Skip to main content
Utviklingshelikopteret flyr i vinterlandskap

Dette gikk din støtte til i 2021

Uten ditt bidrag hadde vi ikke kunnet jobbe videre med forskning og utvikling av den statlige luftambulanse­tjenesten. Tusen takk for at du er med på å redde liv. Her er noe av det støtten har gått til:

Tekst: Marius Svaleng Andresen

Camp Torpomoen – kompetanseheving for piloter, redningsmenn og leger

Leger, piloter og redningsmenn øvde på underhengende operasjoner i ulendt terreng sammen med frivillige klatrere på Camp Torpomoen

176 leger, redningsmenn, piloter og frivillige klatrere trente uforstyrret sammen på Camp Torpomoen på Ål i Hallingdal. Campen gir luftambulansetjenesten mulighet til å øve uavbrutt på kompliserte operasjoner. Det er et tillegg til de øvelsene som normalt foregår på basene. Et viktig tema i år var underhengende operasjoner i vanskelig terreng. Derfor ble også frivillige fra Norske alpine redningsgrupper med på treningen, slik at alle fikk øvd på både samarbeid og standardisering av redningsarbeidet.

Leger, piloter og redningsmenn møttes for kompetanseheving, erfaringsutveksling og felles trening på Camp Torpomoen. I år trente de blant annet sammen med frivillige klatrere i Norske Alpine Redningsgrupper. Utveksling av erfaringer og kunnskap på tvers av fagfelt og geografi var målet.

Øvelsen kommer i tillegg til treningen som er kontraktfestet mellom staten og Norsk Luftambulanse Helikopter. Det er mulig takket være våre støttemedlemmer, deltakere, instruktører, markører, stab, eller deg som tilhører en støttebedrift.

Les mer om campen her: Stadig høyere andel rednings­oppdrag

Utvikling av videoløsning

Ser video gjennom hjelp 113

50 000 gjennomførte videosamtaler har gitt 113- og legevaktsentraler en ny sans å spille på i telefonsamtaler med pasienter. Det betyr at fagpersonell ikke lenger trenger å ta avgjørelser basert kun på hva de hører, men også på hva de ser. Video aktiveres via innringers telefon, og overføres direkte fra mobilkameraet til sentralene. 60 legevakt- og 113-sentraler i Norge bruker nå løsningen.

Innringer blir bedt om å gi samtykke til at operatøren på 113-sentralen kan kontrollere og bruke videokameraet på mobilen din. Dette skjer samtidig som du snakker med dem. Deretter får du en tekstmelding som ber deg om å godkjenne at video benyttes. Operatøren og eventuelt AMK-legen kan da se alt som foregår.

Videoløsningen er også implementert i «Hjelp 113»-appen.

Prosjektet «Videooverføring til AMK- og legevaktsentraler» skjer i tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv».

Les mer: Ser hva som skjer

Nesten 2 millioner har lastet ned Hjelp 113-appen

Mann ser på Hjelp 113-appen på telefonen sin. Appen gir nødetatene din posisjon når uhellet er ute.

Nesten 2 millioner nedlastinger av appen «Hjelp 113». Vår gratisapp deler din nøyaktige posisjon med nødetatene når du ringer 113, 112, 110 eller legevakten gjennom appen. Slik kan de finne deg raskere når uhellet er ute. Den gir også en oversikt over hjertestartere i nærheten. I tillegg har appen en løsning for at legevakt- og 113-sentralene kan ringe deg via video for å få bedre oversikt over skadeomfanget.

Med nøyaktige koordinater vet nødetatene akkurat hvor de skal dra for å gi deg raskest mulig hjelp. Ringer man via appen kan man med trygghet vite at nødsentralene mottar posisjonen din. Dette uavhengig av AML-posisjonering og andre måter å finne din lokasjon på.

«Hjelp 113» er gratis å laste ned og bruke.

Les mer om appen her: Hjelp 113

1208 nye akutthjelpere

Fire brannmenn i uniform gjør seg klare til å rykke ut som akutthjelpere.

1208 nye akutthjelpere har blitt utdannet gjennom 116 grunnkurs. Samtidig har 396 re-treningskurs for 2618 deltakere blitt gjennomført. Majoriteten av kursdeltakerne er brannmenn. I mindre byer og tettsteder er de ofte de som ankommer pasienten aller først. Akutthjelpere skal være et supplement til helsetjenesten. Det er derfor viktig at akutthjelperne har kunnskapen som skal til for å utøve livreddende førstehjelp.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har siden 2010 kurset lokale brannfolk i hele landet. Disse får opplæring i akutt nødhjelp på skadested eller hos alvorlig syke pasienter. Akutthjelpere kalles ut dersom ambulansen er mer enn 20 minutter unna, som da Kåre fikk hjertestans og ble reddet av sin egen bror.

Utdanning av akutthjelpere gjøres på oppdrag for Helsedirektoratet, som en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv».

Les mer her: Akutthjelpere

81 GPS-ruter i bruk

Illustrasjon av GPS-flyging i mørket.

81 GPS-ruter er i bruk. Såkalte PinS-ruter benytter satellittbasert navigasjon. Slik kan legehelikoptrene fly til sykehus og andre landingsplasser ved hjelp av instrumenter. Det prisvinnende systemet lar helikoptrene fly lavere. Det reduserer også sjansen for at helikopteret må snu på grunn av uforutsigbare værforhold.

