Akuttjournalen
En fagpodkast for den profesjonelle redningskjeden
I denne podkasten snakker fagfolk til fagfolk med ett felles mål: Sammen skal vi bli enda bedre, og redde enda flere liv.
Når akutt skade og sykdom oppstår, er det avgjørende at pasienten får rask og riktig hjelp. I over 40 år har Stiftelsen Norsk Luftambulanse fremmet avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten i tett samarbeid med hele den profesjonelle redningstjenesten. Økt kunnskap og riktig kompetanse er viktig i alle ledd.
Lytt til episodene der du hører på podkast
Sesong 4
Episode 4 – Transport av nyfødte
Å fly de aller minste pasientene er blant de mest krevende oppdragene luftambulansen har. Mange av spedbarna som er alvorlig syke, er ofte i kuvøse, og må ha nøye oppfølging og behandling under transporten. Når de i tillegg er ekstra følsomme for ytre påvirkninger, hvordan skal de transporteres på en mest mulig skånsom måte?
Om denne episoden
I denne episoden forteller Tone Solvik-Olsen og Marit Bekkevold blant annet om hvordan vi skal forstå denne pasientgruppen, hvilke faktorer som påvirker barnas helse negativt under transport og forhold man må tenke på når man skal sikre at transporten skjer på en tryggest mulig måte.
Begge er involvert i forskning på transport av nyfødte og for tidlig fødte barn gjennom forskningsprosjektet NEOTRANS, et forskningsprogram som har som overordnet mål å sikre best mulig kvalitet på transport av kritisk syke
Gjestene våre
Tone Solvik-Olsen er barnelege og jobber med nyfødtmedisin i Norge.
Marit Bekkevold er overlege i anestesiologi og luftambulanselege på Lørenskogbasen.
Nyfødte barn, og spesielt premature barn er svært sårbare pasienter som har umodne organsystemer og fysiologiske mekanismer for å håndtere stresset. I tillegg kan flere av disse pasientene har underliggende sykdommer som gjør at transporten blir krevende.
Sesong 4
Episode 3 – Elveredning
Drukningsstatistikken for 2024 viser at fall fra land er fortsatt en betydelig årsak til drukningsulykker i Norge. Men å redde noen opp fra en elv kan fort bli noe av det mest krevende man må stå i som redningspersonell. Det krever både kunnskap, styrke og utholdenhet. Så hvordan jobber man på et krevende skadested hvor fokus på høyrisiko og innsatsmetoder, sikkerhetsforståelse og ledelse er essensielt?
Om denne episoden
I denne episoden snakker vi blant annet om hvordan du skal forstå elva, hvor lett det er å feilbedømme farene og hvordan du kan kommunisere best mulig. Du vil få høre at du må tenke stort, for oppdaget kan fort bli helt annerledes enn du først hadde sett for deg. Det er store krefter du må jobbe mot og derfor må du ta med deg alle trumfkortene du har på basen.
Gjestene våre
Torstein Sande, redningsmann i 330 skvadronen i Florø
Eirik Iversen, Instruktør og redningsmann i Norsk Luftambulanse Helikopter
Begge har lang fartstid i redningskjeden og vil i denne episoden hjelpe deg til å forstå hvordan du kan håndtere det komplekse og risikofylte med vann i bevegelse, når viljen til å redde liv er veldig stor.
Episode 2 – Bruk av KI i bildediagnostikk
Antallet pasienter som blir vurdert med bildediagnostikk i Norge er betydelig, og i følge tall fra Folkehelseinstituttet er bildediagnostikken en vanlig del av diagnostisering i flere spesialistområder. I Vestre Viken har de gått litt lenger enn alle andre og koblet kunstig intelligens til røntgenanalyse. I løpet av et år med KI-løsningen i bruk har man vurdert 31 000 pasientbilder og frigjort ca. 5500 legekonsultasjoner.
Er det utfordringer i bruk av kunstig intelligens i pasientbehandlingen, og hvordan bygger man tillit til en teknologi som skal ta avgjørelser av vesentlig betydning?
