Stiftelsen Norsk luftambulanse

Årsrapport 2020: Utvikling og beredskap

Et tett samarbeid med luftambulansemannskapene er en forutsetning for vårt arbeid med å utvikle luftambulansetjenesten: Legene, redningsmennene og pilotene vet hvor skoen trykker, hva som kan bli bedre for pasienten og hva som i verste fall hindrer at hjelpen kommer frem i tide. I samarbeid med dem oppdager vi forbedringspotensialer og løsninger vi kan jobbe for å skape. Derfor eier vi legehelikopterselskapet Norsk Luftambulanse AS, som leverer luftambulansetjenesten ved alle helseforetakenes 13 legehelikopterbaser. I samråd med deres mannskap igangsetter vi små og store prosjekter som bidrar til at pasientene får bedre og raskere hjelp. a

Flytekniske systemer

Rundt ett av ti legehelikopteroppdrag blir avvist eller avbrutt på grunn av dårlig vær. Det utgjør ca 700 potensielt livreddende oppdrag i året; 700 eller flere syke og skadde som ikke får hjelpen 113-sentralen mener de trenger. Derfor har vi utviklet et banebrytende og omfattende system for forhåndsdefinerte flyruter og værkamerastasjoner som muliggjør raskere og flere oppdrag. For å spare ytterligere, livsviktig tid for pasienten, utvikler vi nå løsninger med kunstig intelligens som skal bistå piloter på oppdrag.

Mens værkamerastasjonene HEMS Weather (WX) gir legehelikoptre oppdatert informasjon om vær og hindringer, gir navigasjonssystemet Point-In-Space (PINS) trygge, forhåndsdefinerte flyruter gjennom dårlig vær og sikt til og fra lokalsamfunn og sykehus. Den kunstige intelligensen Oppdragsassistenten skal ta oss enda et skritt videre.

Foto: Rolf Magnus W. Sæther

Værkamera-systemet

Siden lanseringen i 2013 har HEMS WX gitt piloter tilgang på sanntidsinformasjon om lokal sikt, temperatur, skydekke, omgivelser og midlertidige hindringer når de skal planlegge et oppdrag. Systemet henter informasjon fra et stort nettverk av egne værkamerastasjoner,  flyplasser og ordinære værmeldinger og tilbyr et samlet bilde av dette fra en lang rekke potensielle flyruter og destinasjoner. Ved utgangen av 2020 hadde Stiftelsen Norsk Luftambulanse satt opp 137 værkamerastasjoner og 27 helipad-kameraer over hele landet. 30 av dem ble opprettet dette året. Systemet tok 11 millioner bilder som er tilgjengeliggjort ikke bare for legehelikoptertjenesten, men også hovedredningssentralene, politiet, forsvaret, Meteorologisk Institutt og Avinor, som totalt sett benyttet seg av bildene 23 millioner ganger i 2020. 

Foto: Frederik Naumann

Punktbasert flygning

Med sine forhåndsdefinerte flyruter til og fra lokalsamfunn og sykehus, gir det toppmoderne navigasjonssystemet Point-In-Space (PINS) mulighet til å fly sikkert gjennom værforhold som tidligere ville stukket kjepper i hjulene for å gjennomføre et legehelikopteroppdrag. Navigasjonssystemet gjør det mulig å fly i dårlig sikt eller til og med i blinde, eksempelvis gjennom tåke og lavt skydekke, og så lavt som 60 meter over bakken, hvilket reduserer risikoen for farlig ising på rotorbladene.  Både når flyrutene etableres og brukes, baserer PINS seg på to sett med satellitter; GPS og EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay System), hvilket gir økt presisjon og sikkerhet. I 2020 ferdigstilte vi åtte  nye PINS-prosedyrer, oppgraderte tre og laget seks nye utflygninger. Vi bidro også til at Luftambulansen HF fikk en ny innflygning til Mo i Rana i sitt EILAT-nettverk og til å skape rom i nasjonalt og internasjonalt regelverk for denne typen flygninger.

Oppdragsassistanse med kunstig intelligens

Sist, men ikke minst, jobbet vi i 2020 med å utvikle en oppdragsassistent med elementer av kunstig intelligens. Oppdragsassistenten skal bistå legehelikopterpilotene slik at de kan ta enda raskere beslutninger både før og under oppdrag. Oppdragsassistenten sammenfatter ikke bare informasjonen fra våre andre systemer, den vurderer også tidligere valgte ruter når den presenterer sitt forslag for optimal rute.  Slik skal den bidra til å øke sikkerheten og ytterligere redusere livsviktig tid på vei til pasienten og tilbake til sykehuset.  

