Dette gikk støtten til i 2023
Vi fikk til mye i 2023. Det hadde ikke vært mulig uten din støtte. Her er noe av det pengene har gått til.
Tekst: Marius Svaleng Andresen / Karoline Lervik Sandvold / Hanna Norberg
Publisert: 12.01.2024
Hver dag jobber Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at akutt syke og alvorlig skadde skal få raskere og riktigere medisinsk hjelp, uansett hvor i Norge de er.
Bidrag fra våre støttemedlemmer og -bedrifter gjør at vi kan fortsette vårt arbeid innen forskning, utvikling og kompetanseheving for å styrke beredskapen utenfor sykehus.
Her er noe av det vi utrettet i 2023.
116 000 videosamtaler gjennomført
I 2023 ble 116 000 samtaler gjennomført med videoløsningen vi har utviklet.
For å kunne vurdere hvor alvorlig en skade eller sykdom er, kan legevakt og 113-sentraler bruke video i samtale med innringeren. Det gir operatøren et klarere bilde av situasjonen, og kan bidra til at noen slipper å dra til legevakten – mens andre kanskje må skynde seg litt mer enn de trodde.
I fjor ble det gjennomført over 116 000 videosamtaler med vår videoløsning. Video kan understøtte operatørens vurderinger av alvorlighets- og hastegrad, i tillegg til å brukes til å gi råd og veiledning til innringer.
Appen Hjelp 113 Video brukes nå av hele 85 legevaktsentraler og ti 113-sentraler. Løsningen er utviklet av stiftelsen i samarbeid med Helsedirektoratet og Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO). Den er finansiert av innsamlede midler fra våre støttemedlemmer, og kan brukes kostnadsfritt av helsevesenet.
Video i ambulanser
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjort det mulig for ambulansearbeidere å snakke med en lege via videoløsningen SNLA Video. Målet er å gi raskere og riktigere hjelp utenfor sykehus.
Noen ganger kan ambulansepersonell ha behov for å konferere med lege ute på skadestedet. Stiftelsen har derfor utviklet en app som gjør det mulig for ambulansepersonell å sende video direkte til 113-sentralen og utvalgte legevaktsentraler. Da kan disse koble på andre nødvendige ressurser, som for eksempel akuttlege eller luftambulanselege. Det kan være nyttig når viktige medisinske beslutninger skal tas.
Løsningen heter SNLA Video, og er i første omgang installert i alle ambulanser i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Oppdager hjerneslag tidligere
En fersk studie viser at vår nyutviklede diagnose-app gjør at hjerneslag oppdages tidligere. Appen gir helsepersonell utenfor sykehuset tilgang til den samme standardiserte måten å diagnostisere hjerneslag som legen har inne på sykehuset. Det betyr at de kan starte diagnostiseringen allerede i ambulansen.
Data fra appen, i tillegg til en generell symptombeskrivelse, sendes direkte til slaglegen på sykehuset. Med den informasjonen kan de raskt finne ut hva slags behandling som behøves – og hvilket sykehus pasienten skal sendes til. Jo tidligere behandling, desto bedre prognose kan gis pasienten.
Appen kalles eSTROKE og er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Nå skal eSTROKE-metoden innføres i helsetjenesten. I 2023 var Nordlandssykehuset det første helseforetaket som innførte eSTROKE ved alle sine ambulansestasjoner. Flere står for tur!
Norges største prehospitale studie
En annen viktig milepæl i 2023 var at de viktigste funnene i vår hjerneslagstudie ble publisert i tidsskriftet The Lancet Neurology. Dette er et av verdens viktigste medisinske fagtidsskrifter.
Vår hjerneslagstudie er den største prehospitale studien som er gjennomført i Norge, og en av de største slagstudiene. Studien kalles ParaNASPP, som står for Paramedic Norwegian Acute Stroke Prehospital Project.
Den er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo universitetssykehus, og skal være et steg på veien for å få på plass en standardisert prosedyre for vurdering av hjerneslagpasienter.
Satser videre på forskning
For å få en bedre luftambulansetjeneste trenger vi å forske på pasientbehandling, nye prosedyrer, systemer og medikamenter. I 2023 har vi etablert nye professorater, og flere av våre forskere har disputert.
