Er to hjertestartere bedre enn én?
Ved hjertestans teller hvert minutt. Kan ambulansepersonell få hjertet i gang raskere hvis de bruker to hjertestartere i stedet for en? Det vil stipendiat Vegard Nordviste finne ut.
Tekst: Vibeke Buan / Foto: Rolf Magnus W. Sæther
Publisert: 20.09.2024
– Ved hjertestans slutter hjertet å pumpe blod rundt i kroppen, og hjernen får ikke blod. Det er avgjørende å få i gang hjertet så fort som mulig, sier Vegard Nordviste.
Han er lege, har jobbet på storbysykehus i København, på lokalsykehuset i Bærum, som kommunelege i Finnmark og ambulansearbeider i Oslo. Nå er han med i forskningsklyngen i Trondheim, der fagfolk fra stiftelsen og St. Olavs hospital forsker på blant annet hjertestans.
Kompresjoner og støt
Hos en voksen person kan hjertet slå fra 50 til 90 slag i minuttet under hvile. Noen ganger slår hjertet raskt, som under en løpetur. Og noen ganger slutter hjertet å slå.
Hvert år rammes rundt 3000 personer i Norge av det som på fagspråket kalles plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus. Rundt to av tre ganger skjer det i hjemmet. Alle kan få hjertestans, men det rammer oftere menn og eldre over 65 år, ifølge helsenorge.no.
Vanlig behandling ved hjertestans er hjerte- og lungeredning med brystkompresjoner, og noen pasienter trenger også behandling med en hjertestarter som gir elektriske støt for å få hjertet til å slå regelmessig igjen.
– Vi skal forske på tidlig bruk av to hjertestartere i stedet for én ved hjertestans som skjer utenfor sykehus og som ikke er forårsaket av en skade. Vi skal se på om det kan bidra til at pasienten får tilbake hjerterytmen tidligere, forklarer Nordviste.
Bedre effekt med to hjertestartere
På gulvet inne på ambulansestasjonen på Rosten, vegg i vegg med luftambulansebasen, viser Nordviste på en demonstrasjonsdukke hvordan dobbelt sett med hjertestartere brukes.
– Forskningen som er gjort på dette feltet så langt viser at vi kan få bedre effekt av støtene, og få hjertet i gang raskere, hvis man bruker to hjertestartere. Det vil vi se mer på, og vi planlegger å gi dobbelt støt så tidlig som mulig, med elektroder på brystet og ryggen. All annen behandling blir gitt som vanlig, både ute og inne på sykehuset, understreker Nordviste.
Det er i første omgang planer om at ambulansearbeidere ved noen stasjoner i Trondheim blir med i forskningsprosjektet.
Mange milepæler
– Flere steder i verden bruker man to hjertestartere. Blant annet har ambulanser i Canada og New Zealand tatt dette inn i klinisk bruk – da fra fjerde støt.
Det sier Jostein Brede. Han er overlege ved overlege ved St. Olavs hospital og seniorforsker i stiftelsen. I sin doktorgrad forsket han på nettopp hjertestans, og nå er han hovedveileder for Vegard Nordviste og leder for forskningsprosjektet.
Forskerne er altså i startgropa, og det er mange milepæler i prosjekt som dette: I første studie undersøkte forskerne hvor lang tid det tar å bruke to hjertestartere i en simulert situasjon. Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Resuscitation Plus.
– Vi fant ut at det tar cirka 13 til 14 sekunder lenger å bruke to hjertestartere i stedet for en. Det er forsvinnende lite. Og det var uavhengig av markørens BMI, så vekt spiller ikke inn, sier Brede.
Bruk av to hjertestartere fra første støt
Nå er forskerne i gang med å lage et opplæringsprogram der ambulansearbeidere læres opp til å bruke to hjertestartere og gi hjerte- og lungeredning fra første støt.
Deretter vil forskerne kartlegge hvor mange i Norge som kan være aktuelle for slik behandling.
– Til slutt ønsker vi å gjøre en klinisk studie der man kobler på to hjertestartere på pasienter med hjertestans, og ser på effekten av dette. En lignende studie som vår er på gang i Sverige. Og det er viktig å påpeke at bruk av to hjertestartere er trygt, det er ikke en ny behandling – det gjøres allerede i Norge, men da etter fire støt, sier Brede.
Så hvorfor vil da forskerne se nærmere på effekten fra det første støtet?
– Når vi bruker hjertestarter etter hjertestans gir vi først ett støt, så venter vi i tre minutter, før vi gir ett til, og så videre. Rundt halvparten av pasientene trenger to støt for at hjerterytmen skal komme i gang, mens noen trenger flere. Kanskje bruk av dobbeltstøt tidlig kan snu situasjonen raskere for enkelte pasienter. Så det er dette det handler om – kan vi få hjertet i gang tidligere, forklarer Brede.
Hjertestans? Ring 113
For dødeligheten ved hjertestans utenfor sykehus er dessverre høy. Økt oppmerksomhet på hva som er viktig å gjøre hvis noen får hjertestans, og forskning på behandling, har likevel bedret prognosene for disse pasientene. Det gjelder særlig de som overlever til de kommer på sykehus.
– Ny kunnskap kan bidra til at flere hjertestanspasienter kan overleve, og at færre får senskader, sier Vegard Nordviste.
For når et hjerte stanser teller hvert minutt. Samtidig vil det alltid ta noe tid før de profesjonelle er på plass.
– Derfor er det så viktig at de som er til stede ringer 113, og så starter med kompresjoner. De som sitter på 113-sentralen er spesialtrent personell. De forteller deg hva du skal gjøre fram til ambulansen kommer, sier Nordviste.