Redningstekniske prosjekter

Den tekniske gjennomføringen av redningsoppdrag påvirker ikke bare hvor raskt og ofte de kan utføres, men også pasienten og mannskapets sikkerhet. I tett samarbeid med mannskapene i vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS og eksterne utstyrsleverandører, jobber vi derfor med å identifisere forbedringspotensialer for utstyr og metoder, finne nye løsninger og ta dem i bruk. Målet er at den norske luftambulansetjenesten skal levere verdens beste redningstekniske beredskap. I 2020 jobbet vi med følgende prosjekter:  

Henting av pasienter i bratt terreng

I 2020 har vi ved luftambulansebasen i Stavanger testet ut en ny teknikk for å hente ut pasienter som befinner seg i overhengende eller bratt terreng. Som et ledd i dette har legehelikoptermannskapet der fått opplæring i den, og vi har laget et system for å samle inn data når den brukes for læring og videreutvikling. Etter planen skulle det gjennomføres en erfaringsutveksling med Yosemite Search and Rescue i USA, men dette ble utsatt grunnet Covid-19. Teknikken testes ut i samarbeid med Norsk Luftambulanse AS, en beslutning som er forankret i Luftambulansetjenesten HF.

Termisk kikkert

Termiske kikkerter brukes for å søke etter personer i mørket og på/under overflater som har en annen temperatur enn menneskekroppen. De har eksistert lenge, men det har nå blitt utviklet utgaver av som er lette, enkle å lære og ta med seg på luftambulanseoppdrag, effektive i bruk og har en rimelig pris. I 2020 har vi testet ut bruk av denne typen termisk kikkert i luftambulansetjenesten i Bergen, Arendal og på Ål og konkludert med at den er av avgjørende betydning for funn av savnede personer under nevnte forhold. Fra 2021 til sommeren 2022 vil vi derfor utvide testingen til alle landets legehelikopterbaser.

Redningsbøyen Stormy Life Saver

For å lettere kunne hjelpe pasienter som befinner seg i vannflaten slik at de ikke går under før redningsmannen rekker frem, har vi i 2020 planlagt uttesting av redningsbøyen Stormy Life Saver: Pakket i et skall formet som en amerikansk fotball er den enkel å slippe eller kaste fra legehelikopteret. Den blåser seg opp når den treffer vannflaten og er utstyrt med både lys og drivanker. Vi har i 2020 planlagt hvilke legehelikopterbaser vi skal teste den ut ved og hvordan, laget prosedyrer for bruk av redningsbøyen og vurdert relatert risiko. Etter planen skal vi teste konseptet i første halvdel av 2021 og vil da blant annet bruke vårt nye utviklingshelikopter i arbeidet.

Medisinske prosjekter

Luftambulansetjenesten tar seg av de aller sykeste og hardest skadde pasientene. Den medisinske behandlingen som settes i gang utenfor sykehuset  må derfor være så god som mulig. Behandlingen kan alltid bli bedre, derfor setter vi oss nye og ambisiøse mål. Våre medisinske utviklingsprosjekter tar for seg teknologiske løsninger, systemer og arbeidsrutiner som kan sikre effektiv behandling av høy kvalitet og kontinuerlig utvikling av denne. Prosjektene foregår i hovedsak i samarbeid med andre aktører i Helse-Norge, særlig luftambulansebaser og helseforetak. Med fremtidens løsninger for øyet, har vi også tett dialog med internasjonale eksperter, produsenter og operatører.

Gode pasientdata fra hele behandlingsforløpet sikrer pasienten, læring og forbedring 

Når informasjon om pasienten og behandlingen som gis overleveres på håndskrevne lapper mellom ulike deler av helsetjenesten, eller lagres på over ti ulike servere, så utgjør ikke dette bare en risiko for at viktig informasjon glipper mellom behandlere. Det gjør det også vanskelig å kartlegge hva som gjøres, lære av det som fungerer eller ikke fungerer like godt, og forbedre helsetjenesten. Det jobber vi med å endre gjennom prosjektet NorAirCapture. Tidligere har vi utviklet en elektronisk pasientjournal som følger pasienten fra ambulanse og luftambulanse og gjennom hele behandlingsforløpet. I 2020 har vi gått flere steg videre:

Vi mener at kvaliteten på luftambulansetjenesten ikke bare bør måles i tid, men at andre indikatorer også er viktige. Et eksempel på en slik indikator er om pårørende får god nok informasjon om hvor deres nærmeste fraktes videre fra en kritisk og ofte opprørende situasjon. I 2020 har vi derfor utviklet en applikasjon som henter informasjon fra akuttmedisinsk nødsentral og hvor luftambulanseleger registrerer et bredt sett av kvalitetsindikatorer og legger inn hva de erfarer underveis. Hvert oppdrag får en sammensatt kvalitets-score, og hver uke utarbeides en rapport som legehelikoptermannskapet kan diskutere og lære av. Appen skal testes ut i 2021.

