Når det haster: Dette skjer på AMK-sentralen når du ringer 113
På Ullevål sykehus finnes et rom som har hørt mye. Hit ringer folk i nød, når det virkelig haster. Dette er det første spørsmålet de får når de ringer 113: Hvor er du?
Tekst og foto: Thomas T. Kleiven
Publisert: 07.03.2024
Anette (43) er en av sykepleierne som tar imot samtaler her. Hun jobber som medisinsk operatør på Norges største 113-sentral i Oslo – en av 16 totalt i Norge. Hit dirigeres samtaler fra et område der 1,7 millioner mennesker bor.
Spørsmålene som stilles på 113-sentralen
Foran seg har Anette fire skjermer. Tross kunnskapen skjermene gir, henter hun sin viktigste informasjon fra innringerne. For å skaffe seg et bilde av hva som skjer i andre enden, bruker hun «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp». Det er et verktøy som skal sikre at operatørene gir riktig respons på meldingene som kommer inn til 113-sentralen.
«Er pasienten våken?»
Spørsmålet stilles tidlig i prosessen. En bevistløs pasient kan ha hjertestans. Da må det ageres med en eneste gang.
«Puster pasienten?»
Hvis oksygen ikke lenger sirkulerer i kroppen, må tiltak igangsettes snarest.
«Hvordan ser huden ut?»
Kroppens ytre kan si noe om dens indre, og dersom den medisinske operatøren er usikker spør hun om samtykke til å starte en videosamtale. Da sendes video direkte fra innringerens mobilkamera til hennes dataskjerm. Slik samler de medisinske operatørene mer informasjon, som avgjør veien videre.
Den røde knappen på 113-sentralen
Øverst på Anettes midtre skjerm lyser en rød knapp. Dersom pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, trykker hun på denne. Da ser koordinatorene, som jobber direkte med ambulansene, umiddelbart at det er behov for å sende hjelp. Hvis luftambulanse er nødvendig, jobber egne koordinatorer med dette.
Inne på sentralen ringer telefonen jevnt og trutt. En mann har slått hodet hardt mot isen, en dame har besvimt og ligger på et kjøkkengulv, en ung kvinne har våknet opp uten syn. Hver dag mottar sentralen mer enn 1000 samtaler. Årlig ringer en halv million mennesker hit.
Operatørenes oppgave er å vurdere situasjonene og deretter iverksette riktig hjelp til riktig tid. For mannen som har slått hodet i isen går det fort: Fire minutter og 49 sekunder etter samtalen startet, er ambulansen på plass.
Fødsel på telefon
Et annet sted i Oslo-området stopper et hjerte. Før hjelpen rekker frem, veiledes innringeren i hjerte- og lungeredning. Et annet sted må en mann med historikk for å samle på kniver tvangsinnlegges. Og like etter sklir snø fra et hustak. Innringeren roper «snøskred», mens pasienten hyler i bakgrunnen.
– Vi jobber med livets inngang og utgang, sier Benjamin, som er utdannet paramedisiner og har jobbet som medisinsk operatør i 4,5 år.
Via telefon har han vært med på det meste: Begynnelse og slutt. Liv og død. Han har vært med på å ta imot nyfødte barn – uten å være fysisk til stede.
– Å høre et spedbarns første skrik gjennom telefonen er spesielt.
Som medisinsk operatør må Benjamin fylle mange roller – avhengig av hvilken situasjon innringeren er i.
Spille andre gode
Når et menneske faller om på gata, venter en helt annen type oppgave. I løpet av sekunder må de medisinske operatørene vinne innringerens tillit og få dem til å
reagere raskt og riktig.
– Det er interessante psykologiske aspekter i dette. En del av jobben er å få innringeren til å fungere best mulig i en stresset situasjon, sier Benjamin.
– Folk kan bli sinte eller irriterte. De kan skjelle oss ut fordi de er så stresset. Da er det viktig å spille på lag, og sørge for at det jeg sier bygger opp relasjonen vår.
Via telefonen kan han veilede innringeren til nærmeste hjertestarter, og så forklare hvordan apparatet fungerer. Sekunder senere får det syke hjertet et støt som kan vekke pasienten til live. I beste fall reiser pasienten seg opp. Hvis utfallet er dårlig, venter en annen oppgave.
– Mye handler om å gjøre det beste ut av en dårlig situasjon. Å hjelpe folk til å se at de har gjort så godt de kan, inntil det ikke lenger var mulig å gjøre noe.
113-sentralen ønsker ikke at etternavnene til deres medisinske operatører brukes i denne artikkelen.