I denne episoden snakker vi om hvordan KI er med å forenkler hverdagen og arbeidet med å tolke og forstå røntgenbilder, hvilke erfaringer man har opparbeidet seg i Vestre Viken med bruk av KI, og om veien videre. Vi skal også komme innom hvordan helseforetaket har blitt en spydspiss innen bruk av KI og arbeidet med å hjelpe andre sykehus i å ta i bruk kunstig intelligens.
Gjestene våre i denne episoden:
Elisabeth Askimdal Hersvik: Implementeringsleder KI ved Klinikk for medisinsk diagnostikk
Line Tveiten: Radiograf og Implementeringsleder KI ved Klinikk for medisinsk diagnostikk
Nyhetsbrev
Hold deg oppdatert om episodene våre og når vi slipper nye. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Fotokreditering: Vestre Vike HF
Episode 1 – Evalueringsrapporten etter leteaksjon i Lindesnes
Tirsdag 17. oktober 2023 ble 7 år gamle Torjus Seland funnet omkommet, etter å ha vært savnet i to dager i Lindesnes kommune. Hvorfor ble ikke gutten funnet når 1500 mennesker var ute å lette etter han? I dag skal vi snakke om hvordan redningskjeden jobbet disse to dagene og hva som er lærdommen fra en av de mest komplekse leteaksjonene i senere tid.
Om episoden
Aksjonen involverte et bredt spekter av ressurser, inkludert nødetater, frivillige redningsorganisasjoner, luftressurser og uorganiserte frivillige. Agder politidistrikt anmodet i etterkant Hovedredningssentralen om å evaluere leteaksjonen. Formålet med evalueringen er å bidra til å forbedre redningstjenestens evne til å håndtere lignende situasjoner i fremtiden ved å identifisere læringspunkter og behov for endringer i systemperspektiv, leser vi i sammendraget av evalueringsrapporten, som kom i sommer.
Leteaksjonen etter Torjus var både omfattende og kompleks. Rundt 300 profesjonelle frivillige, og anslagsvis 1200-1500 uorganiserte frivillige var involvert i søket etter syvåringen og la ned over 7000 timer i søk over de to døgnene leteaksjonen varte. Søkstimer fra de uorganiserte frivillige og nødetatene kommer i tillegg. På det meste var det fire helikoptre og opp mot åtte droner i lufta samtidig.
I denne episoden snakker vi med personer som var sentrale både under, og i forbindelse med evalueringsarbeidet, om hensikten med evalueringsrapporten, hvilke læringspunkter den avdekket og hvordan disse skal forankres inn i hverdagen til alle som har sitt virke i redningskjeden.
Gjestene våre i denne episoden:
Kjetil Lussand er avdelingsdirektør ved Hovedredningssentralen – Sør, og har vært sentral i arbeidet med evalueringsrapporten.
Vidar Arnesen er stabssjef i Agder politi og organiserte politiressursene under selve leteaksjonen, og har vært sentral i arbeidet med evalueringsrapporten.
Per Kristian Askland er beredskapsansvarlig i Norske Redningshunder Agder, og satt i ILKO under leteaksjonen og koordinerte hunderessursene som ble bruk i søk etter Torjus.
Tidligere sesonger av Akuttjournalen
Akuttjournalen sesong 3
Akuttjournalen sesong 3
Episode 1: Søk og redning: Snøskredulykke
Denne episoden inngår i en serie vi har kalt Søk og redning, hvor vi skal fokusere på arbeidet som skjer i lufta og på bakken i forbindelse med en redningsaksjon.
Akuttjournalen sesong 3
Episode 2: Sepsis hos barn
Sepsis er en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp der det virkelig haster å bli diagnostisert og behandlet.
Akuttjournalen sesong 3
Episode 3 – Søk og redning: KI som beslutningsstøtte
I dag skal det handle om Kunstig intelligens (KI), en evne datamaskiner og systemer har til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens.