Satellittbaserte innflygningsruter gjør det mulig for legehelikopteret å instrumentfly inn til sykehus, baser og lokalsamfunn i lavt skydekke og dårlig sikt.

Dette er standard teknologi for rutefly som kun beveger seg mellom flyplasser, men revolusjonerende for legehelikoptre som i praksis flyr og lander overalt.

Løsningen har tidligere blitt tildelt pris.

Les mer her: Kommer frem i dårlig sikt med instrumentflygning

Enda flere værkamerastasjoner

Det første værkameraet som ble satt opp, på en låvevegg på Stavn i Hallingdal

141 aktive værkamerastasjoner, med til sammen 350 kameraer, følger med på været og overvåker værforholdene fra Berlevåg på 71° nord til Kristiansand på 58° i sør. Kameraene sender hver dag omtrent 35 000 bilder fra hele landet til legehelikopterbasene. Disse er til stor hjelp når mannskapet skal avgjøre om det er trygt å fly og hvilken rute som er best i de gjeldende værforhold. Værstasjonene forbedres kontinuerlig. Rundt 10-15 stasjoner er til enhver tid under arbeid.

En værkamerastasjon er en avansert fotoboks. Den inneholder to eller tre kameraer vendt i forskjellige himmelretninger. Hvert kvarter tar disse kameraene bilder som sendes til alle luftambulansebasene i landet. Crewene kan også se disse på nettbrett eller smarttelefon. Sensorer i værkamerastasjonen gir informasjon om temperatur, skyhøyde og lufttrykk. Denne informasjonen oppdateres i systemet annethvert minutt.

Værkameraene gjør det lettere for pilotene å avgjøre hvor det er forsvarlig å fly, samt planlegge raskeste rute til pasienten. Det gjør flyturen tryggere, og bidrar til at pasienten kan få hjelpen den trenger så fort som mulig.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har tidligere fått Luftfartstilsynets sikkerhetspris for værkamerasystemet.

Les mer her: Værkameraene viser været langs flyruten

30 stipendiater og 19 forskere jobber for en enda bedre luftambulansetjeneste

Ingrid Nygren Rognes forsker på høyenergiskader, en av hovedårsakene til at unge mennesker dør og får varige mén. Her er hun på Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål.

30 stipendiater og 19 forskere jobber for å finne de beste løsningene for framtidens luftambulanse. I tett samarbeid med helseforetak og universiteter over hele landet forsker vi på pasientbehandling, nye prosedyrer, systemer og medikamenter. 2021 var også året for en ny stor milepæl innen forskningen vår. Det er nå vitenskapelig bevist at slagambulansen i Østfold har spart livsviktig tid for pasienter med hjerneslag: Fire ganger så mange får behandling innen en time.

I året som har gått har vi også satt i gang to store kliniske studier: smertebehandling i ambulanse og uventet hjertestans utenfor sykehus.

Det har aldri tidligere vært så mange forskere ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Og for første gang har vi norsk dokumentasjon på nytteverdien av slagambulansen – sju år etter at den begynte å rulle i Østfold, med CT-skanner og trombolysebehandling om bord.

I juli ble siste flik av data innsamlet i et forskningsprosjekt hvor man har brukt en app til å diagnostisere hjerneslag. Personell ved fem ambulansestasjoner i Oslo har tatt i bruk appen, som er spesialutviklet av stiftelsen. Kan det gi mulighet for å stille hjerneslagdiagnose allerede ute i ambulansen – og dermed spare tid til innleggelse?

Samtidig har to store studier startet i år: PreMeFen-studien, hvor det forskes på nye måter å gi smertebehandling i ambulansetjenesten, og et studie som skal undersøke om flere kan overleve hjertestans utenfor sykehus.

Les mer her: Vår forskning

Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid

Lege og redningsmann evakuerer pasient fra bilvrak under øvelse i hurtigfrigjøring. Blir vurdert av øvelsesleder.

500 personer fra politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten har vært på kurs for å jobbe mer effektivt sammen under krevende forhold på skadestedet. Kurset kalles Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid (TAS). Totalt har cirka 29 000 ansatte i nødetatene deltatt på kurset siden oppstarten i 1998.

I over 20 år har Stiftelsen Norsk Luftambulanse arrangert kurs i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid for redningspersonell i Norge. Ansatte fra brannvesen, politi og ambulansetjenesten samles på kurs. Her utfordres de med ulike scenarioer og øvelser.

Målet med TAS-kursene er å få en felles situasjonsforståelse når akutte skader skjer. Dette skal spare tid som er livsviktig for pasienten.

100 kurs i undersøkelse av pasienter for leger, sykepleiere og ambulansearbeidere

En del av kursopplegget PHTLS/AMLS, hvor målet er å standardisere pasientundersøkelsen for leger, sykepleiere, ambulansearbeidere og andre som jobber innen akuttmedisin utenfor sykehus

100 kurs i undersøkelse av pasienter har blitt avholdt for leger, sykepleiere, ambulansearbeidere og andre som jobber innen akuttmedisin utenfor sykehus. Deltakerne er ansatte i helseforetak, Forsvaret, akuttmottak og 113-sentraler. Målet er å standardisere pasientundersøkelsen for å sikre gode, faglige vurderinger, og finne ut om tilstanden er kritisk eller ikke. Kursene avholdes i tett samarbeid med landets helseforetak.

Ønsker du å bidra med en ekstra gave?