Skip to main content
Arv og testamentariske gaver: Et eldre par signerer et testament

Vanlige spørsmål og svar om testament og arv

Har du spørsmål om arv og testament? Her er svarene på de vanligste spørsmålene Stiftelsen Norsk Luftambulanse får om temaet.

Hva er et testament?

Et testament er en disposisjon som tar sikte på å fordele din formue etter din død. Hvis du ikke skriver testament, er det bestemmelsene i arveloven som avgjør fordelingen av det du etterlater deg. Det er dermed kun om du ønsker å påvirke fordelingen av dine eiendeler at det er nødvendig å skrive testament. Testamentet kan du skrive på egen hånd eller ved hjelp av en advokat.

Kan man testamentere til hvem man vil?

I utgangspunktet kan du testamentere bort alt du vil, men med viktige unntak i forhold til ektefelle og livsarvinger.

Hvis du vil skrive testament som går på bekostning av arveretten (utover minimumsarven) til ektefellen din, må du informere ham eller henne om dette. Du bør sikre bevis for, for eksempel ved at ektefellen skriver «Sett» og signerer på testamentet.

Selv om du informerer, vil ektefellen uansett ha krav på sin minstearv på 4 eller 6 ganger Folketrygdens grunnbeløp.

Hva er pliktdelsarv?

Dersom du etterlater deg livsarvinger, vil de ha krav på en bestemt del av arven. Det innebærer at du ikke helt fritt kan velge hvem som får din arv. Delen de har krav på kalles pliktdelsarv. Pliktdelsarven er begrenset til 15 G, altså 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Hva er minstearv?

Hvis du ønsker å skrive testament, er det grenser for hvor mye du kan testamentere bort dersom du har ektefelle og/eller livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn osv). Hver av disse er berettiget en minimumsarv, og om du ikke har en formue som overstiger dette, vil det heller ikke være noe til overs som kan testamenteres til andre enn ektefelle og/eller livsarvinger.

Hva er arveregler i 2022?

Det kom ny arvelov i 2021. Den nye arveloven vil kunne gi deg større frihet til å bestemme hvordan gjenstander og eiendeler skal fordeles. Arveloven holder fast ved pliktdelsarv til ektefelle og livsarvinger, men det er lettere å testamentere gaver til organisasjoner og foreninger.

Pliktdelsarven øker: Den øvre grensen for pliktdelsarv økte med den nye loven fra 1 million til 15 G. Det betyr at dersom du i testamentet har bestemt at en eller flere av dine livsarvinger kun skal ha pliktdelsarven (som tidligere var begrenset oppad til 1 million kroner), vil beløpet pr i dag bli justert opp til 15 G. Du trenger altså ikke å endre dette beløpet i testamentet, men det vil tolkes som 15 G etter den nye arveloven.

Fritidsbolig og hytte: Tidligere kunne ikke foreldre testamentere bort fritidsbolig til ett av barna dersom det strider mot pliktdelsarven. I den nye arveloven vil det for eksempel være større rom for å bestemme hvem som skal arve hytte.

Arver samboere hverandre?

Samboere uten felles barn har ingen arverett etter hverandre. Det innebærer at samboere uten felles barn eventuelt må tilgodese hverandre i et testament for å sikre arv etter hverandre.

Samboere med felles barn arver i henhold til dagens arvelov 4 G. Dersom de ønsker å arve mer, må det bli opprettet et testament.

Ektefeller har en lovfestet rett til arv etter hverandre, uansett om de har felles barn eller ikke.

Hva er regler innen forskudd på arv?

Det er forskjell på gave og forskudd på arv. En gave vil ikke inngå i et arveoppgjør dersom ikke annet er bestemt. Mens forskudd på arv trekkes fra på det endelige arveoppgjøret. Gir du noe i forskudd på arv som du vil at skal trekkes ut av arveoppgjøret senere, så må du presisere det overfor mottager og andre arvinger. Helst bør dette være skriftlig. Det må opplyses om avkortningen på det tidspunktet forskuddsarven mottas.

Bestill brosjyre om arv og testamentariske gaver

Relaterte saker: