Doktorgrad om doktorendringer
Dag Ståle Nystøyl har forsket på om endringer i legevakten gjør at det blir flere oppdrag for legehelikopteret. Noen av svarene overrasket ham.
Tekst: Vibeke Buan / Foto: Rune Skjærvold
Publisert: 27.06.2023
– Å jobbe her er veldig givende. Å være fastlege er mye arbeid. Men det er en variert hverdag, jeg møter mange pasienter, blir kjent med dem og får følge dem opp. I legevaktjobben er det mer fokus på akutte situasjoner som må avklares. Det er en fin kombinasjon, sier Dag Ståle Nystøyl.
Tar du fram norgeskartet finner du Stord ut mot havet i vest, omtrent midt mellom Bergen og Haugesund. Her er Nystøyl fastlege og legevaktlege. Han har vært tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Og i mars disputerte han for doktorgraden.
Som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har han forsket på hvordan luftambulanse, legevakt og ambulanse jobber sammen for å ta best mulig hånd om pasientene.
Ryggraden i beredskapen
Først litt om bakteppet: I Norge har vi bilambulanser og legevaktleger på vakt døgnet rundt. Sammen utgjør de ryggraden i beredskapen utenfor sykehuset. Når det er akutt sykdom og skade – og det er nødvendig med rask transport og en anestesilege – kan også luftambulanse brukes.
De siste årene har legevakttjenesten endret seg: Mange steder har legevakten tidligere vært små enheter i hver kommune, mens det nå er vanlig med større interkommunale legevakter.
– Dermed kan legevaktleger være mindre tilgjengelig for utrykning, på grunn av økte avstander og ulik praksis. Dette betyr også at luftambulansen kan bli brukt på oppdrag som legevakten normalt kunne håndtert, sier Dag Ståle Nystøyl.
Samtidig har ikke luftambulansen alltid mulighet til å rykke ut. Det kan være dårlig vær, eller legehelikopteret kan være opptatt på et annet oppdrag. Dette krever at det finnes andre transportmåter og helsepersonell som kan ivareta pasientene på en god måte.
Ikke flere oppdrag
Og det er her forskningen til Dag Ståle Nystøyl kommer inn. Gjennom fire studier har han sett på hvordan det går med pasienter som ikke får luftambulanse, og om endringer og forskjeller ved norske lege- vakter har påvirket bruken av luftambulanse.
I arbeidet har Nystøyl og medforskerne gått gjennom alle luftambulanseoppdrag i Sogn og Fjordane fra 2004 til 2013. De har undersøkt om det var en økning i luftambulanseoppdrag etter at legevakten i ni kommuner i tidligere Sogn og Fjordane fylke ble slått sammen til én stor interkommunal legevakt i 2009.
– Konklusjonen er at det ikke var en økning i oppdrag for luftambulansen etter endringen, sier Nystøyl.
– Dette var litt uventede funn, for det har blitt rapportert bekymring for at endringer i legevaktordningen kunne føre til at luftambulanse brukes oftere i områder hvor avstandene er store. Men det fant vi ikke her, sier Nystøyl.
– Trygt og godt tilbud
Dette er forskningen
Dag Ståle Nystøyl
- Avla doktorgraden ved Universitetet i Bergen 8. mars i år
- Hovedveileder var professor Erik Zakariassen og medveileder var professor Steinar Hunskår.
Dette er noen av hovedfunnene
i Nystøyls doktorgrad
- Ambulansepersonell og legevaktleger har en viktig rolle når luftambulansen ikke er tilgjengelig
- Flertallet av pasientene som ikke fikk luftambulanse ble undersøkt av legevaktlege eller ambulansepersonell som hadde konferert med legevaktlege
- Få pasienter fikk avansert behandling, og det var ingen forskjell i behandling om legevaktlege var involvert eller ikke
- Reorganisering av mindre legevaktdistrikter til et stort interkommunalt legevaktdistrikt ga ikke en økning av luftambulanseoppdrag
- Bruk av luftambulanse var ikke forskjellig i to legevaktdistrikter med ulik tilgjengelighet av legevaktleger til å kunne rykke ut ved akutte hendelser
- Terskelen for å be om luftambulanse ser ikke ut til å være påvirket av om legevaktleger er tilgjengelig for utrykning eller ikke
Han har også sett på kansellerte luftambulanseoppdrag, hovedsakelig de som ble avlyst på grunn av dårlig vær, i Sogn og Fjordane fra 2009 til 2013. Her viser hans avhandling at pasienter som trenger luft- ambulanse, men ikke får dette på grunn av hindringer i vær eller andre årsaker, i liten grad taper leveår – som enkelt forklart er hvor mange forventede gjenstående leveår som mistes når man dør.
– Det betyr ikke at luftambulansen ikke er viktig. Og det er andre ting som er viktige, men som vi ikke fanger opp i denne typen studier, understreker Nystøyl.
– Våre forskningsfunn underbygger at vi har et trygt og godt akuttmedisinsk tilbud utenfor sykehus, med et fleksibelt system som kan tilpasse seg, og at samspillet mellom ambulanse, legevakt og luftambulanse fungerer godt, sier forskeren.
Overlappende baser
En av årsakene er at vi har overlappende baser, påpeker legen: Hvis for eksempel et helikopter ikke kan ta et oppdrag på grunn av dårlig vær, kan ofte et helikopter fra en annen base overta. I tillegg har legevakt- leger og ambulansepersonell ved desentraliserte bilambulansestasjoner en viktig rolle når luftambulansen ikke er tilgjengelig, viser forskningen.
– Det er viktig å si at disse forskningsdataene er hentet fra Vestlandet. Funnene kan være representative for områder med samme geografi, organisering og overlapp av luftambulansebaser, men så kan det være annerledes i andre deler av landet. Uansett: Ved en stor endring i legevakten er det viktig å forske på om det får konsekvenser for andre deler av den prehospitale tjenesten.
