Stiftelsen Norsk luftambulanse

Årsrapport 2020: Forskning

Med 28 doktorgradsstipendiater og 17 andre forskere er Stiftelsen Norsk Luftambulanse Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin utenfor sykehus. Vi forsker på hvordan flere liv og mer livskvalitet kan reddes for pasienter som rammes av ulykker eller blir akutt syke utenfor sykehus. Derfor kaster vi oss over eksisterende og nyskapende behandlingsmetoder, rutiner og samarbeidsmodeller og forsker frem grunnlag for videre utvikling av luftambulansetjenesten.

Forskning i Korona-tiden

Alt vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør, gjør vi for pasientene, og samspillet med det offentlige helsevesenet er viktig for oss. Da korona-pandemien traff Norge, var det derfor en selvfølge for oss å fristille alle våre forskere – de fleste av dem leger – til arbeid på sykehusene. Enkelte av våre forskningsprosjekter måtte ta en pause i datainnsamlingen sin av hensyn til smittevern, men ettersom belastningen på sykehusene ble mindre enn fryktet, fikk vi faktisk forsket videre med full kraft gjennom pandemiåret 2020. Med vårt største forskerlag gjennom tidene gjennomførte vi ikke bare planlagte prosjekter, men kastet oss også over korona-relaterte tema. Dette gjorde vi for å bidra til innsikt og best mulig håndtering av denne pandemien og eventuelle liknende kriser senere.

Forsket for fult gjennom pandemien. Da korona-pandemien traff Norge fristilte vi alle våre forskere – de fleste av dem leger – til arbeid på sykehus. Ettersom belastningen på sykehusene ble mindre enn fryktet, forske vi videre med full kraft med vårt største forskerlag gjennom tidene. På bildet: Ingrid Nygren Rognes. Foto: Frederik Naumann

Smitte og smittevern i luft-ambulansetjenesten

Siden mars 2020 har vi sammen med luftambulanselegene ved Oslo Universitetssykehus samlet inn data fra alle oppdrag hvor det har vært mistanke om eller bekreftet at pasienten er korona-smittet: Fanger den akuttmedisinske nødsentralen opp risikoen for at pasienten har korona slik at luftambulansemannskapet er forberedt? Hva slags beskyttelses- og sikkerhetsutstyr bruker mannskapet? Og har de ved uhell blitt utsatt for smitte? Målet med å kartlegge dette, er å se hva som fungerer, identifisere risikoområder og optimalisere det akuttmedisinske tilbudet i denne pandemien og liknende situasjoner. Vår Oslo-baserte forskningsklynge, som har fokus på avanserte behandlingsmetoder, forsker på dette.

For lite oksygen i blodet ved korona

Mange koronapasienter går hjemme i dagevis med dårlig pust uten at de selv eller de nærmeste merker det. Egentlig er de da veldig syke: Lungene klarer ikke å tilføre de røde blodcellene nok oksygen, og livsviktige organer får dermed for lite av det. Hvorfor merker de det ikke? Hvilke medisinske årsaker ligger bak dette? Og hvordan kan legene best behandle disse pasientene? Vår Oslo-baserte forskningsklynge på avanserte behandlingsmetoder forsker på dette i samarbeid med Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

Korona-kommunikasjon

Under pandemien har helsefagfolk og beslutningstakere stått på talerstoler og videooverføringer over hele verden for å snakke om avgjørelser, regler og beslutningsgrunnlaget som ligger bak. Men hvordan er det egentlig best å formidle helsevitenskap på en måte alle kan forstå?  I samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere startet Universitetet i Stavanger et forskningsprosjekt som undersøker dette; Covid communication: Fighting a pandemic through translating science. Vår forskningsklynge på pasientsikkerhet i Stavanger er en aktiv partner i prosjektet.

Internasjonalt samarbeid. Stiftelsen Norsk Luftambulanse besøker den sveitsiske legehelikopteroperatøren Rega for erfaringsutveksling om og felles trening på blant annet fjellmedisin og redningsteknikk. Foto: Fredrik Naumann

Nytt fagmiljø for fjellmedisin og redningsteknikk

Å samle forskere som brenner for samme tematikk og styrke deres tilknytning til universiteter, universitetssykehus og operative miljøer gir grobunn for solid og innovativ forskning. Det vet vi fra de fem forskningsklyngene vi tidligere har startet: Klyngene i Stavanger, Trondheim og Tromsø forsker på pasientsikkerhet, datafangst og hypotermi, og de to i Oslo som forsker på pasientnær diagnostikk og behandling, og avanserte behandlingsmetoder.

I 2020 etablerte vi en forskningsklynge i Bergen med fokus på fjellmedisin og redningsteknikk, da i samarbeid med Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssjukehus.

Den skal gi grobunn for flere tverrfaglige og -etatlige prosjekter, øke kompetansen på større studier i snøen og på fjellet og løfte undervisning og forebygging. Kort sagt skal miljøet bidra til å øke overlevelsen blant mennesker som blir skadet eller syke ute i terrenget.

Når snø, kulde eller mørke påvirker den medisinske behandlingen, kan selv enkle skader bli vanskelige og kompliserte. Fjellmedisin handler ikke bare om behandling av skader og sykdom under disse forholdene, men også om forebygging: Om undervisning og formidling til befolkningen. Fjellmedisin utøves altså av luftambulansen, den frivillige og profesjonelle redningstjenesten, bil- og båtambulanse, vanlige turfolk – og ikke minst kommunehelsetjenesten som rykker ut til pasienter i terrenget. Redningsteknikk omfatter alt som har med søk og redning å gjøre; det vil si arbeidet som utføres av alt fra luftambulansens redningsmenn og politiet til redningsgrupper som Røde Kors og Norske Redningshunder.

Forskningsklyngen på fjellmedisin og redningsteknikk er den første av sitt slag i Norge, men  samarbeider med store, etablerte miljøer på feltet i andre land og nasjonale aktører som SINTEF, de fire regionale helseforetakene og organisasjoner innen politi, brann og redning. Klyngens forskere har allerede publisert flere vitenskapelige artikler innen nedkjøling, temperaturmåling, hjerte-lunge-redning under transport, aktiv varme og fysiologiske målinger av simulerte skredtatte.

Relaterte artikler