Vår hjertesak: En ideell luftambulanseoperatør
Det er ikke spektralsteiner som flytter brødrene Dahle gjennom tid og rom: Piloten og redningsmannen suser gjennom luften i legehelikopteret og jakter på hva som er best for pasienten.
Tekst og foto: Marianne Wennesland
Publisert: 27.10.2021 – Sist oppdatert: 21.12.2021
Etter en uke på vakt på basen på Ål svinger pilot Anders Nordgaard Dahle (45) bilen inn på Lørenskog-basen hvor broren er på jobb. Kort tid etter lander redningsmann Thomas Nordgaard Dahle (43) utenfor. Begge jobber i luftambulansetjenesten og deres hjertesak er et spørsmål de stadig stiller seg selv:
«Hvis vi setter en stoppeklokke rundt halsen på akutt syke og skadde, hva er da riktig å gjøre?»
Dette spørsmålet mener de må være en rød tråd i absolutt alle beslutningsprosesser i og rundt luftambulansetjenesten, og at det bør gå foran alt annet.
Begynnelsen
Brødrene Dahles engasjement oppstod i et stuevindu i Nordland og er siden formet av utdannelser og erfaring:
– Vi er litt arvelig belastet: Faren vår var ambulansearbeider i Mo i Rana. Når han fikk oppdrag, sprang vi til vinduet for å se om han slo på blålysene. Senest i dag hørte jeg sirener, og kikket over kanten av helikopterlandingsplassen på Ullevål for å se hva som skjedde, forteller Anders, som drømte om å fly legehelikopter, tok pilotutdanning og startet i Norsk Luftambulanse Helikopter i 2015.
Med seg i bagasjen har han forsvarets befal- og krigsskole, syv år med rutetrafikk med helikopter for Lufttransport og en masteroppgave i luftfartsledelse om luftambulansetjenesten.
Vi er litt arvelig belastet: Faren vår var ambulansearbeider i Mo i Rana. Når han fikk oppdrag, sprang vi til vinduet for å se om han slo på blålysene.
Anders Norgaard Dahle
Blålysene traff broren med et litt annet utfall: Thomas jobbet som brannmann i elleve år. Samtidig utdannet han seg til ambulansearbeider og sykepleier:
– Jeg var fornøyd med det og hadde ingen planer om å jobbe i luftambulansetjenesten, men så tipset Anders meg om opptaket for redningsmenn. Denne jobben inneholder både det praktiske med å redde mennesker, som jeg kjenner fra brannvesenet, og det medisinske fra sykepleierutdanningen min. Og så var jeg litt påvirket av Anders når det gjelder flygingen. Da ble det litt som et Kinder-egg, sier Thomas.
Han hadde syv års erfaring som redningsmann for Lufttransport da han startet i Norsk Luftambulanse samtidig med broren, og har siden spesialisert seg innen anestesi- og intensivsykepleie.
Engasjert bror 1. Thomas Nordgaard Dahle jobber som redningsmann i luftambulansetjenesten. Han søkte på jobben etter å ha blitt inspirert av pilotbror Anders
Bakgrunn
I kjølvannet av ambulanseflykrisen i 2018 satte Stortinget ned et ekspertutvalg som skulle utrede hvordan luftambulansetjenesten i Norge bør driftes i fremtiden. Våren 2021 kom utvalget med sin anbefaling. Den vil vektlegges når Stortinget skal fatte sine beslutninger om veien videre for den norske luftambulansetjenesten, og engasjerer derfor brødrene Dahle.
Ekspertutvalget anbefaler blant annet at luftambulansetjenesten skal fortsette med å bli lagt ut på jevnlige anbud, og at legehelikoptertjenesten skal driftes av to operatører – kommersielle eller ideelle – for å unngå monopol.
Vi har en stor forskningsgruppe og flere operative som tester hva som faktisk fungerer best medisinsk, flyoperativt og redningsteknisk.