Akuttjournalen sesong 3
Episode 4: Live fra ULENDT: Pasientens mayday
I vel 50 år har profesjonelle og frivillige aktører i redningstjenesten rykket ut når mennesker trenger hjelp, og det står om liv og død. Men hvor god er tjenesten blitt på alle disse årene, og hvor godt lykkes vi med pasientens mayday når ulike aktører skal prøve å samhandle og samvirke?
Akuttjournalen sesong 3
Episode 5: Søk og redning: Bruk av ubemannede fartøy
Å bruke droner i søk og redningsaksjoner har blitt mer og mer vanlig, og med stor suksess. Men hvilken nytte kan dronene gi utover å søke etter savnede mennesker, og hvilke utfordringer får resten av redningstjenesten når stadig flere droner fyller luftrommet over et skadested.
Akuttjournalen sesong 3
Episode 6 – Bonusepisode: NARG – Norske alpine redningsgruppe
Når en ulykke inntreffer i bratt og ulendt terreng blir ofte NARG brukt for å klare og hente ut den forulykkede. Hvordan jobber de på skadestedet med egensikkerhet og pasientsikkerhet, og hvilken funksjon fyller de i den profesjonelle redningskjeden som en frivillig organisasjon?
Akuttjournalen sesong 3
Episode 7 – Den viktige samtalen
Defusing er en kortvarig støttesamtale som gjennomføres kort tid etter en traumatisk hendelse. Hvorfor er denne samtalen så viktig utover å få hjelp til å stabilisere følelsene, og hvem skal man ta samtalen med?
Akuttjournalen sesong 3
Episode 8 – Tilkomst til pasient
Omfanget av bratt friluftsliv og turisme i fri natur har økt eksponentielt de siste ti årene. Norsk Luftambulanse leter etter mer effektive måter å hente pasienter som befinner seg på steder helikopteret ikke kan lande. Kan heis være nyttig?
Akuttjournalen sesong 3
Episode 9 – PreViS – Prehospital Video i Samhandling
I vel 5 år har ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet testet og utviklet mobile videoløsninger som verktøy til beslutningsstøtte i prehospitalt arbeid. Har løsningene gitt en bedre pasientopplevelse og en mer robust beredskap, og hvor nyttig er bildeinformasjon som blir levert fra hodekamera og ambulansen?
Akuttjournalen sesong 3
Episode 10 – Bruk av blod
Blod er noe av det mest verdifulle man har i kroppen. Ved en alvorlig ulykke er blødning og blødningssjokk en av de viktigste dødsårsakene blant yngre pasienter. Hva har historien lært oss om bruk av blod, og hvilken nytte har vi i den akuttmedisinske kjeden av vandrende blodbanker?
Akuttjournalen sesong 3
Episode 11 – Urban søk og redning
Når ulykker skjer i menneskeskapte konstruksjoner står redningspersonell ovenfor noe av det mest komplekse de kan møte på jobb. Hvordan skal man forstå situasjonen man skal løse og farene som truer? Og hvordan samarbeider man best mulig når oppdraget krever kreativ tenkning utenfor boksen?
Akuttjournalen sesong 2
Akuttjournalen sesong 2
Episode 1 – Å fly i blinde
De fleste pasienter tar det som en selvfølge at luftambulansen kommer når behovet er der, men rundt hvert tiende legehelikopteroppdrag blir avlyst eller avbrutt på grunn av dårlig vær. I denne episoden spør vi hvorfor norsk luftfart har bedre navigasjonssystemer for dem som skal på sydentur med fly, enn for dem som trenger livreddende behandling og må med helikopter til et sykehus.
Akuttjournalen sesong 2
Episode 2 – Egensikkerhet for helsepersonell
Egensikkerhet for helsepersonell er et viktig og høyst relevant tema i en hverdag hvor stadig flere blir utsatt for vold og trusler. I denne episoden spør vi blant annet: Skal egensikkerhet komme foran helsehjelp, og hvordan sikre man seg mest mulig for at egensikkerheten blir best mulig?
