Livsviktig varsling reddet Lars Christian (44)
I fjor vinter fikk Lars Christian Tvedt hjertestans i skiløypa. 44-åringen var bevisstløs i et kvarter. Han kan takke handlekraftige kompiser og førstehjelpskyndige forbipasserende for at han overlevde.
Tekst: Ingvild K. Vederhus / Foto: Marius Svaleng Andresen
Publisert: 24.03.2022
– Han mister farge. Ikke gi dere! Blås!
Den rolige stemmen til operatøren på 113-sentralen er tydelig og bestemt. Petter Jørgensen gjør innblåsinger på den livløse kameraten sin. Hjertekompresjonene blir gjort av ei dame som kom rett bak dem i skiløypa.
– Ro dere ned litt, ikke så fort, forklarer operatøren på nødsentralen.
Kompisen Mats Strand Ødven holder telefonen. Han har aktivert den nye videofunksjonen til 113-sentralen. Slik kan operatøren på nødsentralen se både Lars Christian og hjelperne hans, og dermed veilede dem i hjerte- og lungeredning:
– Legg ham over på siden, i stabilt sideleie.
Innimellom hører de lyder og gisp fra Lars Christian. Så blir han borte igjen. Det gjentar seg. De fortsetter innblåsinger og kompresjoner. Tiden går.
– Er det jeg som må ringe familien og si at dette ikke går bra?
Petter Jørgensen
Last ned nødappen «Hjelp 113»
Appen er lastet ned 2 millioner ganger. Last den ned gratis, du også!
- Alle nødnumre på ett sted
- Koordinatene der du befinner deg
- Oversikt over hjertestartere i nærheten
- Gi nødsentralen tilgang til mobilkamera
Husk å aktivere appen etter nedlastning!
«Han var død»
– Jeg tenkte på Gøril, kona hans, og de tre barna. Jeg tenkte: «Er det jeg som må ringe familien og si at dette ikke går bra?»
Petter Jørgensen forteller med lav stemme. Han blir blank i øynene og kaster et blikk ut over Oslofjorden. Ved siden av ham sitter kompisen Lars Christian Tvedt. Det har gått litt over ett år siden skituren som holdt på å bli hans siste.
– Jeg hadde så store mengder flaks. At det skjedde akkurat der det skjedde og at jeg fikk så god hjelp så raskt. Alle gjorde det de skulle og alt klaffet, sier Lars Christian.
Livsviktig vennskap. – Det var ikke noe tegn til liv, forteller Petter Jørgensen om da kompis Lars Christian Tvedt fikk hjertestans på skituren i fjor vinter. Ett år etter sitter minnene fortsatt godt i.
Trygghet for deg og dine
Vi jobber for at alle som blir akutt syke og alvorlig skadet skal få raskere og riktigere medisinsk hjelp, uansett hvor i Norge de befinner seg.
Din støtte teller
Mats og Petter så at Lars Christian stupte fremover og landet med ansiktet ned i snøen. De forsto alvoret med en gang, mistenkte hjertestans. Mats ringte nødnummeret 113 og Petter snudde Lars Christian over på ryggen.
– Det var så mye blod. Han pustet ikke og vi fant ingen puls. Øynene hans rullet bakover i hodet. Det var ikke noe tegn til liv.
Petter blir stille. Ser på kompisen, som sitter på en benk og drikker te i sola.
– Det er sterkt å tenke på. For han var jo død.
Våkner til
Ute i marka kommer fire lærere raskt til. Deretter kommer en sykepleier, så en lege. De er mange som bidrar med å redde Lars Christian denne vinterdagen. De samarbeider godt, og får god støtte fra operatøren på 113-sentralen.
Det var vinter i pandemiens andre år, og de tre kompisene Petter, Mats og Lars Christian hadde tatt pause fra hjemmekontoret. De hadde gått noen kilometer på ski i Lillomarka nord i Oslo. Lars Christian var først i løypa. Han husker hvordan beina plutselig føltes så tunge. At bakken føltes veldig bratt. Og at alt ble helt svart.
Etter at Mats ringte nødnummeret, sendte de ham en SMS med en lenke. Ved å trykke på denne ga han 113-operatøren mulighet til å se hva som skjedde på skadestedet via kameraet på mobilen. Videofunksjonen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Den brukes i dag av hele 70 legevakt- og 113-sentraler over hele Norge.
– Det var betryggende at han kunne se oss. Vi fikk tilbakemelding om at vi gjorde hjerte- og lungeredningen riktig, sier Petter.
Luftambulanse blir tilkalt, men det er ingen landingsmuligheter i nærheten. En legebil med firehjulstrekk kjører inn i skiløypa. Der har hjerte- og lungeredningen allerede pågått i et kvarter. Legen har med hjertestarter og overtar behandlingen.
Petter reiser seg. Han kjenner plutselig at han fryser. Han har bare på seg en tynn genser. Resten av klærne har han pakket rundt Lars Christian. Iskald går han hvileløst frem og tilbake.
– Det var først da jeg ikke kunne gjøre mer, at jeg innså dramatikken. Jeg var så konsentrert om oppgaven; høre på stemmen fra 113-operatøren og gjøre innblåsingene riktig.
Etter et par-tre støt med hjertestarter, våkner Lars Christian. Han ser på legen, vil prate, fortelle om sin opplevelse.
– Det var helt surrealistisk. Han bare kviknet til og så på meg. Han takket oss til og med, sier Petter og smiler.
Lars Christian ramser også opp nummeret til kona, sånn at Petter får gitt beskjed. 44-åringen er bevisst idet han kjøres bort i legebilen.
Livreddende videofunksjon
Ved en hjertestans teller hvert sekund. Når hjertet ikke fungerer, får ikke hjernen og kroppens organer nok oksygen, derfor er det helt avgjørende å starte hjerte- og lungeredning med en gang.
– Jeg er ikke noen ekspert, men jeg vet jo at alt er bedre enn ingenting. Derfor begynte jeg umiddelbart med førstehjelp, sier Petter.
– Jeg er ikke noen ekspert, men jeg vet jo at alt er bedre enn ingenting. Derfor begynte jeg umiddelbart med førstehjelp.
Petter Jørgensen
Han er ikke i tvil om at videofunksjonen bidro til at utfallet av hjertestansen ble så vellykket. Det bekreftet også 113-operatøren da Lars Christian snakket med ham i etterkant.
– Han sa at videofunksjonen var av veldig stor betydning. Det var utvilsomt til stor hjelp at han så fargen i ansiktet mitt og at jeg ikke pustet. Han kunne også se med egne øyne at de fortsatte gjenopplivingen.
I sporet igjen. Etter hjertestansen har Lars Christian Tvedt levd nesten som før. Her er han på sin første ordentlige skitur etter ulykken med svoger Jens Haugland (t.h.).
Svært takknemlig
Undersøkelser på sykehuset viste at Lars Christian har arrdannelse på hjertet, mest sannsynlig på grunn av en hjertemuskelbetennelse. Han fikk derfor operert inn en hjertestarter.
– Det var en stor lettelse at det var en så tydelig årsak til hjertestansen, sier Lars Christian.
Nå, ett år etter, lever familiefaren fortsatt et aktivt liv. Han løper og er en ivrig skigåer. Det er 44-åringen takknemlig for.
– Det er helt utrolig at det gikk så bra. At jeg var borte i 15 minutter og sitter her nå med et hode som fungerer som det skal. Det er mange å takke.