Fire av våre forskere disputerte i 2023. Disse forsvarte sine avhandlinger i fjor:
- Tine Almenning Flaa – om søvn i luftambulansen.
- Dag Ståle Nystøyl – om konsekvensene når luftambulansen ikke kan rykke ut.
- Adrina Kalasho Kuzmiszyn – om hypotermi.
- Karianne Larsen – om behandling av hjerneslag i ambulanse.
I tillegg har vi etablert to nye professorater, ett for Marius Rehn i Oslo og ett for Andreas Krüger i Trondheim. Begge er professorer innenfor det prehospitale medisinske feltet, og begge jobber nå enda mer målrettet med forskning innen fagfeltet.
Slaget om CT i lufta
I samarbeid med et australsk teknologiselskap har vi kommet ett steg videre i arbeidet med å implementere CT-skanner i helikopter, slik at man får muligheten til å diagnostisere hjerneslag der pasienten befinner seg.
En vanlig CT-skanner er både for stor og veier for mye for et vanlig helikopter. Derfor ønsker vi å forminske maskinen, slik at den får plass i legehelikopteret. Dette har aldri vært gjort tidligere.
Prosjektet er en forlengelse av forskningen på slagambulansen, som har pågått siden 2014 og undersøkt hvordan en CT-maskin i en ambulanse kan gi raskere og riktigere hjelp til hjerneslagpasienter.
Mindre vondt uten nålestikk?
Smertelindring er viktig, også utenfor sykehus. Men det kan være utfordrende å stikke med nål ute i felt. Går det an å lindre pasientens smerter på en annen måte?
I en smertelindringsstudie har vi nå inkludert pasienter for å se på alternativer til morfin for å gi lindrende behandling i ambulansen.
Forsøkene går ut på å bruke fentanyl som nesespray og Metoksyfluran som inhaleres med pipe i stedet for å gi morfin via kanyle. Det er mer praktisk i felt, og rent teknisk har forsøket vært en suksess, men er det et godt alternativ?
I studien, kalt PreMeFen, har 270 pasienter vært med på å finne ut av nettopp det, og det jobbes nå på spreng for å ferdigstille arbeidet. I 2024 er det forventet å sette til livs en allerede ferdig planlagt oppfølgingsstudie. Den tar for seg bruk av Methoksyfluran på de samme ambulansestasjonene som brukte pasienter i forsøket.
Mer bærekraftig luftambulanse
Vi samarbeider med Airbus for å finne ut om droner kan brukes i den prehospitale tjenesten!
Airbus leverer helikopter til Norsk Luftambulanse, og jobber nå med å utvikle elektriske droner kalt eVTOL. Sammen ser vi på mulighetene til å bruke en slik modell som legebemannet drone.
Sammen ser vi på mulighetene for om slike droner kan bemannes av lege og eventuelt benyttes i den prehospitale helsetjenesten.
Stadig mer lokal trygghet
Nødetatene kan ikke rykke ut like raskt overalt i landet. Derfor har rundt 8200 nordmenn fått opplæring i akuttbehandling, slik at de som først ankommer skadestedet kan gjennomføre livreddende førstehjelp – og dermed minimere skadeomfanget frem til den profesjonelle hjelpen kommer fram.
I 2023 ble det holdt 50 slike akutthjelperkurs hver måned. Akutthjelperne er som regel brannpersonell, og per i dag har 330 brannstasjoner over hele landet akutthjelpere. Disse er et viktig supplement til den profesjonelle helsetjenesten.
Det er 113-sentralen som kaller dem ut til ulykker og sykdom, og de er dermed den prehospitale redningskjedens forlengede arm.
Her kan du høre vår podkastepisode om akutthjelperne.
Økt samarbeid mellom nødetater
I 2023 markerte vi 25 år med samarbeid på tvers av nødetatene. Siden 1998 har vi holdt rundt 1000 kurs i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid (TAS) for politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten. I 2023 har vi med også satt ny rekord i årlig avholdte kurs.
Med TAS-kurs lærer nødetatene samhandling på tvers av sektorene. Dette sparer livsviktig tid, og kommer pasienten til gode. Stiftelsen Norsk Luftambulanse står bak disse kursene. I tillegg til de vanlige TAS-kursene, har vi gjennomført flere HeliTAS-kurs; tverretatlige akuttmedisinske kurs som inkluderer Stiftelsen Norsk Luftambulanses utviklingshelikopter.
