Ikke som andre piloter
Det første helikopteret kom i 1939. Over 80 år senere er fortsatt ingen andre flymaskiner i stand til å utføre de operasjonene et helikopter kan.
Tekst: Lasse Lønnebotn / Foto: Arkivbilder
Publisert: 20.02.2023
Det kan lette og lande nesten hvor som helst, enten det er på en veisving på Vestlandet eller en myr på fjellet. Det kan dra ut på kompliserte oppdrag på kort varsel og nå fram innen kort tid. En helikopterpilot har et større manøvreringsrom enn en flyver.
Men også større risiko.
Skiftende vær, snø, tåke, nattemørke, sterk vind og is på rotorbladene. Det er en rekke værfenomener som en helikopterpilot må vurdere før avgang – og underveis. Er risikoen for høy, skal piloten avbryte. Og for en helikopterpilot i luftambulansen avbrytes flyvningen omtrent én av ti ganger – og oftere på vinteren enn om sommeren.
Banebrytende rotor
Offisielt er historiens første helikopterpilot den franske ingeniøren Paul Cornu, som designet og bygget sitt eget helikopter i 1907. Helikopteret hadde to rotorblader – og disse roterte i motsatte retninger, drevet av en enkel motor på 24 hestekrefter. Det var lite manøvrerbart og ingen stor suksess, så de lærde strides om det virkelig var et helikopter.
Derfor regner de fleste russiske Igor Sikorsky som den første helikopterpiloten. I 1939 designet og fløy han en Vought-Sikorsky VS-300, som anses som det første funksjonelle helikopteret.
Rotorkonfigurasjonen var banebrytende, og er det samme som brukes av de fleste helikoptre i dag. Sikorsky, som emigrerte til USA i 1919 og startet egen flyfabrikk, modifiserte designet og laget Sikorsky R-4, som i 1942 ble verdens første masseproduserte helikopter.
Pilot i luftambulansen
Det er to veier til å bli helikopterpilot: Du kan utdanne deg i Luftforsvaret og forplikte deg til 14 års tjenestetid, eller du kan utdanne deg på flyskoler i Norge eller utlandet. Der etter kan du søke jobb som pilot i en rekke norske helikopterselskaper, som Airlift, Pegasus, Fonnafly, Arctic Aviation eller Nord Helikopter, for å nevne noen.
Å bli pilot i Norsk Luftambulanse krever mer enn en helikopterutdannelse. Du må ha minimum ti års erfaring i tillegg. Og søkerne må gjennom opptaksprøver og testes i situasjoner en luftambulansepilot kan utsettes for. Personlige egenskaper som samarbeidsevne, ydmykhet og løsningsvilje vektlegges.
I et legehelikopter er det alltid tre personer om bord: Piloten, anestesilegen og redningsmannen. Ikke sjelden handler et oppdrag om å fly til et lite framkommelig sted, lande, hente en skadet person og lette igjen. Noen ganger letter piloten mens redningsmannen og pasienten henger i en line under helikopteret.
Luftig drøm
Vel så viktig for en pilot i luftambulansen er kommunikasjonen med værtjenesten. Når du som pilot kommer på vakt, har du studert værrapportene og konferert med meteorologene. Jobber du ved luftambulansebasen på Lørenskog, vet du hvordan været er derfra til Lillehammer.
Men ikke alt handler om plikt og regler. Er det én ting alle helikopterpiloter har felles, så er det gleden av å være i luften. Det er barndomsdrømmen som går i oppfyllelse.
