«Jeg var sikker på at hun var død»
Det var en postkortdag – sommer, ferie og nordnorsk natur. Linda og Geir-Ove var i Lofoten sammen med venner. De skulle bare gå en fjelltur. Hva kunne vel gå galt?
Tekst: Erland Kroken / Foto: Marius Svaleng Andresen
Publisert: 28.03.2023
Linda Rindahl (50) var uheldig. Hun raste utfor en fjellskråning på Kongstinden i Svolvær. Hardt skadd ble hun liggende i steinura, 30-40 meter lenger ned. Det var mer enn flaks som reddet livet hennes.
Det er torsdag 28. juli 2022. Lofoten er full av turister som vil oppleve noe av det fineste Norge kan by på. Pandemien er over og turkledde folk koser seg i gatene i Svolvær. Fjelltoppene kneiser rundt byen, som en vakker, taggete ramme. Vestfjorden skinner blankt og båtene er ankret opp ved bryggene. En vennegjeng på fem nyter den første ferieuka. På programmet denne dagen står en rolig gåtur over Kongstinden, et kjent turområde i Svolvær.
Blå himmel presser seg gjennom det sprukne skylaget. Solstrålene varmer. De fem vennene, Linda og samboer Geir-Ove Kristensen, Hilde og Pål Arve Dypaune, og Michelle Godwin har tatt på turtøy og gode sko. Turområdet er populært, og de møter flere på vei oppover. Stiene er litt sleipe og fuktige. De går forsiktig.
Det blåser litt på toppen. De nyter utsikten, tar bilder og en «selfie» før de starter på nedturen. Det er fortsatt god stemning.
Ringte 113
Geir-Ove går noen meter foran samboeren. Han kikker bak seg. Linda og de andre følger på. På venstre side er det bratt – og vakkert.
Så skjer det. Michelle og Hilde går bak Linda og ser at venninnen plutselig snur seg mot høyre. Vrikker hun ankelen? Hilde rekker bare å tenke tanken før Linda faller og forsvinner utfor. Geir-Ove ser det ikke, men reagerer når de andre roper. Han løper de få meterne tilbake. Skrekkslagne forstår de hva som har skjedd. Linda har falt utfor kanten. Hun har rast ned 30-40 meter.
Langt der nede i den bratte steinura ser de henne, så vidt. Hun ser livløs ut. Så beveger den ene hånden seg forsiktig. Geir-Ove puster lettet ut.
Han leter for å finne en vei ned til Linda. Terrenget er svært bratt, og det er ikke farefritt å komme seg ned. Han klatrer, hopper og løper rundt stupet slik at han kan komme til der samboeren ligger. Hilde har allerede ringt 113, som igjen har varslet luftambulansen. Nå haster det.
Geir-Ove er sikker på at han er for sen. Kjæresten hans ligger forvridd, tilsynelatende hardt skadd, mellom to spisse steiner.
– Jeg var sikker på at hun var død, sier Geir-Ove.
Så kommer det et svakt rop om hjelp. Det er så vidt han hører det.
De lange sekundene
Bjarne Kveim Lie er på ferie i Lofoten med familien. Han har forstått at det har skjedd en ulykke og ønsker å hjelpe til. Han kommer seg frem til Linda og ser at foten hennes ser ut som om den nesten er revet av. Hun blør fra hodet og munnen, og hoften er vridd i en unaturlig stilling. «Hvilke skader har hun inni seg?» tenker Geir-Ove.
De dekker henne med jakker, så hun ikke skal fryse. Plutselig roper Linda lavt at hun har vondt. Så blir hun stille. Veldig stille.
Geir-Ove og Bjarne frykter det verste.
Minuttene går sakte, men de får stadig oppdateringer fra 113-sentralen. Hjelpen er på vei.
De andre har gått ned til lille Kongstinden for å vente der. De har fått beskjed om at legehelikopteret bare er minutter unna. Så hører de rotorlyden i det fjerne.
Støtt vårt arbeid
Sjekker værbildene
Det har vært en travel dag for mannskapet på legehelikopteret ved basen i Harstad. 113-sentralen har varslet om at «person har falt fra Kongstinden, er hardt skadd». De kommer rett fra et pasientoppdrag i nærheten. Det er fint flyvær, men piloten sjekker likevel bildene fra værkameraene i området.
Systemet er utviklet og driftes av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og er betalt av støttemedlemmene. De tar konstant bilder av været og gir viktig informasjon til helikopterpiloten. Det er heldigvis stabilt vær i området.
Men terrenget er utfordrende å lande i. Mannskapet bestemmer seg for å sette av anestesilegen og redningsmannen i den bratte fjellsiden. Legehelikopteret settes forsiktig ned på den ene meien, rotoren fortsetter å gå, legen og redningsmannen hopper ut og helikopteret flyr ut igjen.
Lindas skader var store: brukket lårbein, avrevet hovedpulsåre, ødelagt kne, brudd i ryggen, brudd i brystbeinet, fem brukne ribbein, punktert lunge, ankelbrudd. Nå har hun støttestang montert for å enklere bruke trappen.
