Koordinert redning i lufta
Helikoptre, droner, nødnett, mobilnett – det var mye som hang i lufta da redningskjeden møttes på Sognefjellet nylig. Sammen trente de på dagens og fremtidens redningsaksjoner.
Tekst og foto: Marianne Wennesland
Publisert: 21.06.2024
Det syder i lufta over Sognefjellet. En diger drone øver på å sette ut basestasjoner for mobil- og nødnett. Søk- og redningsdroner fyker av gårde for å lete etter savnede med sine kameraer. Tre ulike helikoptre og bakkemannskaper følger på.
Koordinatorene
Inne på Sognefjellshytta står luftambulansekoordinatorer fra 113-sentralen og redningsledere fra hovedredningssentralen (HRS) samlet rundt flere skjermer. Vanligvis samarbeider de over telefon og skjerm, men i dag møtes de ansikt til ansikt.
Endre Onstad, pilot og assisterende flygesjef i Norsk Luftambulanse Helikopter, har samlet dem til et fagforum i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Akkurat nå er representanter fra hele redningskjeden samlet til øvelsen ULENDT i Lom. Vi har valgt å legge fagforumet vårt hit for å trene med dem og med hverandre, sier han.
Mange av de digitale verktøyene luftambulansekoordinatorene bruker i hverdagen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Å møtes styrker samarbeidet koordinatorene imellom og gir verdifulle tilbakemeldinger til videreutvikling av verktøyene:
– I dag har vi også med oss Hovedredningssentralen; en viktig samarbeidspartner i mange aksjoner. Å vise dem våre verktøy og hvordan vi opererer gjør at samhandlingen blir enda bedre når det skjer noe skarpt, sier Onstad.
Øver uten press
Dagens øvelse starter med en melding om pasienter i fjellet. I utgangspunktet er det et oppdrag for 113-sentralen, men situasjonen viser seg å være mer komplisert:
– Vi har ikke noen nøyaktig posisjon på hvor pasientene befinner seg. De betyr at de må søkes etter. Da kommer vi på banen, forklarer Torgeir Espedal, redningsleder på Hovedredningssentralen.
Sammen med de andre øver han på luftkoordinering, altså å få luftressursene til å snakke sammen og gjøre et koordinert søk. Å øve på dette uten presset av en reell situasjon er viktig. Det mener Vegard Høiden, luftambulansekoordinator og fagutvikler ved AMK Tromsø.
– Den gjør at vi kan teste ut nye ting i kontrollerte former. Denne videreutviklingen er viktig for oss og for pasienten, sier Høiden.
Over 100 personer funnet ved hjelp av drone
Tradisjonelt har helikoptre og bakkemannskaper blitt brukt i søk etter savnede personer. De siste årene har politiet, brannvesenet, Norsk Folkehjelp og Røde Kors tatt i bruk droner i søkene. Det gjør at større områder kan saumfares raskere.
Hilde Hognestad Strauman, seksjonsleder for politiets helikoptertjeneste, forteller at politiet nå har 100 dronepiloter fordelt på alle sine politidistrikt. Det begynner å gi resultater:
– De siste 1,5 årene har vi funnet over 100 personer med droner. Her på ULENDT prøver vi ut noen nye søksmønstre for dem. En del av vårt samfunnsoppdrag er å finne og redde personer, så her og ellers synes vi det er viktig å trene sammen med de andre aktørene i redningskjeden, sier hun.
Bygger nettverk på vei til pasienten
For å sende fra seg videostrømmene trenger dronene 5G-dekning. Det er ingen selvfølge i nasjonalparker. Der er det nemlig ikke er lov å bygge basestasjoner, verken for mobilnett eller nødnettet redningskjeden snakker over. Å bygge nettverk på vei ut til pasienten er derfor en viktig del av øvelsen:
– Vi må rett og slett forlenge dekningen, så vi setter opp mobile basestasjoner som gir 5G-dekning der det ikke finnes, forklarer Sindre Føllesdal fra Cyberforsvaret, en del av forsvaret som deltar i leteaksjoner.
– Slike stasjoner er viktige for neste generasjons nødnett som vil gå via mobilnettet, og for bilder, video og andre ting som allerede sendes via 5G, sier Føllesdal.
Trygger luftrommet
Sist, men ikke minst, er det én ting som er greit å ha på plass i et luftrom med stadig mer trafikk: Kontroll.
– Hvis dronene ikke er synlige elektronisk, kan de krasje med hverandre eller – i ytterste fall – føre til en konflikt med helikoptre, forteller Jørgen Hauge Skogmo Hauge, direktør for kunstig intelligens i TiePoint og prosjektleder i Norsk Luftambulanse.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har allerede et system hvor droneoperatører kan registrere droneturene sine. Sammen med Luftfartstilsynet, med flere, tester datterselskapet Norsk Luftambulanse Teknologi i tillegg ut et system som registrerer alt som beveger seg i lufta innenfor et område:
– Det fanger opp alt fra droner og helikoptre til fallskjermer på direkten. Her på ULENDT har vi med oss en mobil løsning, men som en del av testinga har vi plassert ut ti stasjonære bokser på værkamerastasjonene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, sier Skogmo.
Dette er, ifølge Skogmo, viktig fordi samarbeidet i lufta har kommet for å bli og den teknologiske utviklingen kan spare livsviktig tid for pasienten:
– Redningstjenesten har jo ikke uuttømmelige helikopterressurser, så det at man får startet søk etter savnede med droner på et tidlig tidspunkt, er fornuftig. I TiePoint jobber vi nå med å utvikle en kunstig intelligens som kan kjenne igjen mennesker i videostrømmene fra dronene. Vi håper det kan bidra til å finne pasienter enda raskere, avslutter Skogmo.
