Legebilen som redder liv

Å ikke komme fram til pasienten er noe av det verste en redningsarbeider kan oppleve. Det kan skje uten denne legebilen. Hvert eneste år redder den liv når helikoptret er på vedlikehold eller været er for dårlig til å kunne fly.

Tekst og foto: Kristine Grønli Schjerven
Video: Rolf Magnus W. Sæther

Mannskapet på seks har flydd ut på oppdrag. De leter etter en kvinne som har vært savnet i snart to døgn. De søker med varmesøkende kamera. Etter tre timers leting kommer de inn til Luftforsvarets base på Ørlandet i Trøndelag. Kvinnen er fortsatt ikke funnet, og crewet må inn for å fylle drivstoff.

I helikoptret sitter to piloter, en maskinist, en navigatør, en redningsmann og en anestesilege.

Luftforsvaret har seks baser i Norge med redningshelikopteret Sea King, som i løpet av de neste årene skal byttes ut med nye helikoptre.

Men på disse basene står det også en bil, en såkalt legebil. Ganske ukjent for mange, men den redder liv hvert eneste år. Ørland hadde 44 legebil-oppdrag i 2018, mens Rygge som har flere innbyggere nært basen hadde 190 oppdrag i 2018.

Redder liv

Helge Haugland har jobbet som anestesilege ved 330 skvadronen i fire år. Når han ikke er på vakt her jobber han på anestesi- og intensivavdelingen på St. Olavs hospital i Trondheim. Når det kommer inn en alarm fra 113-sentralen om et oppdrag som er i nærheten av basen, brukes ofte legebilen. Da er det redningsmannen og anestesilegen som rykker ut. Helikoptret flyr dem i møte hvis pasienten trenger helikoptertransport til sentralsykehus.

– Legebilen redder helt åpenbart liv. Og vi vet at det noen ganger kan skyldes at vi får pasienten fort til sykehus, men oftere er det fordi vi får anestesilegen raskt ut til pasienten. Og det er som regel det siste som har den største effekten på å redde liv. Det får vi til med legebilen, sier Haugland.

Sykehuskompetanse på hjul

Er helikoptret ute av drift på grunn av vedlikehold eller er det rett og slett er for dårlig vær til å fly, kan de kjøre lengre avstander med legebilen. Det medisinske utstyret i legebilen og i helikoptret er helt likt.

– Dette er sykehuskompetanse på hjul.  Jeg tar med meg den erfaringen jeg har fra anestesi- og intensivavdelingen ut i felt, og starter behandling allerede hjemme i stua til pasienten.

Det vi hele tiden forsøker å få til er å starte intensivbehandlingen av pasientene ute, før de kommer inn til sykehuset

Helge Haugland

Når minuttene teller

Ved hyperakutte tilstander som hjertestans, kvelning ved drukning eller fremmedlegemer i halsen til et barn, teller hvert eneste minutt og sekund. Siden helikoptret har en lengre responstid benyttes legebilen når de får et oppdrag i umiddelbar nærhet og innen 15 minutters kjøring fra basen. De kan kjøre lenger hvis helikopteret ikke er disponibelt over et lengre tidsrom, for eksempel på grunn av vedlikehold eller dårlig vær.

– Tiden jobber hele tiden mot oss, og ett, to eller tre minutter kan være ekstremt viktige ved de hyperakutte tilstandene. Ifølge en norsk studie vinner man like mange leveår med legebil som med helikopter, selv om legebiloppdragene utgjorde bare 20 prosent av alle oppdragene og helikopteret 80 prosent.

Takket være støttemedlemmene

Legebilen ved Ørland og de andre basene til 330 skvadronen er ene og alene finansiert av innsamlede midler fra støttemedlemmene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Kontrakten varer ut 2020, og hva som skjer med legebilen etter det er fortsatt uvisst.

– Denne bilen hadde ikke stått her uten støttemedlemmene, enkelt og greit. Vi ser at denne bilen er gull verdt for pasientene, så vi håper at Stiftelsen vil garantere for drift også etter 2020, avslutter Haugland.