Hjerneklyngen: Forskning som kan redde tusener
Hvis forskerne Maren Ranhoff Hov og Karianne Larsen får det som de vil, blir avansert hjernediagnostikk tilgjengelig i ambulanser og luftambulanser landet rundt.
Tekst: Lasse Lønnebotn
Publisert: : 08.12.2025
For 13 år siden startet det som kan bli et gjennombrudd for norske hjerneslagpasienter. Maren Ranhoff Hov, nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, stilte spørsmålet: Kan du avdekke hjerneslag allerede i ambulansen? Og dermed starte riktig behandling før pasienten ankommer sykehuset?
– Tidligere generalsekretær Hans Morten Lossius og undervisningsleder Aage Karlsen i stiftelsen hadde vært i Tyskland og studert en ambulanse med CT-maskin. Da de kom hjem, ville de bygge en tjeneste i Norge på samme lest. Det ble starten på min doktorgrad om prehospital diagnostikk av hjerneslag, som jeg leverte i 2017, sier Ranhoff Hov.
Vi møter henne i stiftelsens lokaler i Oslo. Med seg på video har hun forskerkollega og nevrolog Karianne Larsen. Hun tok stafettpinnen videre og skrev doktorgrad om hjerneslagbehandling i en slagambulanse, som hun leverte i 2022.
– Prehospitalt personell og sykehusleger manglet et felles språk om hjerneslagpasienter. I våre studier har vi fått cirka 270 ambulansepersonell til å samle inn data om mer enn 800 pasienter for å identifisere hva som kan gjøre samarbeidet bedre, sier Ranhoff Hov.
Larsen supplerer:
– I en ambulanse er det vanskelig å vite sikkert om pasienten har fått et akutt hjerneslag, og uten røntgenbilder kan man ikke vite om det skyldes blodpropp eller blødning. Derfor ville vi studere om ambulansepersonell kunne kurses til et høyere kompetansenivå innen klinisk undersøkelse av slagpasienter.
Ikke mulig uten stiftelsen
Slik startet oppbygningen av forskningsgruppen Prehospital Akutt Hjerne, også kalt hjerneklyngen. Ambisiøse og nysgjerrige forskere ville studere hvordan menneskets mest komplekse organ kan få rask og riktig behandling når sykdom truer. Alvoret betviler ingen. Hver dag får 30 nye pasienter i Norge hjerneslag. Da dør opptil 2 millioner hjerneceller hvert minutt, og det er avgjørende med riktig og rask behandling.
Hjerneklyngen ledes av Ranhoff Hov, og totalt består forskningsgruppen av syv seniorforskere og seks stipendiater. Mål: Å forbedre diagnostikk og behandling av akutt hjernesykdom utenfor sykehus.
– Diagnostiske verktøy som CT-maskiner må inn i luftambulanser og ambulansetjeneste for å gi flere pasienter trygg diagnose og tidligere behandling. Vår drøm er at det skal bli CT-maskiner landet rundt, sier Ranhoff Hov.
– Hvordan ligger vi an?
– Vi er langt unna målet, for foreløpig er det ingen slagambulanser i Norge. Men kunnskapen er blitt mye bedre og mulighetene er store – muligheter som aldri ville sett dagens lys uten finansieringen fra stiftelsen.
Slagambulanse gir bedre odds
En av mulighetene handler om kompetansekonseptet eSTROKE, et forskningsprosjekt i Oslo der ambulansepersonell tok i bruk et e-læringsprogram og en app der de kan gjøre samme undersøkelse som slaglegene på sykehuset. I et annet prosjekt var Ranhoff Hov med en slagambulanse i Melbourne i flere måneder.
– Standardtilbudet i Melbourne er at du blir møtt av en slagambulanse. To slagambulanser dekker 5 millioner innbyggere, og møtekjøring er en del av systemet for å dekke det store geografiske området. Oversatt til Norge kunne vi hatt en slagambulanse i Oslo som også dekket Grua fem mil unna. Og en annen slagambulanse som dekket mer nordlige deler.
Også i land som USA og Thailand har slagambulanser blitt utbredt og hatt god effekt, forteller hun.
– Studier viser en enorm effekt på pasientprognosen: 65 prosent har høyere odds for å oppnå normal funksjon etter hjerneslag forårsaket av blodpropp, som er den mest vanlige årsaken til hjerneslag. Behandlingen kan da gis raskere og til flere pasienter enn ved vanlig ambulansetransport og sykehusbehandling.
Veien videre
Ranhoff Hov og Larsen presiserer følgende: Ikke alt handler om å gjøre ting raskere.
– Vi må også ha et presist system som sørger for at ressurser, diagnostikk og behandling når ut til de riktige pasientene. Hvis tid var målet, kunne vi bare satt inn 1000 ambulanser og fått alle pasientene raskt til sykehus. Men da ville vi behandlet alle symptomer som slag og overflommet sykehusene med uselekterte pasienter. Vi må ha ambulanser som møter pasientene med høy kompetanse og presis diagnostikk, da opptar vi ikke flere sykehussenger enn nødvendig, sier Ranhoff Hov.
– Er dette motiverende å jobbe videre med?
– Utvilsomt! Vi har bevist at prosjektene våre har god effekt og at vi faktisk får til endringer. Det gir stor glede. Prehospital behandling av hjerneslag er veien å gå, sier Larsen.
Målet er også å trene opp KI-modeller som kan bistå slagambulansepersonellet i bildetolkningen. Samtidig drømmer de om å ta forskningen enda flere skritt videre, sier Ranhoff Hov.
– Tenk hvis det finnes et stoff i blodet som kan si hva som utløser slag i hjernen. Det ville vært revolusjonerende, for da kunne vi behandlet hjerneslagpasienter basert på en blodprøve. Det ville tatt behandlingen enda flere skritt framover.
