Skip to main content

Historien om redningsmannen

Stamfaren til dagens redningsmann svevde mellom de sveitsiske alpene på 60-tallet.

Publisert: 10.03.2020 – Sist oppdatert: 29.11.2021

Sveitsiske Rega var pionérer innen bruk av lege- og redningshelikoptre. På 1960-tallet ble de første redningsmennene på helikopter ansatt. De fikk tittel «flughelfer». I et trangt helikopter var pilot, lege og redningsmann den ideelle sammensetningen av crewet, der alle tre hadde egne oppgaver, samtidig som de hjalp hverandre ved behov.

Norges første redningsmann

Verden ville lære av sveitserne. I 1978 reiste seks nordmenn på studietur til Rega. Jan Martinsen var en av dem. På flughelfer-kurset lærte de faget. Kunnskapen tok de med seg hjem, og arrangerte det første redningsmannskurset i Norge.

– Det var nærliggende for oss å kopiere det sveitserne hadde gjort siden landskapet og oppdragene lignet på det vi hadde her hjemme. Den norske luftambulansetjenesten ble bygget rundt ideene fra Tyskland og Sveits, sier Jan Martinsen.

Seks nordmenn sitter foran sveitsisk helikopter.
Seks nordmenn på studietur til Rega. Jan Martinsen nummer to fra venstre.

Martinsen var en av gründerne i Norsk Luftambulanse og ble Norges første redningsmann. Den pensjonerte 75-åringen utførte mer enn 10 000 legehelikopteroppdrag i løpet av en nesten 40 år lang karriere.

Mange oppgaver

Rollen som redningsmann i legehelikopteret er delt i tre: De har spisskompetanse i redningstekniske operasjoner og ansvar for å hente pasienten trygt opp fra vann, ned fra fjell eller andre krevende og utilgjengelige steder. De er ikke-flygende annenpilot under flyvning, og medisinsk operativ sammen med legen på skadestedet.

For å lykkes må du bruke lang tid på å forberede deg til å møte kravene

Jan Martinsen

I dag har alle helikoptre i Norge som utfører luftambulanseoppdrag eller søk- og redningsoppdrag en redningsmann som del av besetningen.

Første kvinne

I 1991 fikk vi endelig en redningskvinne her til lands. Selv om flere har kommet til, er redningsmann fortsatt et mannsdominert yrke.

Portrett av Jan Martinsen.
– Det var nær­liggende for oss å kopiere det sveitserne hadde gjort siden landskapet og oppdragene ­lignet på det vi hadde hjemme, sier Jan Martinsen.

Å ha redningsmann i legehelikopteret var lenge en kampsak for Norsk Luftambulanse. I 1998 ble også regjeringen overbevist, og staten overtok finansieringen av redningsmannen, som stiftelsen hadde betalt for siden oppstarten.

I 2002, som første land i verden, fikk Norge på plass en nasjonal standard for helikopter-redningsmenn.

For å oppfylle kravene, måtte du blant annet ha ferdigheter innen ambulansefag, dykking, fjellklatring og flyteori.

I 2019 ble standarden revidert for andre gang. Økt turisme og mer ekstremsport flyttet grensen for hva de må kunne enda noen hakk. Kravene til medisinske ferdigheter og til redning i bratt fjell og i snøskred ble hevet.

– I dag er det mye vanskeligere å komme gjennom nåløyet. Likevel er det mye vanskeligere å komme gjennom nåløyet fordi konkurransen er blitt så stor. For å lykkes må du bruke lang tid på å forberede deg til å møte kravene, sier Martinsen.

Må være sosial

I tillegg til de formelle kvalifikasjonene, mener han det er viktig å være sosial.

– Crewet bor og jobber sammen hele døgnet, og da kan du ikke ta med deg konflikter ut på oppdrag. Belønningen er en spennende og utfordrende arbeidsplass, hvor du kan gå hjem med mestringsfølelse og god samvittighet etterpå, sier Martinsen.

Redningsmannen har kommet for å bli. Den sveitsiske modellen har vist seg levedyktig.

– Ordningen har fungert i 40 år nærmest uforandret. Den viktigste suksessfaktoren er det tette samarbeid mellom de tre i mannskapet i et trangt helikopter, hvor de hjelper hverandre på tvers av fagfeltene, sier Martinsen.