Oppvarming av nedkjølte
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har lenge forsket på hypotermi, altså når kroppen blir farlig nedkjølt – som tilsvarer en kjernetemperatur på under 35 grader. Målet er at forskningen kan bidra til at flere overlever kraftig nedkjøling – og oppvarmingen etterpå.
I 2023 ble to hypotermi-studier gjennomført. Stipendiat Sigurd Mydske testet effekten av ulike former for oppvarming av nedkjølte pasienter. Stipendiat Ane Helland brukte et kuldekammer for å finne ut hvordan man trygt kan forske på nedkjøling av friske, frivillige forsøkspersoner.
Heis: Ett skritt nærmere svaret
I 2023 har vi trent mye på å bruke heis med utviklingshelikopteret vårt. Vi prøver å finne ut om heis kan gjøre luftambulansetjenesten bedre og sikrere nå som stadig flere ferdes – og trenger hjelp – i fjell og ulendt terreng.
Vi ønsker å utfordre de etablerte metodene for å finne ut av hva som tjener våre pasienter best, og neste år kan vi trolig gi klare anbefalinger om hvilke tilkomstmetoder som er mest optimale.
På veien lærer vi mye om alpin flyging, vi har mer samarbeid med andre aktører i redningstjenesten – og vi har også et enda tettere samarbeid mellom stiftelsen og datterselskapet Norsk Luftambulanse Helikopter.
Nye «luftveier»: Fem nye ruter
I 2023 ble det laget fem nye GPS-ruter for at legehelikoptrene kan «fly i blinde». I Rindal, Bergen, Torpomoen, Notodden og Vega har såkalte PinS-ruter blitt opprettet, og disse lager usynlige «veier» i luften som helikoptrene automatisk kan fly etter – selv når det er dårlig sikt, tåke og lavt skydekke. PinS står for Points in Space.
I tillegg har tre utflygningsprosedyrer med samme prinsipp blitt etablert, henholdsvis på basene i Kirkenes, Ålesund og Dombås. Basene har gjerne ut- og innflygingsprosedyrer, som luftambulansen følger når de lander og tar av i dårlig sikt.
Samtidig har tilkomsten til blant annet Harstad og Vesterålen også blitt forbedret. Totalt har Stiftelsen Norsk Luftambulanse designet 97 PinS-prosedyrer, der 92 er i drift, samt 22 avgangsprosedyrer.
Rekordmange værkameraer
Nå er 170 værkamerastasjoner med til sammen 434 kameraer plassert rundt omkring i vårt langstrakte land. Disse er avgjørende for helikoptermannskapene, som bruker kameraene for å kartlegge værforholdene når de kalles ut på oppdrag.
Værdataene viser om det er trygt å fly helikopter, hvilken rute de bør velge, og hva de kan vente seg av vær på strekningen de skal fly.
Hvert kvarter overføres nye bilder til våre servere, og annethvert minutt sendes informasjon om lufttrykk og temperatur. Alle landets baser har denne informasjonen tilgjengelig, både via storskjerm og app.
I tillegg har blant annet politiet, Forsvarets 330-skvadron, Kystvakten og Hovedredningssentralen tilgang til tjenesten.
Nytt i 2023 er at vi også utforsker om «selvgående» værkameraer kan fungere. Disse monteres på en mast og drives av solceller. Tanken er at disse kan plasseres ut nøyaktig der man ønsker, og på steder der det før var umulig (på grunn av behovet for strøm).
Kurser helsepersonell
I fjor ble den årlige KIA-konferansen avholdt. Dette er en fagkonferanse som samlet over 140 instruktører som er tilknyttet et kurskonsept hos stiftelsen.
Disse instruktørene kommer blant annet fra Forsvaret, akuttmottakene (leger og sykepleiere), ambulansetjenester i hele Norge og universitetene som utdanner paramedisinere (ambulansepersonell).
Kursene går ut på at alle pasienter skal få riktig behandling og diagnostisering – uansett hvor og når en akutt situasjon oppstår.
Tusen takk for at du støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse!
