Livreddende innsats på grensen til Russland
80 mil fra nærmeste universitetssykehus, helt på grensa til Russland, ligger Kirkenes. Skjer det større hendelser der, er det flere enn politiet, brannvesenet og ambulansen som må være samkjørte for å redde liv og helse.
Tekst og foto: Marianne Wennesland
Publisert: 08.07.2024
– Her i Kirkenes er vi få folk. Beredskapen består av mange aktører og vi opererer nær grensa til Russland, med de hensyn det innebærer, sier Hilde Wara, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I juni samlet hun og kollegaene 50 representanter fra beredskapen i Sør-Varanger til en utvidet øvelse i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid. Vanligvis deltar politi, brannvesen, ambulanse og legevakt på kursene. Denne gangen inviterte Stiftelsen Norsk Luftambulanse også med forsvaret, sivilforsvaret, kommunen, Kirkenes sykehus’ kriseledelse og akuttavdeling. Disse aktørene har kompetanse og ressurser som er avgjørende for å håndtere nødsituasjoner i Sør-Varanger.
– I tillegg til hendelser som kan skje hvor som helst i landet, har denne kommunen en spesiell plassering på kartet, store turistskip som kommer hit, maritim virksomhet og et forsvar i vekst. Sør-Varanger har vært et aktivt gruvesamfunn, og slik det ser ut i dag så kan vi komme til å bli det igjen, sier Wara.
Alle disse variablene gjør kommunen utsatt for mange større hendelser, forklarer hun.
– Da må vi kjenne hverandre godt så vi lett griper til hverandre. Vi har ikke råd til å glipp av det de andre kan stille opp med, sier sjeflegen.
Øver på det som kan skje: Kurset i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid tar utgangspunkt i lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Deltakerne i Kirkenes øvde denne gangen på scenarioer som utspilte seg på Kirkenes videregående skole, KIMEK, et cruise-skip utenfor kysten og fartøy til kai i sentrum. De trente også på en samferdselsulykke.
Alle mann på dekk – og bort fra det!
Ett av scenarioene kursdeltakerne fikk bryne seg på var hvordan de sammen ville håndtert brann i en fisketråler til kai i sentrum. I tillegg til eksplosjonsfaren, kunne giftig gass spre seg i den lille byen. I slike situasjoner er sivilforsvaret blant dem som kan gjøre en viktig innsats:
– Vi kan blant annet evakuere områdene rundt, hindre spredning av brann, levere vann til brannvesenets tankbil og bidra i direkte slukking.
Det sier Ola Johansen, beredskaps- og operativ leder for Sivilforsvaret i Øst-Finnmark.
Med over 300 personer å spille på, stiller hans enhet relativt ofte opp sammen med nødetatene for å løse akutte situasjoner. Det hender de trener sammen på nivå med bakkemannskapet, men Johansen mener det er viktig at lederne også trener sammen, slik som på kurset.
– For meg som kaller ut mannskaper er det viktig å kjenne til hvordan de andre aktørene er organisert, tenker og planlegger. God kommunikasjon og felles situasjonsforståelse er avgjørende. Da kan jeg fortelle dem hva som trengs og hvordan vi best kan håndtere det, sier Johansen.
Han trekker frem at det å kjenne personene han skal samarbeide med er minst like viktig:
– Nå vet jeg hvordan brannsjefen i Kirkenes tenker fordi jeg har vært på kurs med ham, og da forstår jeg bedre hvordan jeg kan understøtte og hjelpe ham og hans innsats.
Langt fra annen hjelp
Hvis krisa inntreffer, tar det ikke lang til før pasientene strømmer til Kirkenes Sykehus som befinner seg 80 mil fra nærmeste universitetssykehus. Det forteller Tuva Marie Brusletto, intensivsykepleier og fagutvikler på akuttmottaket.
– Det er mye dårlig vær her, spesielt på vinterstid. Da kan ikke pasienter nødvendigvis flys videre. Hos oss må vi være i stand til å stabilisere og ivareta alle slags pasienter til det er vær og kapasitet til å sende de som trenger det videre, sier hun.
Brusletto og kollegaene på sykehuset trener ofte sammen på akutte situasjoner de kan havne i. De trener derimot svært lite sammen med nødetatene og de andre aktørene som må i sving hvis krisa treffer Kirkenes.
– For meg var det veldig fint å bli bedre kjent med nødetatenes oppgaver og hvordan de jobber. Den innsikten er relevant for hva vi inne på sykehuset skal iverksettes raskt og hvilken kompetanse som må stå klar, sier hun.
– Vi har en arbeidssituasjon hvor vi kan legge pasienten i en seng og ringe på flere folk hvis vi trenger det, mens de der ute jobber på utfordrende steder og situasjoner. Å forstå hva som er realistisk å få til før pasienten havner hos oss er nyttig for å vite hva vi må være forberedt på å ta over.
Videre samarbeid i Kirkenes
Ifølge umiddelbare tilbakemeldinger, ønsker flere av deltakerne at Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjentar det utvidede kurset i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid allerede i 2025. Da ønsker de å ha med seg flere av sine egne ledere, samt kriseledelsen ved sykehuset og stabsfunksjoner i politiet. Det synes Wara er positivt.
– Kirkenes er som nevnt i en unik situasjon med henhold til risiko og tilgjengelig beredskap langt unna omverdenen. Det er en ypperlig situasjon for Stiftelsen Norsk Luftambulanse å bidra inn i, sier hun.
– Vi ønsker å være en lagspiller som bringer parter sammen, slik at hele redningskjeden fungerer godt sammen til det beste for pasienten. Derfor vil vi vurdere samtrening for alle relevante parter – ikke bare nødetatene – i særlig sårbare områder som dette.