Lagt i vakuummadrass
Legen og redningsmannen tar seg frem til Linda og gir henne nødvendig medisinsk hjelp. De er glade for at Geir-Ove og Bjarne er på ulykkesstedet. Med fire ekstra hender klarer de å lirke løs Linda og legge henne i en vakuummadrass, som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet. Madrassen er laget for å gjøre transporten av pasienten bedre og mer behagelig, og er nå standard utstyr i luftambulansetjenesten. Når luften presses ut av madrassen, former den seg etter pasienten. Geir-Ove og Bjarne ser at madrassen former seg etter Lindas skadde kropp.
Imens har et redningshelikopter også kommet til ulykkesstedet. Det henger i lufta og er klar til å heise opp pasienten. Etter noen minutter blir Linda heist opp i lufta, liggende stabilt i vakuummadrassen. I Bodø står de ansatte i akuttmottaket på sykehuset klare til å ta imot pasienten.
I koma
Det blir noen usikre dager som følger. Linda blir lagt i kunstig koma og kobles til respirator. To dager etter hendelsen har vennegjengen billetter til en festival i Svolvær. De bestemmer seg for å gå. En av dem som skal spille er Halvdan Sivertsen. Tårene renner når han synger «Førr ei dame».
Også for medhjelper Bjarne Kveim Lie er dette en spesiell hendelse. For 33-år siden var han russepresident i Oslo og Akershus, og var med på å samle inn over to millioner kroner til Norsk Luftambulanse. En julidag i 2022 er han med på å redde liv, og ser med egne øyne hvor viktig luftambulansetjenesten er.
To måneder på sykehus
Det er gått fire måneder når Stiftelsen Norsk Luftambulanses reporter treffer Linda og Geir-Ove hjemme i huset i Bogen i Nordland. Ute bader fjelltoppene i sol og det blålige novemberlyset. I det fjerne kan man se toppen av Stetind, Norges nasjonalfjell. Det kruser svakt på fjorden rett nedenfor huset.
Etter ulykken lå Linda i respirator og kunstig koma i 12 dager. Da hun våknet, virket ikke stemmen. Den første operasjonen tok nesten ni timer. Skadene var store: brukket lårbein, avrevet hovedpulsåre, ødelagt kne, brudd i ryggen, brudd i brystbeinet, fem brukne ribbein, punktert lunge, ankelbrudd. Kroppen ble møysommelig lappet sammen. En stund var det usikkert om foten måtte amputeres. Ny hovedpulsåre i lysken ble lagt. Kunne det knuste kneet bli bra igjen?
Det tok nesten to måneder før Linda fikk komme hjem. Geir-Ove satt ved sykesengen hver dag i fem uker. Familie og venner var stadig på besøk. Men nå er hverdagen sakte på vei tilbake.
Etter ulykken har Linda fått noen hjelpemidler som skal avlaste livet i huset.
– Den der er jeg ikke så glad i, ler Linda og peker på rullatoren.
– Det er flott at slikt kan lånes, men målet er å få dette levert tilbake.
Krykkene er fortsatt faste følgesvenner. Foten måtte ikke amputeres. Skinnen på venstre kne stiver opp og støtter, men rørligheten i kneet er noe hun gleder seg stort over.
Startet innsamlingsaksjon
I huset i Steigen er det mye takknemlighet å spore.
– Jeg er så takknemlig for all hjelp jeg har fått. Geir-Ove, Bjarne – som tilfeldigvis var i nærheten, luftambulansetjenesten med legehelikopteret, redningshelikoptertjenesten, sykehusene i Bodø og Tromsø, familie og venner. Jeg har vært utrolig heldig som lever, sier hun stille.
Geir-Ove forteller at også han føler stor ydmykhet over hjelpen samboeren har fått. Derfor bestemte han seg for å opprette en innsamlingsaksjon via Facebook i forbindelse med bursdagen sin i september. Det strømmet på med bidrag. Totalt ble det over 30 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Jeg er svært glad for den store responsen, og glad for å kunne gi et så stort bidrag til stiftelsens arbeid og forskning. Vi i Norge er heldige som har en organisasjon som hele tiden jobber for å finne nye, livsviktige løsninger for syke og skadde utenfor sykehus, sier han.
«Sikker på at du var død»
En fredag i desember er Geir-Ove og Linda på vei sørover for å besøke venner. Men aller først har de avtalt å møte Bjarne Kveim Lie. De har ikke sett hverandre siden ulykken. Møtet finner sted på flyplassen på Gardermoen, fordi Bjarne har vært på jobbreise. Det blir et sterkt og tårevått møte for de tre. Linda og Bjarne blir stående lenge og holde rundt hverandre.
– Så fantastisk fint å se deg igjen, jeg var sikker på at du var død da jeg så deg ligge der, sier Bjarne.
Det er så vidt man kan høre hva hun sier, med sprukken stemme:
– Tusen takk for at du var med på å redde livet mitt.
