Skip to main content
Adrina Kalasho Kuzmiszyn, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, holder en pipett i laboratoriet på Universitetet i Tromsø.

Varmt hjerte for kalde hjerter

Mange personer som blir kraftig nedkjølt overlever ikke oppvarmingen etterpå, fordi hjertet svikter. Adrina Kalasho Kuzmiszyn leter i bittesmå celler etter svar på hvordan vi kan forhindre det.

Tekst: Vibeke Buan / Foto: Jon Tonning

Publisert: 11.03.2022 – Sist oppdatert: 11.03.2022

– Vi må være helt presise. De minste pipettene inneholder 3 mikroliter, altså tre milliondeler av en liter, forklarer Adrina Kalasho Kuzmiszyn, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hun står i laboratoriet på Universitetet i Tromsø, et steinkast fra universitetssykehuset, der hun jobber som anestesilege ved operasjons- og intensivklinikken. Kuzmiszyn og kollegene i forskningsgruppen er i gang med nye runder med forsøk. Sammen prøver de å finne svar på det som fortsatt er en medisinsk gåte:

Hvilke medisiner kan hjelpe hjertet når kroppen skal varmes opp etter nedkjøling og hjertesvikt? 

Cellene går i dvale

Når kroppen blir for kald oppstår det som på fagspråket kalles hypotermi, eller nedkjøling. En person er hypoterm når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 °C. Kraftig nedkjøling er en velkjent dødsårsak i Norge. Det kan handle om turgåere som er blitt skadet på fjellet om vinteren, fiskere som har falt i havet eller mennesker som er blitt nedkjølt etter en trafikkulykke.

Men kraftig nedkjøling av kroppen tar ikke bare liv, det er også med å redde liv. 

Lege og stipendiat Adrina Kalasho Kuzmiszyn (f.v.), avdelingsingeniør Natalia Smaglyukova, Anders Lund Selli, som er forskerlinjestudent i medisin og Timofey Kondratyev, senioringeniør og lege med doktorgrad.
Lagarbeid: Fire av de som er med i forskningsgruppen på laboratoriet: Lege og stipendiat Adrina Kalasho Kuzmiszyn (f.v.), avdelingsingeniør Natalia Smaglyukova, Anders Lund Selli, som er forskerlinjestudent i medisin og Timofey Kondratyev, senioringeniør og lege med doktorgrad.

Når menneskets kjernetemperatur faller, går kroppens celler inn i en slags dvale. Kalde celler har tregere forbrenning, derfor trenger de mindre tilførsel av oksygen. Når et hjerte slutter å slå, stopper oksygentilførselen til hjernen. Det er alltid kritisk, men hjernen kan reddes av kulden. Det finnes eksempler på hypoterme mennesker som har overlevd opp mot syv timer hjertestans uten å bli hjerneskadet. 

Hjertet svikter

Vi har altså kunnskap om kuldens livsbevarende funksjon, men det er fortsatt mye vi ikke vet om behandlingen av mennesker som er nedkjølte. Mellom 30 og 40 prosent av personer som har blitt kraftig nedkjølt, overlever ikke oppvarmingen.

– Den vanligste årsaken til at de dør, er hjertesvikt: Hjertet får problemer med å pumpe ut nok blod til kroppens organer når kroppen blir varm igjen, forklarer Kuzmiszyn.

Derfor prøver hun og kollegene å finne ut om det er spesifikke medisiner – medisiner som allerede brukes på sykehus  – som kan hjelpe hjertet med å komme i gang. Og for å finne svar på dette studerer de hvordan medisinene virker på menneskeceller fra blodprøver som blodgivere har gitt til forskning.

Tester medisiner i kulde

– Vi tester seks legemidler, og ser på hvor god effekt de har ved lav temperatur. Vi ser blant annet på om de kommer inn i cellene hvis det er kaldt, og hvordan de fungerer i kulde, sier Kuzmiszyn.

På lang sikt er det et poeng å finne ut nøyaktig hvilken temperatur medisinene virker på. Hvis det for eksempel viser seg at en medisin har lavere effekt ved en viss temperatur, kan dosen økes. Det kan ha noe å si også utenfor sykehus:

– Ofte er en luftambulanselege den første i helsevesenet som møter en nedkjølt pasient. Hvis legen da vet at en medisin har effekt ved en viss temperatur, kan vi gi medisin allerede i helikopteret, i riktig dose – eller vi kan vente med behandling, hvis det er best. 

Adrina Kalasho Kuzmiszyn og Anders Lund Selli jobber sammen i laboratoriet i Tromsø
Forsker: Adrina Kalasho Kuzmiszyn og Anders Lund Selli jobber sammen i laboratoriet i Tromsø.

Viagra som hjertemedisin

Noen svar har forskningsgruppen funnet allerede. De har studert måten legemiddelet sildenafil – bedre kjent som Viagra – virker på menneskeceller, for å se om det er mulig å gi dette middelet når kroppstemperaturen blir kraftig redusert. Sildenafil ble nemlig opprinnelig utviklet som en hjertemedisin.

– Vi fant ut at sildenafil og et medikament som heter vardenafil virker ved temperaturer helt ned til 20 grader. Disse legemidlene utvider blodårene, slik at det blir lettere for hjertet å pumpe. Kanskje kan disse funnene bli viktige for oppvarming av pasienter med alvorlig nedsatt kroppstemperatur, sier Anders Lund Selli.

Han er forskerlinjestudent i medisin, og jobber tett sammen med Kuzmiszyn i forskningsgruppen.

Kalde forhold. Mellom 30-40 prosent av kraftig nedkjølte personer overlever ikke oppvarmingen. Her trener (f.v.) redningsmann Åge Kirkestuen, anestesilege Per Bredmose og pilot Geir Arne Mathiesen på håndtering av pasienter i kalde omgivelser.

Bidra til at flere overlever

Men alle som forsker, vet at forskning tar tid. Fra resultater i et laboratorium er det en lang vei å gå før det kan bli aktuelt å gi medikamenter til nedkjølte pasienter. Det må mer forskning til for å finne ut mer om hvilke medisiner som kan brukes, for å fastslå hva som er trygt og hva som virker.

– Målet er at forskningen vår kan bidra til at vi kan bruke medisinene i pasientbehandling i fremtiden, og at flere kan overleve oppvarming etter kraftig nedkjøling, sier Adrina Kalasho Kuzmiszyn.

Relaterte saker: