Historien om kuvøser – «de små intensivsykehusene»
Fra trebokser med varmeflasker til små intensivsykehus. Kuvøsen har endret seg enormt siden den første ble laget i 1835.
Tekst: Lasse Lønnebotn / Foto: Thomas T. Kleiven
Publisert: 06.09.2024
Den tyske legen Johann Georg van Ruehl laget trolig den første kuvøsen, i 1835. Men det var først 22 år senere at en baby ble lagt i en kuvøse på et sykehus for første gang, i det som da var en treboks med varmeflasker. Premature og svake babyer trengte først og fremst nok varme, for i datidens kalde og trekkfulle hus var det ikke uvanlig at små babyer ikke overlevde de første ukene.
Fra rundt 1870 var det særlig franske og amerikanske sykehus som var ledende i å utvikle kuvøsene og gjøre dem transportable. Fram mot 1920 mente mange sykehusledere at kuvøsen var for dyr å produsere og krevende å operere, og det ble også hevdet at den ikke hadde særlig god effekt på svake babyer. Sykehus var også avhengige av donasjoner og økonomisk støtte, og å pleie premature babyer var dyrt og krevende.
Kuvøsebarn på utstilling
I 1896 tok franskmannen Alexandre Lion et uvanlig valg: Han satte opp en utstilling med kuvøsebarn for å skaffe penger til sykehus. To år senere tok noen dedikerte sykepleiere i USA opp stafettpinnen: De arrangerte en lignende utstilling i USA, der publikum kunne se sykepleierne stelle, vaske og skifte bleier på babyene bak en glassvegg på kuvøsen.
Gjennombruddet for den mer moderne kuvøsen kom trolig i Chicago. Legen Joseph Bolivar DeLee laget en mobil kuvøse med ventilasjon og mulighet for å tilføre oksygen – og som tålte transport mellom sykehuset og hjemmet. Kuvøsen fikk tilnavnet «verdens minste ambulanse».
På sykehuset i Chicago fikk sykepleier Evelyn Lundeen hovedansvaret for kuvøsene, som snart viste at babyene fikk betydelig bedre pleie. Sykepleiernes omsorg og drivkraft skal ha betydd mye for utviklingen.
Framgang for kuvøse i Norge
Fra 1970-tallet skjedde det en sterk utvikling. Kuvøsene ble mer moderne, med stabil varme og muligheter for tilførsel av oksygen, og sykepleiere ble bedre opplært i å behandle babyer som trengte ekstra pleie. Fram til 1980 var fremdeles den største utfordringen å holde babyene varme nok under transport.
Her hjemme åpnet den første nyfødtavdelingen på Rikshospitalet i 1957, og tidlig på 1970-tallet fikk også sykehus i Porsgrunn, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Tromsø egne nyfødtavdelinger. Dermed ble kuvøsebarn oftere transportert mellom sykehusene, som oftest skjedde i ambulanser før luft-
ambulansen ble etablert i 1978
I dag kan kuvøsene trygt kalles «små intensivsykehus». Selv babyer født tre og fire måneder for tidlig kan få god pleie og tåle transport takket være kuvøsens mange fremskritt – og pleiernes profesjonelle omsorg.
Kilder:
Luftambulanselege og forsker-stipendiat Marit Bekkevold.
Kuvøsetransportens historie: «Neonatal transports – a historical overview», av Marit Bekkevold.
Store Norske Leksikon
Marit Bekkevold forsker på transport av nyfødte og for tidlig fødte barn som trenger behandling av spesialister på nyfødtintensivmedisin.
Du kan lese om Bekkevolds arbeid her: Min hjertesak: Trygg helikoptertur for de minste
Tone Solvik Olsen forsker på transport av nyfødte og for tidlig fødte barn som fraktes med helikopter, fly eller veiambulanse fra lokalsykehus til et universitetssykehus.
Du kan lese om Olsens forskning her: Å fly de minste pasientene