I tillegg til denne satsningen har vi i 2020 – i tett samarbeid med Helse Midt-Norge RHF – videreutvikleat det akuttmedisinske datavarehuset som sammenstiller data som opprinnelig lå i 10-15 databaser. Systemet ble tilgjengeliggjort for alle luftambulansebaser i regionen, og benyttes allerede som kilde for en automatisk, årlig rapportering av virksomhetsdata. Sist, men ikke minst, videreutviklet vi i 2020 systemets dashboard, det vil si hvordan den samlede informasjonen blir presentert for medisinsk personell.

Foto: Fredrik Naumann

CT i legehelikopter og andre behandlingssteder utenfor sykehus

Hjerneslag dreper to millioner hjerneceller i minuttet, er nummer to på lista over verdens vanligste dødsårsaker og i tillegg en ledende årsak til uførhet globalt. Behandlingen for dette er mest effektiv de første 60 minuttene etter slaget, og proppløsende behandling har  effekt de første 4,5 timene. 60 prosent av norske slagpasienter når ikke frem til sykehuset innenfor dette tidsrommet, og de som bor langt fra nærmeste sykehus har liten eller ingen mulighet for å få rask nok behandling. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for å tilby hjerneslagsbehandling i tide og jevne ut forskjellene i behandlingstilbudet for pasienter i Norge.

Vår forskning har allerede vist at en slagambulanse som møter denne pasientgruppen med en CT-skanner, kan  skille mellom blodpropp og blødning i hjernen og dermed både starte blodproppløsende behandlingen på vei til sykehuset og frakte hjerneblødningene til rett sted. Men vi sikter enda høyere: Vi jobber med et konsept for CT-skanning for luftambulansetjenesten, som også kan ha flere bruksområder, som fly, bil/båt-ambulanse, eller utplassert på strategiske steder i landet.  Ved utgangen av 2020 hadde vi slanket en konvensjonell CT-skanner til omtrent halvparten av opprinnelig vekt, og redusert volumet betraktelig.  Teknisk sett er det nå mulig å få den inn et helikopter,  selv om vekt og teknologi fortsatt byr på utfordringer. I tillegg utviklet vi en prototype for inn- og utlasting av CT-konseptet, og videreutviklet en av båreløsningene i det nye utviklingshelikopteret med et fremdriftssystem som posisjonerer pasienten under skanningen. Helikopterprodusenten Airbus og produsenten av medisinsk innredning i legehelikoptre, Aerolite, er uvurderlige partnere i prosjektet vårt.

De siste årene har det skjedd en spennende utvikling internasjonalt innen CT og røntgen-teknologi. Ny teknologi kan resultere i nye og  lettere skannere, eventuelt andre banebrytende diagnostiseringsverktøy som  er bedre egnet til bruk utenfor sykehuset. Vi vurderer disse fortløpende, da vårt mål er å nå frem til hjerneslagpasienter med egnet diagnoseverktøy så raskt som mulig,

Forbedring av legens arbeidsplass i helikopteret

I dagens legehelikoptre er cockpiten skreddersydd for pilotens ulike arbeidsoppgaver. Uansett hvilket legehelikopter hun setter seg inn i, er arbeidsplassen oversiktlig og standardisert. Det tilrettelegger for gode rutiner og reduserer muligheten for å gjøre feil i krevende situasjoner. Rommet bak i helikopteret, hvor legen jobber med pasienten, er ikke optimalisert og standardisert på denne måten. For å forbedre legens arbeidssituasjon og pasientens sikkerhet, jobber vi med å organisere utstyr i legekabinen med tanke på rekkevidde, synsfelt og funksjonalitet. Arbeidet foregår i en fullskalamodell av Airbus 145-helikopteret som brukes i luftambulansetjenesten og er identisk med vårt nye utviklingshelikopter. Workshops med luftambulanseleger og besøk på legehelikopterbasene, som er en essensiell del av utviklingsprosessen, var ikke mulig å gjennomføre i 2020 på grunn av pandemien. I påvente av bedre tider brukte vi tiden på å skaffe eller 3D-printe modeller av det nødvendige utstyret som vi fyller legehelikopteret med. Vi installerte også et komplett båresystem, tilsvarende det vårt utviklingshelikopter har, for å se om dette påvirker annet utstyr og for å jobbe med inn og utlasting av pasienter.

