Skip to main content
Kan en liten ballong som blåses opp i hovedpulsåren gi bedre effekt av hjerte- og lungeredning, og hjelpe flere å overleve hjertestans utenfor sykehus i fremtiden? Det vil luftambulanselege Jostein Rødseth Brede finne ut – og i år har han tatt doktorgrad

Josteins hjertesak

Kan en liten ballong som blåses opp i hovedpulsåren gi bedre effekt av hjerte- og lungeredning, og hjelpe flere å overleve hjertestans utenfor sykehus i fremtiden? Det vil luftambulanselege Jostein Rødseth Brede finne ut – og i år har han tatt doktorgrad. 

Tekst: Vibeke Buan / Foto: Ole Martin Wold

– Mange av pasientene som får uventet hjertestans utenfor sykehus er egentlig ganske friske, sett bort fra deres akutte hjertetilstand. Men dessverre dør rundt fire av fem. Hvis vi med denne behandlingen klarer å bedre overlevelsen, kan vi redde flere liv, sier Jostein Rødseth Brede, seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Han er lege på redningshelikopteret ved Luftforsvarets 330-skvadron og overlege ved St Olavs hospital, og jobber ofte med å redde liv når det haster som mest – som når et hjerte slutter å slå.  

Gammel metode

Hvert år rammes rundt 3000 personer i Norge av plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus. Rundt to av tre tilfeller skjer i hjemmet. Alle kan få hjertestans, men det rammer oftere menn og eldre over 65 år, ifølge helsenorge.no. 

Og det er her forskningen til Brede og co kommer inn. Forskere ved St Olavs hospital i samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse har sett på om vi kan gi behandling til en ny pasientgruppe med en gammel teknikk som på fagspråket kalles REBOA. Det er kort for Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta, og handler om å blokkere hovedpulsåren med en ballong som føres inn via hovedpulsåren i lysken. Teknikken har blitt brukt i lang tid, mest inne på sykehus, men de senere årene også utenfor sykehus. Da har REBOA blitt brukt for å behandle store blødninger.

Dette er etter etter det vi vet det første forskningsprosjektet som ser på bruk av aortaballong ved hjertestans utenfor sykehus. Prosjektet har så langt vært et samarbeid mellom St. Olavs hospital, luftambulansetjenesten i Trondheim og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.  

ØVELSE. Jostein Rødseth Brede instruerer luftambulansepersonell i teknikken.

Få hjertet i gang

– Når vi gjør hjertekompresjoner som et ledd i hjerte- og lungeredning forsøker vi å pumpe blod rundt i kroppen. Med REBOA vil luftambulansepersonell samtidig blokkere hovedpulsåren med en aortaballong som blåses opp og blokkerer blodstrømmen videre, slik at blodtrykket til hjertets blodårer og hjernen øker. Vi tror hjertekompresjonene da får bedre effekt, og at det er større sjanse for at hjertet kommer i gang igjen. Og så er det viktig å påpeke at all annen behandling blir gitt på normal måte, både utenfor og inne på sykehuset, forklarer Brede, som har tatt sin doktorgrad i som en del av prosjektet.

Og det er mange milepæler i et stort forskningsprosjekt som dette. I første studie utarbeidet Brede og medarbeiderne et utdanningsprogram der luftambulanseteam læres opp, trener og utfører REBOA-teknikken i en setting utenfor sykehus. Neste skritt var å gjøre en analyse av gjennomførbarheten. 

– Vi har vist at luftambulansepersonell i Norge, med lege og redningsmann, trygt kan gjøre en REBOA-behandling utenfor sykehus ved hjertestans. Vi har også vist at REBOA ikke påvirker kvaliteten på hjerte- og lungeredningen, som vi vet virker, og som er behandlingen vi har for hjertestans i dag, sier Brede. 

LEGE OG FORSKER. Kan en liten ballong som blåses opp i hovedpulsåren gi bedre effekt av hjerte- og lungeredning? Det vil Jostein Rødseth Brede finne ut.

Flere skal forske

I den tredje studien gjorde Brede en behovsanalyse, og fant ut at det hvert år er 240 pasienter i Norge som kan være aktuelle for REBOA-behandling med aortaballong. 

– I studien la vi inn blodtrykksmåler i blodåren i venstre arm, slik at vi kunne måle endring i blodtrykket før og etter aortaballongen. Vi fant en tydelig blodtrykksstigning, som tilsier at blodtrykket sannsynligvis øker i hjertet og hjernen, forklarer Brede. 
 
Sist i doktorgraden beskriver han arbeidet som skal gjøres i en oppfølgingsstudie. Forskningen Brede og medarbeiderne har gjort danner grunnlaget for en klinisk studie hvor flere sykehus tar i bruk REBOA som tilleggsbehandling på hjertestanspasienter utenfor sykehus, og undersøker effekten av dette. 

Ring 113

Selv har han rykket ut til hjernestanspasienter mange ganger, både da han arbeidet på ambulanse i studietiden, da han var fastlege, og nå sist i jobben som luftambulanselege. Han vet at når et hjerte stanser, teller hvert minutt. Ved hjertestans er det helt avgjørende å få hjertet i gang igjen så fort som mulig. Samtidig vil det alltid ta noe tid før de profesjonelle er på plass.  

– Derfor er det så viktig at de som er tilstede ringer 113, og så starter med hjertekompresjoner. De som sitter på 113-sentralen er spesialtrent helsepersonell. De forteller deg hva du skal gjøre og er med deg på telefonen helt til ambulansen kommer, sier Jostein Rødseth Brede.

Les også: