Skip to main content
Daniel Bergum lege ved St.Olavs hospital og forskningstipendiat i Norsk Luftambulanse

Flere kan overleve hjertestans

Publisert: 09.11.2016 – Sist oppdatert: 30.09.2021

Mellom 70 og 80 prosent av alle som får plutselig og uventet hjertestans dør. Med støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanses støttemedlemmer, givere og bedrifter, har doktorgradsstipendiat Daniel Bergum gjort funn som kan bedre den dystre statistikken.

Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media, Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Hjertestans – når hjertet slutter å pumpe blod rundt i kroppen – er en alvorlig komplikasjon i kjølvannet av en rekke sykdommer. Nå viser ny forskning at kjennskap til hvilken sykdom eller tilstand det er snakk om, kan ha stor betydning for utfallet.

– Sjansene for å overleve er større hvis årsaken til plutselig og uventet hjertestans blir avdekket under hjerte- og lungeredning og behandles parallelt, forteller anestesi- og luftambulanselege Daniel Bergum ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Han har tatt doktorgrad finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Tilsammen representerer stiftelsen 25 stipendiater det største forskningsmiljøet for akuttmedisin utenfor sykehus i Europa. Det er støttemedlemmer, givere og bedrifter som gjør forskningen mulig.

Rammer mange

Plutselig og uventet hjertestans rammer mellom 3 000 og 4 000 nordmenn hvert år.

– Legehelikoptrene rykker flere ganger daglig ut til det som er eller blir hjertestans. Da har vi bare noen få minutter på oss til å begrense risikoen for varige mén eller død. Med de fleste andre akutte skader og sykdommer har vi mer tid til å diagnostisere og stabilisere pasienten, forteller Bergum.

Selv om hjertestans oftest skjer utenfor sykehus, har han konsentrert sin forskning om tilfeller innenfor sykehusets vegger. Her er nemlig pasientene omgitt av trent helsepersonell, noe som gjør at det finnes gode data fra de aller første minuttene etter hjertestansen. I tillegg er veien til behandling av underliggende årsak kort, slik at det er mulig å studere effekten.

– Dette er et eksempel på forskning og erfaringer inne på sykehuset som man kan ta med seg ut i felt, påpeker Bergum.

Daniel Bergum lege ved St.Olavs hospital og forskningstipendiat i Norsk Luftambulanse
Daniel Bergum lege ved St.Olavs hospital og forskningstipendiat i Norsk Luftambulanse ©Fredrik Naumann/Felix Features

Grundig kartlegging

Først kartla han hvilke underliggende sykdommer pasienter med plutselig og uventet hjertestans ved St. Olavs Hospital i Trondheim led av – i perioden januar 2009 til august 2013.

– Det var viktig å få kartlagt årsakene mer nøyaktig enn det som er gjort i tidligere studier, sier Bergum.

Som forventet lå årsaken i selve hjertet i 60 prosent av tilfellene. Omtrent halvparten hadde hatt et større eller mindre hjerteinfarkt, såkalt «klassisk hjertestans». Omtrent halvparten hadde dessuten sjokkbar hjerterytme – rytmeforstyrrelser som kan behandles med hjertestarter og elektrisk sjokk. Overlevelsen i denne gruppen var størst; 50 til 60 prosent.

For de resterende 40 prosentene ble hjertestansen forårsaket av tilstander andre steder i kroppen, for eksempel sykdommer i lunger og luftveier, blodpropp, indre blødninger og væsketap. Det er særlig for denne gruppen det vil ha betydning å avdekke den underliggende årsaken tidlig.

Hensikten med hjerte- og lungeredning

«Oppskriften» på hjerte- og lungeredning har hovedsakelig to formål: Med brystkompresjoner og munn-til-munn forsøker vi å holde blodsirkulasjonen i gang når hjertet ikke makter dette selv. Med hjertestarter og elektrisk sjokk prøver vi å få hjertet i gang igjen.

– Det er en fornuftig oppskrift som alle kan følge etter enkel opplæring, lekfolk som profesjonelle, sier Bergum.

Men i motsetning til andre akutte tilstander gir ikke oppskriften noen forslag til hvordan man kan avdekke underliggende årsaker.

– Tanken er at ved hjertestans er tiden så knapp at det ikke er tid til noe annet enn hjerte- og lungeredning. Dette gjelder særlig utenfor sykehus, der diagnostiske muligheter er svært begrenset, sier Bergum.