Hodeplagg som hindrer nedkjøling

Nedkjøling av syke og skadde er noe av det luftambulansemannskapet frykter mest: Det kan gjøre pasientens tilstand mye verre. I dag pakkes pasienter inn i bobleplast eller dyner  for å holde varmen. Vi utvikler et hodeplagg som dekker hodet og halsen og som i tillegg til å være skreddersydd for syke og skadde, avgir aktiv varme og hindrer nedkjøling. Vi har i 2020 samarbeidet med norske produsenter av varmeplagg og gjort forundersøkelser på de medisinske godkjenninger som kreves. Vi har utviklet to ulike løsninger for en lue med hals: Én med oppbevaringslommer for batterier og varmepads, og én med varmetråder printet på stoff eller papir. Sistnevnte åpner for engangsbruk som vil være rengjørings- og vedlikeholdsfritt.  Uttesting av løsningene i kuldekammer ble utsatt til 2021 grunnet pandemien.

Covid-web

Helt i begynnelsen av pandemien etablerte vi i samarbeid med vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Teknologi to redaksjoner og nettportaler for kunnskapsdeling og debatt om COVID-19 blant medisinske ledere: Én for luftambulansemannskap i Norge og Danmark og én tilsvarende internasjonal portal. I starten var det mye aktivitet på portalene. Ettersom andre kilder og fora kom på plass, trappet vi ned dette arbeidet.

Apper

De siste årene har vi utviklet en rekke applikasjoner til smarttelefon og nettbrett for folk flest, ansatte i luftambulansetjenesten, samarbeidspartnere og relevante fagmiljøer. Våre største app-satsninger i 2020 har vært å utvikle en videoløsning for vår nød-app som gjør at alarmsentralen kan se det du ser og bedre hjelpe deg. Ettersom smittevern ble enda viktigere enn tidligere år, har vi også utviklet en app som sikrer null kontaktflater mellom de som ønsker å støtte vårt arbeid og våre ansatte som de møter.

Foto: Thomas Kleiven

Hjelp-113

Dette er appen som kan redde deg eller de du er glad i. Når du bruker den til å ringe nødsentralen fra fjellet, havet eller en grøft som er litt vanskelig å beskrive, sender appen inn GPS-koordinatene dine, slik at de som kan hjelpe vet nøyaktig hvor du er. Det gjelder også når du bruker den for å ringe politiet eller brannvesenet.

I 2020 ville vi inkludere mulighet for videosamtale gjennom vår nød-app Hjelp 113. Vi mente at muligheten til å se hverandre ville hjelpe alarmsentralen å vurdere situasjonen og at det ville gjøre det enklere for den som ringer å få hjelp til hva hun eller han bør gjøre før nødetatene dukker opp. Da pandemien kom, vurderte Helse- og Omsorgsdepartementet at en slik videoløsning ville være nyttig i arbeidet med å diagnostisere korona-syke pasienter, og vi satte da opp farten ytterligere: Etter en intens utviklingsperiode startet vi uttestingen av videosamtaler ved et utvalg nød- og legevaktsentraler. I andre del av 2020 ble det gjennomført 6 500 videosamtaler. Hjelp 113 var blant Norges ti mest nedlastede apper i 2020, da den ble lastet ned 240 000 ganger og brukt i 73 000 nødsamtaler. Appen er totalt lastet ned 1,8 millioner ganger.

Smittevern av nye støttemedlemmer

Når våre ansatte snakker med medmennesker som har lyst til å støtte vårt arbeid, er det helt avgjørende for oss at de ikke sprer koronasmitte. I tillegg til å følge myndighetenes regler og selvpålagte smitteverntiltak, har vi derfor utviklet en feltverver-app som gjør at de som vil støtte oss ikke trenger å røre noen andres nettbrett; de kan i stedet signere med bank-ID på sin egen smarttelefon. Slik unngår vi alle kontaktflater mellom feltververne og nye støttemedlemmer. I 2020 rekrutterte vi over 11 000 nye støttemedlemmer gjennom dette systemet.

Relaterte artikler