Akutthjelpere: Heltene som bistår helsepersonellet
Når et hjerte stopper er de første ti minuttene spesielt avgjørende for pasienten. Derfor er det essensielt at de første på stedet begynner med hjerte- og lungeredning. Akutthjelpere spiller ofte en avgjørende rolle. De er trent til å utføre førstehjelp til helsepersonell kommer.
Tekst og foto: Karoline Lervik Sandvold
Publisert: 15.12.2022 – Sist oppdatert: 25.11.2024
Klokken nærmer seg 18:00, en tirsdag kveld i november. I Heidal har snøen lagt seg, både på trærne og veien. Utenfor Heidal brannstasjon står bilene parkert på rad og rekke. Det er tid for retreningskurs for akutthjelpere.
Akutthjelpere er brannkonstabler og frivillige som er blitt kurset iblant annet tiltak for frie luftveier, stans av blødninger, forebygging av nedkjøling, bruk av hjertestarter, samt hjerte- og lungeredning. Det er de som blir sendt ut på skadested om medisinsk personell og ambulanse er langt unna.
Akutthjelpere tilnærmer seg den syke eller skadde på en systematisk måte og iverksetter nødvendige tiltak frem til helsepersonell ankommer og kan fortsette behandlingen som er påbegynt.
Motiverte, engasjerte og dedikerte
Ni akutthjelpere skal gjennom retreningskurs i kveld. Dette betyr at de skal repetere og friske opp kunnskapene sine innen førstehjelp. Noen av deltakerne har vært akutthjelpere i nærmere 20 år. For andre er dette deres første retreningskurs.
Kursleder og instruktør, Atle Bråtet, forteller hvor viktig det er at flere enn helsepersonell har kunnskap om hva de skal gjøre når de kommer til et skadested.
– Akutthjelpere i Norge redder liv hver eneste dag. Dette er dedikerte, motiverte og engasjerte mennesker som gir veldig mye av seg selv i jobben og til pasienten, sier han.
Bråtet jobber selv i ambulansetjenesten på Otta. Han har vært med i akutthjelperprosjektet i snart 10 år.
– Det er så utrolig givende og gøy å møte så mange flotte brannkonstabler. Jeg har holdt rundt 15 kurs fra Stord til Gulbrandsdalen i 2022, og alle kommer med tilbakemelding om at det vi holder på med er utrolig nyttig, sier han.
– Vi hadde hatt et helt annet pasientfokus hvis vi ikke hadde vært gjennom dette akutthjelperkurset.
Brann- og redningssjef i Sel og Vågå kommune, Arne Sæther
Rundt 8900 akutthjelpere i Norge
Hver måned holdes rundt 50 kurs for Akutthjelpere rundt om i landet, og det er rundt 8900 aktive akutthjelpere på 350 brannstasjoner og depot (oppdatert november 2024). Kursene som holdes er både grunnkurs og retrening. Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som står for kursopplæringen.
På Heidal brannstasjon har dagens kursdeltagere samlet seg for å repetere teori. De diskutere ulike scenarioer og situasjoner de kan møte som Akutthjelpere, og erfaringer blir delt. Senere skal de gang med praktiske øvelser hvor de skal få trene på ulike akuttsituasjoner. Øvelsene skjer både ute og inne. Hjertestans er blant annet ett av scenarioene de skal gjennom.
Tid er en kritisk faktor ved hjertestans
Et av de mest vanlige helseoppdragene akutthjelpere bidrar på er hjertestans. Ifølge Norsk hjertestansregister var det 3353 tilfeller av hjertestans i 2021. 85% av disse fikk hjerte- og lungeredning (HLR) før helsepersonell kom på stedet. Tilfeller hvor pasienten får hjertestans etter at ambulansen har kommet er ikke med i beregningen.
Når et hjerte stopper, begynner klokka å tikke. Det er helt essensielt at publikum eller pårørende på stedet begynner med hjerte- og lungeredning umiddelbart. De første ti minuttene er spesielt avgjørende for at personen skal kunne både overleve og leve et normalt liv. I tillegg til publikum eller pårørende spiller ofte akutthjelpere en avgjørende rolle for å korte ned responstiden for å få på plass trent mannskap med hjertestarter.
– Akutthjelpere i Norge redder liv hver eneste dag.
Instruktør og kursleder, Atle Bråtet
Et viktig kurs
Brann- og redningssjef i Sel og Vågå kommune, Arne Sæther, kan bekrefte at et flertall av helseoppdragene de rykke ut på hvert år er hjertestans.
– Det er helt klart at den akutthjelperutdanningen vi har fått gjør at mannskapene vet hva de skal gjøre når de kommer til en pasient som for eksempel har fått et hjerteinfarkt eller hjertestans. De følger et system som er laget av Stiftelsen Norsk Luftambulanse som gjør at ingen tviler på hvordan de skal håndtere enhver situasjon. Det er veldig pedagogisk og vel utformet, og gjør at vi har et støtteverktøy som vi hele tiden kan lene oss på om vi skulle være usikre på noe, sier Sæther.
Han legger til at akutthjelperutdanningen alltid kommer til nytte, selv på de lovpålagte oppgavene der de rykker ut på brann- eller trafikkulykker.
– Vi har et helt annet pasientfokus enn hvis vi ikke hadde vært gjennom dette akutthjelperkurset. Vi er utrolig glade for denne ordningen, avslutter han.
Kilde: Norsk hjertestansregister.no