Forskningen hans tyder på at det kan lønne seg å endre praksis: På St. Olavs Hospital ble totalt hver fjerde av de som ble rammet av hjertestans skrevet ut av sykehuset i live. Der gjenopplivningsteamet fant riktig årsak til hjertestansen, økte sjansen for å overleve den første timen med 33 prosent, mens sjansen for å overleve til utskrivelse fra sykehus økte med 23 prosent. Totalt fant akutt-teamet riktig årsak til plutselig og uventet hjertestans i to av tre tilfeller.

Sterk sammenheng

Bergum beskriver nytten av å avklare årsaken til hjertestans med en skala: I den ene enden har du dem som blir reddet bare man følger oppskriften på hjerte- lunge-redning så godt man kan: tilkall hjelp, start umiddelbart brystkompresjoner og munn-til-munn, koble til hjertestarter.

Disse pasientene har en «sjokkbar» hjerterytme og reddes ofte idet de får behandling med elektrisk sjokk fra hjertestarteren. I den andre enden av skalaen finner vi tilfellene der pasienten aldri kommer seg ut av hjertestansen, fordi den underliggende årsaken må oppdages og behandles før hjertet kan komme i gang igjen.

– Hvis pasienten har en stor indre blødning og har blødd så mye at hjertet nærmest er tomt, hjelper ikke hjerte- og lungeredning. Blødningen må åpenbart stoppes og pasienten trenger blod eller annen intravenøs væske raskt, før det er mulig å få i gang sirkulasjonen igjen. Eller når et barn har satt noe i halsen, med påfølgende hjertestans. Blir de sittende fast i luftveien, får ikke blodet oksygen og dermed heller ikke hjertet og hjernen, forklarer Bergum og legger til:

– Jo tidligere vi får avklart årsaken og behandlet den, jo større er sjansene for at pasienten overlever hjertestansen.

Daniel Bergum, lege ved St.Olavs hospital og forskningsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Daniel Bergum, lege ved St.Olavs hospital og forskningsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. ©Fredrik Naumann/Felix Features

Midt mellom disse ytterpunktene er det en glidende skala for når det å behandle den underliggende årsaken kan få betydning for utfallet. Her er også den underliggende årsaken og behandlingen av den litt mindre åpenbar enn i eksemplene Bergum nevner. For eksempel at en pasient med akutt eller kronisk lungesykdom gis luft og oksygen på en litt annen måte enn en med hjerteinfarkt.

Nye instrukser?

– Vi fant en relativt sterk sammenheng mellom at hjertestansteamet gjettet riktig årsak mens de utførte hjerte- og lungeredning og at det går bedre med pasienten på lang sikt, sier Bergum.

Nå håper han at resultatene av forskningen vil bidra til at det utvikles instrukser for å systematisk lete etter potensielle underliggende årsaker mens hjerte- og lungeredning pågår.

– Dette gjelder jo mest for profesjonelle, men det kan ha noe for seg å tenke årsaker også for lekfolk, sier Bergum.

Ta for eksempel barnet som setter en pølsebit i halsen i en barnebursdag. Dersom ingen ser det som skjer, men kun finner barnet med hjertestans, er sannsynligheten større for at luftveien er blokkert enn at det har oppstått plutselig hjertesykdom. Da bør noen sjekke svelget mens andre utfører hjerte- og lungeredning.

Men det hjelper lite å kunne stille rett diagnose på underliggende årsak om man ikke kan behandle den. Innenfor sykehusets vegger kan det meste behandles. Men utenfor sykehuset er både diagnose- og behandlingsmulighetene færre. Bergum hilser derfor den viktige forskningen og teknologiutviklingen som pågår i det såkalte prehospitale rom velkommen, der Stiftelsen Norsk Luftambulanses mange stipendiater bidrar med stadig nye, viktige brikker.

– Samtidig viser forskningen vår at mye av det vi trenger ikke krever avanserte metoder eller teknologi. Viktig informasjon om pasientens akutte og kroniske sykdommer ligger allerede i pasientenes journal. Teknologisk er det enkelt å gi legehelikoptre og legeambulanser tilgang til disse opplysningene mens de rykker ut. Utfordringen er blant annet datasikkerhet, sier Bergum.

– Men i første omgang vil vi komme langt med å ha den samme bevisstheten ved hjertestans som vi har med alle andre akutte tilstander; at det er viktig å komme til bunns i årsaken. Bare vi har den bevisstheten, kan vi oppnå bedre resultater.