Trener på å redde kalde hjerter
Mars er høysesong for snøskredulykker i Norge. Etter treningssamling i Tromsø er legehelikoptermannskapene godt forberedt. Bli med til HEMS Camp!
Tekst: Marianne Wennesland. Foto: Thomas T. Kleiven
Publisert: 13.03.2025
– Det er gøy å erkjenne at jeg er litt rusten, og å godt å se at ferdighetene kommer fort tilbake! sier Stephen Sollid med et smil.
For åtte år side hadde han sin siste vakt som luftambulanselege, men på treningsleir i Tromsø er generalsekretærhatten fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse byttet ut med hjelm, ull og Gore-Tex. Sammen med tidligere og nye kollegaer fra hele landet øver han på å redde de aller kaldeste pasientene.
– I dag var jeg på lag med en pilot og en redningsmann jeg aldri har vært på vakt med. Likevel fungerte det veldig bra. At legehelikoptermannskapet er sammensatt som det er – med en pilot, en redningsmann og en lege – er en viktig del av det. Vi er vant til å jobbe sammen og stole på hverandre, men det er også avgjørende at vi trener sammen, sier Sollid.
Dødelig kald hjertestans – bedre enn varm!
Hvert år rulleres legehelikoptermannskaper fra hele landet ut av vaktordningen og inn på en felles treningssamling finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Etter sommeren skal halvparten av dem møtes i Bergen for å trene under forholdene årstiden gir. Den andre halvparten møttes nylig i Tromsø. Pasienter som befinner seg i iskaldt vann eller er tatt av snøskred var i fokus.
At disse pasientene kan bli dødelig kalde er ikke vanskelig å se for seg der vi møter Bård Rannestad; på et snøkledd fjell hvor vinden kaster iskaldt regn sidelengs 24 meter i sekundet.
– I dag trener vi på tre typer snøskredhendelser: Snøskred hvor mange er begravet, snøskred med mange hardt skadde i overflaten, og ett hvor kjøretøy er tatt av snømassene, forteller Rannestad, luftambulanselege og leder for både lege- og redningshelikopterbasen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Det er ikke tilfeldig at han har ansvaret for den medisinske treningen på samlingen. De siste 15 årene har tromsømiljøet vært involvert i rundt 320 skredalarmer, ifølge Rannestad. Scenarioene han sender kollegaene ut i er basert på ekte hendelser og de er relevante – både for de som sjeldent rykker ut til snøskred og for de som gjør det oftere. Uavhengig av frekvens, må de alle være rutinerte på å finne, redde og behandle pasientene når det gjelder.
Kulde: Fordel og ulempe
– Nedkjølte pasienter blør mye lettere av skader, og vi må forebygge at de blir for nedkjølte. Av de som ligger begravet under snøen og har hjertestans, er det en liten andel som kan gjenopplives, men vi leter alltid etter de, sier Rannestad.
Hvis et hjerte stanser mens kroppen er varm, handler forskjellen mellom liv og død om minutter. Hvis pasienten har pustet og hjertet stanser fordi kroppstemperaturen blir for lav, er sjansene ved gjenoppliving betraktelig større selv etter lengre tid.
– Det første vi sjekker er om luftveiene er pakket med snø. Hvis den skredtatte kveles mens kroppen har vanlig temperatur, er sjansene for gjenopplivning liten. Hvis man har pustet i en luftlomme og fått en kald hjertestans, kan man overleve mye lengre.
I nedkjølte kropper tar det lengre tid før cellene i hjertet, hjernen og resten av kroppen brytes ned, forklarer Rannestad. Derfor kan disse pasienten ha en sjanse når man starter langvarig hjerte- og lungeredning og får dem til et universitetssykehus.
Trening som svar på for lite trening
HEMS Camp er Stiftelsen Norsk Luftambulanses største utdanningssatsing og er finansiert av givere. Luftambulansemannskapene trener også når de er på vakt, så hvorfor er samlingen nødvendig?
– Vi bruker penger på dette fordi vi mener at treningen som ligger i kontrakten mellom Norsk Luftambulanse Helikopter og staten ikke er nok, sier generalsekretær Sollid.
Han forteller at flyoperativ og redningsteknisk trening, samt noen dager med medisinsk trening for redningsmennene, er kontraktsfestet.
– Jeg synes det er for lite. Luftambulansetjenesten er det skarpeste leddet i akuttmedisin utenfor sykehus. Likevel finnes det andre nødetater som trener mye mer. Det er viktig at de som for eksempel skal ut i et snøskred får mulighet til å trene på hvordan de skal håndtere det. Så samtrening som dette er nødvendige og skulle bare mangle.
For Sollid er det viktig at hele luftambulansemannskapet – også luftambulanselegene – får trent sammen. Legene er ansatt i helseforetakene og er invitert til HEMS Camp, men har ofte vanskeligere for å komme fra sine turnuser. Sollid vil likevel at Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal fortsette å tilby samtrening og tilrettelegge for deltakelse.
Han er glad for at luftambulanseleger fra Arendal, Kirkenes og Lørenskog tok turen til Tromsø, og for at kollegaene ved Universitetssykehuset Nord-Norge også deltok og var med på å legge opp treningen.
– De har et sterkt fagmiljø her oppe og er de i Norge som har mest erfaring med snøskred. Dessuten er de gode på å trene – også sammen med resten av redningskjeden. Jeg tror det er litt viktig at de som har ekspertisen på ulike felt får være med på å forme treningen i legehelikoptertjenesten, avslutter han.
