Min hjertesak: Å bli best i verden på å fly i dårlig vær
Lars Amdal jobber for at mannskapene i Norsk Luftambulanse skal bli best i verden på å fly gjennom trange daler og inn dype fjorder – også i dårlig vær. Slik kan luftambulansetjenesten hjelpe flere pasienter.
Publisert: 23.07.2021 – Sist oppdatert: 16.02.2023
Tekst og foto: Rolf Magnus W. Sæther
Flyger Lars Amdal er instruktør for piloter og redningsmenn i legehelikoptrene. I tillegg leder han det omfattende arbeidet med å utvikle GPS-ruter for instrumentflyging i dårlig sikt. Han brenner for at alle skal bli så gode til å fly som de har potensiale til, slik at luftambulansetjenesten kan hjelpe flere pasienter.
Bakgrunnen
Mens vanlige rutefly flyr i nesten all slags vær, stoppes hvert tiende legehelikopteroppdrag av dårlige værforhold. En viktig årsak er at helikoptrene sjelden skal til flyplasser, men må kunne lande nesten hvor som helst i enhver dal og bygd i Norge.
Nye og mer avanserte helikoptre har forbedret mulighetene til å fly gjennom skyene. Siden 2004 har Norsk Luftambulanse drevet pionerarbeid med å utvikle og ta i bruk GPS-ruter for instrumentflyging i dårlig sikt inn til baser, sykehus og lokalsamfunn.
Men fremdeles gjenstår det arbeid for å gjøre mannskapene så gode som mulig til å ta i bruk teknologien når de flyr.
Begynnelsen
Gjennom mange år som flyger i Forsvaret og senere på passasjerfly, utviklet Lars Amdal en genuin interesse for instrumentflyging. Da han i 2002 hoppet over til legehelikopter, så han straks at noe manglet.
– Å begynne i Norsk Luftambulanse AS var en stor overgang. Hver pilot gjorde ting på sin måte. Det manglet felles prosedyrer. Selv om Norsk Luftambulanse alltid har vært veldrevet og satt sikkerheten først, så jeg at dersom man skulle utvikle seg, var det behov for å gjøre endringer.
Støtt oss med en gave
Ved å gi en gave støtter du arbeidet med å forsette utviklingen av nye teknologiske løsninger slik at luftambulansen kan nå alle pasienter.
Fra 2001 kom de første EC135-helikoptrene inn i luftambulansetjenesten, med autopilot og navigasjonscomputer, som muliggjorde instrumentflyging på et helt nytt nivå.
– Vi hadde kjøpt fint og flott utstyr, men manglet en plan for å utnytte det til fulle. Man fortsatte å fly den nye maskinen på samme måte som den gamle. Vi måtte få alle crewene opp på samme nivå.
Lars kastet seg over oppgaven med å utvikle prosedyrer og sjekklister for flyging, slik at alle i crewet kunne jobbe på samme måte. Han ble sentral i det omfattende prosjektet med å lage et nettverk av satellittbaserte instrumentflygingsruter. Disse skulle bidra til at helikoptret oftere kunne hjelpe pasienter i dårlig vær, uansett hvor man bodde i landet. Som instruktør er Amdal med for å lære pilotene å kunne ta i bruk GPS-rutene.
– Alle piloter og redningsmenn som blir ansatt i Norsk Luftambulanse får kjørt seg. De merker fort at vi er innovative og stiller krav. Har de ikke ferdighetene fra før, sørger vi for at de får god opplæring.
– Fra tid til annen tikker det inn entusiastiske meldinger fra piloter i tjenesten. Det kan være en som har tatt av i ordentlig drittvær, flydd gjennom skyen, hentet og levert en pasient – mot alle odds. Når jeg får slike tilbakemeldinger, fylles jeg med stolthet.
Drivkraften
En stadig voksende samling med SMS-er gir Lars motivasjon til å fortsette arbeidet.
– Fra tid til annen tikker det inn entusiastiske meldinger fra piloter i tjenesten. Det kan være en som har tatt av i ordentlig drittvær, flydd gjennom skyen, hentet og levert en pasient – mot alle odds. Når jeg får slike tilbakemeldinger, fylles jeg med stolthet.
Dette er det bare Norsk Luftambulanse som får til i dag, og dette har jeg bidratt til.
Pasientene hører Lars sjelden fra. De færreste vet at arbeidet til Lars kan ha vært avgjørende for at de fikk hjelp så raskt.
– For meg er det nok å vite at jeg gjør noe viktig. Jeg føler også en forpliktelse til å fortsette arbeidet når jeg vet at støttespillerne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse betaler for dette.
Veien videre
Selv om Lars har vært i alle landsdeler for å designe instrumentflygingsruter, er arbeidet langt fra fullført.
– Vi har et stort og langstrakt land. Det er fremdeles mange steder som kan ha behov for en GPS-innflyging.
Samtidig er det mye å hente på å kunne fly de eksisterende rutene i enda dårligere vær.
– Det er ikke lenger selve været som setter de største begrensningene for å nå frem. Lovverk og teknisk utstyr begrenser hvor nær bakken vi kan instrumentfly. Derfor jobber vi med helikopterprodusentene for å utvikle teknologien. Og vi snakker med norske og internasjonale luftfartsmyndigheter for å få lov til å fly gjennom trange daler når teknologien tillater det.
Også nye prosjekter har Amdal plass til. Han jobber for å få lov til å ta i bruk radarbasert innflyging fra havet, og for å få på plass lysmaster som gjør det mulig å ta av fra basene i tykk tåke.
– Målet er at våre mannskaper skal være de beste i verden på det de driver med, og at de sjeldnere enn i dag må si nei til å fly ut for å hjelpe pasienter.