Thomas Norgaard Dahle
Drivkraften
Med hjerte for pasientens beste og solid erfaring fra legehelikoptertjenesten, er det to forhold som bekymrer brødrene Dahle: At ordningen med konkurransepregede anbudsrunder skal fortsette, og en todeling av landets legehelikoptertjeneste:
– Når vi er på jobb trenger vi å ha fullt fokus på pasientene. Vi som er redningsmenn og piloter er ansatt hos helikopteroperatøren som har vunnet det siste anbudet. Jeg har vært med på flere anbudsrunder der vi lurer på om arbeidsplassene våre kommer til å bli solgt videre; hvem vi skal jobbe for og hvordan det blir. Det stjeler tid og fokus som burde vært forbeholdt pasientene, mener Thomas og understreker at det ikke er slik at så lenge han beholder lønn og arbeidsvilkår, så er det samme hvem han jobber for:
– Jeg har jobbet for både en kommersiell og en ideell aktør. Selv om begge opererer på kontrakt med den norske stat, så er det en forskjell. For å ta en parallell: Mange mener at barnehager bør driftes av ideelle aktører, fordi de ikke tar ut utbytte. Det er der vi er i dag i legehelikoptertjenesten. Vi har en ideell eier – Stiftelsen Norsk Luftambulanse – som investerer hver krone i tjenesten, og i tillegg samler inn penger tilsvarende en TV-aksjon i året til forskning, utvikling og trening. Derfor synes jeg at man bør få på plass et varig samarbeid mellom det offentlige og den ideelle aktøren, slik at vi som mannskap kan ha fullt fokus på pasienten.
Anders er ikke sikker på at ekspertutvalgets anbefaling om to ulike operatører i legehelikoptertjenesten gagner pasienten:
– Vi er et så lite land at vi ikke har råd til at legehelikoptermiljøet deler seg og måles på hvem som gjør det best. Hvis en base finner en god måte å gjøre noe på medisinsk, redningsteknisk eller flyoperativt, så må de andre få høre om det. På den måten kan vi lære av hverandre og yte det beste for pasienten sammen. Det kan ikke være slik at man ikke får vite om gode løsninger fordi man har ulik arbeidsgiver som konkurrerer mot hverandre om anbud, sier han.
– Mitt drømmescenario for fremtidens luftambulansetjeneste er at vi har en sterk, robust og kompetent stat som setter premissene for tjenesten og som omfavner samarbeidet med ideelle aktører, slik at det blir et tospann med gode synergier hvor man høster av de erfaringene luftambulanseleger, piloter og redningsmenn opparbeider oss daglig. Kvaliteten på tjenesten som møter pasienten ligger ikke i hvilken helikoptertype vi har, men i kompetansen til og samarbeidet mellom oss som jobber der.
Mitt drømmescenario for fremtidens luftambulansetjeneste er at vi har en sterk, robust og kompetent stat som setter premissene for tjenesten og som omfavner samarbeidet med ideelle aktører.
Anders Norgaard Dahle
Veien videre
Brødrene har ikke tenkt til å sitte med hendene i lomma i påvente av politiske avgjørelser. Begge har engasjert seg i å fremskaffe mer fakta om hva som egentlig gir pasienten en best mulig luftambulansetjeneste. Anders leder et prosjekt som kartlegger hvilke værforhold som fører til at legehelikopteroppdrag må avbrytes.
Thomas jobber halv tid på utviklingshelikopteret til Stiftelsen Norsk Luftambulanse:
– Vi har en stor forskningsgruppe og flere operative som tester hva som faktisk fungerer best medisinsk, flyoperativt og redningsteknisk. Dette får vi til fordi stiftelsen har investert i et eget helikopter som vi kan bruke til forskning og utvikling, sier Thomas, som støttes av Anders i at fakta er avgjørende for fremtiden:
– Både for å forbedre oss internt og å spille det inn i politiske beslutningsprosesser. Det er viktig at alle prioriteringer og beslutninger baseres på hva som faktisk fungerer best. Alt vi gjør bør være et regnestykke som slutter med = pasienten. Det som er best for pasienten, er det som er best for luftambulansetjenesten.
