Akuttmedisin til fjells: – Kan være tøffe omstendigheter
På Finse lærer medisinstudenter hvordan man gir akutt hjelp når kulde, vind og lite utstyr skaper utfordringer.
Tekst og foto: Marius Svaleng Andresen
Publisert: : 10.03.2026
Bildekarusell nederst i saken
– På fjellet har du ikke de samme ressursene som på et opplyst og varmt sykehus.
Det forteller Ane Marthe Helland. Hun forsker på hvordan man skal håndtere nedkjølte, kalde pasienter utenfor sykehus som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og er en del av Fjellmedisinsk forskningsgruppe i Bergen.
Som en del av valgfaget fjellmedisin, inviteres legestudenter ved UiB og UiO til et todelt kurs i redning og medisinsk behandling i fjellet – første del i byfjellene i Bergen, og den andre på Finse.
Sistnevnte er kjent for å være et av de mer værharde og kaldere stedene i Norge. Med vindkast som får minusgradene til å føles ekstra heftige, er Finse den perfekte treningsarena for de 21 studentene som klatrer langs Finseelvi med fjellski på beina.
– Vi lærer de framtidige legene å fungere i utfordrende omgivelser. De skal trene på å være løsningsorienterte, gjøre risikovurderinger og stille de riktige spørsmålene når de blir kalt ut på oppdrag, forteller Helland, som er en av fem instruktører innlosjert på Finse.
– Det tilbakevendende temaet gjennom kursukene er hvordan man håndterer problemstillinger man kan komme bort i som legevaktslege i distriktet.
Anestesilege og forsker Øyvind Thomassen er en av instruktørene som deltar på Finse. Her skal studentene lære å grave kantgrop.
Læring under press
Ukens øvelser på Finse er praktiske, og verktøyene som skal brukes er utstyret man vanligvis har med seg på fjellet: det man kan bære med seg, som fungerer i kulde og som gjerne kan brukes til flere formål.
– Finse er et av de røffere naturområdene i landet, og jeg tror det gir et godt bilde av hvordan fjellmedisin kan være under virkelig tøffe omstendigheter, sier Ola Alexander Schei.
Han går sjette året på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen, og har nettopp øvd på å grave ut savnet person i et snøskred.
– Selv om øvelsene er simuleringer, kjenner de fleste av oss på både stress og adrenalin, noe som påvirker hvordan vi oppfører oss og håndterer situasjonene. Dette er direkte overførbart til reelle situasjoner, mener studenten.
– Folk får hjerteinfarkt på fjellet også
I løpet av uken skal studentene gjennom flere typer øvelser. På agendaen står blant annet vurdering av skredterreng og hvordan man bruker skredsøker og søkestang.
– Fjellmedisin kan være fjellspesifikke problemstillinger som snøskred og hypotermi, altså nedkjølte, kalde pasienter. Men så er det også vanlig medisin. Folk får hjerteinfarkt på fjellet også, sier Helland.
– Et ankelbrudd i Bergen sentrum er jo kjedelig, men et ankelbrudd i dårlig vær inne på Hardangervidda kan være livsfarlig, legger hun til.
Derfor lærer studentene hvordan flytte skadde personer i le fra vær og vind, spjelke brudd og hvordan sy sting i åpne sår – både innendørs og i mørket utendørs, med og uten votter.
I tillegg iscenesetter instruktørene ulykker med seg selv som markører, der studentene er nødt til å lokalisere den skadde, utføre traumeundersøkelse og organisere og koordinere redningsaksjon. Klarer de å frakte pasienten ut på en skikjelke? Og klarer de å holde pasienten varm dersom været tar seg opp og man må bli værende ute?
Schei mener han har fått en dypere forståelse for hvordan man undersøker og håndterer skadde personer i krevende situasjoner. Tilgangen på ressurser, utstyr og folk står i sterk kontrast til mye av undervisningen han får på sykehus og legevakt.
– Jeg har fått mye ut av å kjenne på hvordan kulde, terreng og stress påvirker vurderingene våre. Det gir en helt annen forståelse av hva fjellmedisin faktisk er. Samtidig er mye av det vi trener på – frie luftveier, å holde pasienten varm og andre grunnleggende tiltak – direkte overførbart til vanlig medisin.