Akuttjournalen sesong 2
Episode 3 – Prehospital CT – Slagambulanse og CT i helikopter
Når en person får hjerneslag handler det om minutter. I dag er det vanlig at diagnostisering og behandling gjøres inne på sykehus. Finnes det nye løsninger, som om å flytte CT-maskinen ut i den prehospitale tjenesten, i ambulansen og luftambulansen, for å stille diagnose og gi behandling der hvor pasienten er? Og hvor nærme er vi å få det til?
Akuttjournalen sesong 2
Episode 4 – TAS – 25 år med samhandling
I over 25 år har nødetatene trent på samhandling, og denne sommeren har samarbeidet på tvers av ulike sektorer blitt satt på tidenes prøve. Men har vi kommet så veldig mye lenger på alle disse årene, når en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt må styrkes?
Akuttjournalen sesong 2
Episode 5 – Hjerneslagstudien ParaNASPP og prehospital NIHSS
Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille en slagdiagnose og starte behandling så tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig. Kan et opplæringsprogram og en mobilapp gjøre det mulig for ambulansepersonell å undersøke hjerneslagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker; slagskalaen NIHSS? Og hva betyr det for pasientene?
Akuttjournalen sesong 2
Episode 6 – Hvordan organisere fremtidens akuttmedisinske kjede
Den norske befolkningen har høy tillit til at man får kompetent og rask hjelp når man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer også i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den møter behovene i befolkningen også i fremtiden?
Akuttjournalen sesong 1
Akuttjournalen sesong 1
Episode 1 – Hvordan skal vi varme opp nedkjølte pasienter utenfor sykehus?
Hypotermi er en farlig tilstand, og hvis det oppstår i kombinasjon med alvorlig skade kan hypotermi også være dødelig. Hvordan skal vi på best mulig måte varme opp nedkjølte pasienter utenfor sykehus?
Akuttjournalen sesong 1
Episode 2 – Traume hos eldre
Bare 70 prosent av eldre med en alvorlig skade møtes av et traumeteam på akuttmottaket, mens for yngre pasienter er tallet 90 prosent. Hvorfor skal man tenke traume i møte med eldre alvorlig skadde pasienter?
Akuttjournalen sesong 1
Episode 3 – Anestesibemannet legebil
Den kalles for en luftambulanse på hjul og er spesialtilpasset for å gi nødvendig spisskompetanse og legefaglig besluttningsstøtte. Hvilke områder i den prehospitale tjenesten er det legebilen fyller, som luftambulansen og ambulansene ikke tar hånd om?
Akuttjournalen sesong 1
Episode 4 – MOA – Medisinsk operativ arbeidsflyt
Når prehospital legebemannet ressurs ankommer en ulykke forventer folk på mange måter at den beste kompetansen er på plass. Men hvordan jobber man mest mulig effektivt når man er ute på et oppdrag?
Akuttjournalen sesong 1
Episode 5 – Akutthjelperne – redningstjenestens forlengede arm
I denne episoden er vi med på en kurssamling i Kirkenes. For første gang deltar operatører og koordinatorer fra alle de tre nødsentralene, for å lære mer om ordningen og bedre forstå hvilken kunnskap akutthjelperne faktisk besitter og hvilken ressurs de utgjør.
Akuttjournalen sesong 1
Episode 6 – PreMeFen-studien og smertebehandling i ambulanse
Smertebehandling er like viktig utenfor sykehus som inne på sykehuset, men kan være vanskelig å gi ute i felt. Er det nye måter å gjøre dette på? I PreMeFen-studien skal forskerne prøve å finne svar på dette.
Akuttjournalen sesong 1
Episode 7 – Videoløsning hos nødsentralene
I tre år har 83 legevaktsentraler og 10 AMK-sentraler over hele landet brukt video i møte med innringer. Hva har de vel 160 000 videosamtalene fått å si for kvaliteten på samtalene og arbeidet til operatørene?
