Dirigenten: Vegard er luftambulansens hjelper på bakken
På 113-sentralen sitter en person og følger med på legehelikopteret gjennom hele oppdraget.
Tekst og foto: Rolf Magnus W. Sæther
Publisert: 29.01.2024
Bak en vegg av dataskjermer på 113-sentralen i Tromsø sitter luftambulansekoordinatoren og har full kontroll på hvor helikoptrene befinner seg til enhver tid.
– Her fra kontorstolen bistår jeg helikoptermannskapet med alt de trenger for å løse oppdraget. Hvor skal de fly? Hvordan er været langs ruten? Hvordan ser landingsplassen ut? sier luftambulansekoordinator Vegard Hedly Høiden (36) hos 113-sentralen i Tromsø.
Den tidligere ambulansearbeideren har funnet en spennende og ansvarsfull jobb, i et ganske nytt yrke: Han koordinerer ambulansehelikoptrene fra Helgeland til Kirkenes.
– Vi sender ut et helikopter dersom det er nødvendig, men samtidig må vi tenke på neste pasient. Vi prøver å fordele oppdragene for å opprettholde best mulig totalberedskap, sier Høiden.
Luftambulansekoordinatoren: Passer på flysikkerheten
Luftambulansekoordinator er en fersk funksjon. Tidligere hadde hver 113-sentral i Norge kontroll over sitt eget helikopter. Det er 16 slike sentraler, og det manglet derfor noen som kunne se helheten og fordele ressursene.
– Etter store hendelser som 22. juli, der det var svært mange legehelikoptre i lufta samtidig, så man at det var behov for bedre koordinering for å unngå ulykker, sier Endre Onstad, assisterende flygesjef i Norsk Luftambulanse Helikopter.
Les også: Slik finner helikopteret frem til pasienten
I 2016 startet derfor luftambulansetjenesten opp med en regional koordinator i Oslo, og snart ble det også regionale koordinatorer i Tromsø, Trondheim og Bergen.
Koordinatoren må til enhver tid ha oversikt over hvilke andre helikoptre, fly eller droner som befinner seg langs ruten som flys.
– Oppdragene er blitt stadig mer komplekse, med instrumentflyging, innføring av ny teknologi og strengere regelverk i luftfarten. Det er et tydelig behov for noen som avlaster crewet under oppdraget, sier Onstad.
På 113-sentralen sitter en person og følger med på legehelikopteret gjennom hele oppdraget. Her følger mannskapet med på værkmeraene, som lar de se hvordan værforholdene er langs ruta.
AMK-LA frigjør kapasitet
Helikopterbasen i Tromsø ligger like ved 113-sentralen. Mannskapene stikker ofte innom for en kaffeprat med sin gode hjelper.
– Luftambulansekoordinatoren avlaster oss og øker vår sikkerhet betraktelig. Vi får bedre tid til å konsentrere oss om de viktige tingene; å fly helikopteret og ta oss av pasienten, sier pilot Torstein Johansen, som flyr legehelikopter fra basen i Tromsø.
Når helikoptrene flyr ned i daler og inn i fjorder, mister de ofte radardekning og kontakt med lufttrafikktjenesten.
– Men luftambulansekoordinatoren kan gi oss viktig informasjon over nødnettet, fordi det har bedre dekning, forklarer Johansen.
Møtes for å lære
Nå vil koordinatorene bli enda flinkere. Etter ønske fra 113-sentralene har Stiftelsen Norsk Luftambulanse etablert et felles forum for luftambulansekoordinatorene.
– I Norge har vi fire sentraler, som alle har ulike typer oppdrag og som gjør ting på hver sin måte. Nå har vi opprettet en felles samling der man utveksler erfaringer og jobber for mest mulig like rutiner nasjonalt. Sammen med flyoperative fagpersoner og systemutviklere ser man på hvordan tjenesten kan bli enda bedre, sier Endre Onstad, som er leder for prosjektet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Gruppen leter også etter forbedringspotensialet til systemer som utvikles og driftes av Norsk Luftambulanse, blant annet værkamerasystemene, dronevarslingen og systemet for sending av oppdragsinformasjon til helikoptrene.
– Disse systemene er avgjørende for at jeg skal kunne gjøre jobben min godt. Det er kjempebra at vi får være med på å utvikle dem videre. Det løfter tjenesten flere hakk, sier luftambulansekoordinator Vegard Hedly Høiden.
