Fra balkongen ser Stephen sin livløse toåring i vannet
Han er på familieferie på Rhodos når det verst tenkelige skjer. Sønnen hans ligger i bassenget, med hodet under vann.
Tekst og foto/video: VG Partnerstudio
Publisert: 13.06.2019 – Sist oppdatert: 07.12.2021
Stephen Sollid (47) kaster seg ut i vannet, fullt påkledd. Han kaver seg frem til sønnen som ligger med ansiktet ned. Verden stopper opp.
Den lille gutten hans puster ikke, og ansiktet hans er blått. Sønnen er helt livløs i det Stephen får båret ham opp på bassengkanten.
Sønnen har så vidt rukket å fylle to år. Er det slik livet hans skal ende?
Hjertet hamrer i Stephens bryst, og han fomler febrilsk. Dette er han jo topptrent til å gjøre. Som anestesilege har han hatt døende og døde barn i armene før. Nå må han som pappa starte hjerte-lungeredning med en gang.
Kan du hjerte- og lungeredning? Lær det her!
Sydenturen
Familien fra Stavanger har vært på Rhodos flere ganger tidligere. Samme hotell, samme leilighet. Leiligheten har eget basseng rett utenfor, og ligger i første etasje på hotellet. Barnefamilien ser på leiligheten som sin egen hytte. Så glad har de blitt i stedet
Denne solfylte augustdagen i 2014 har familien både vært på stranden og ved bassenget på hotellet.
De gjør seg klare for en tur til Rhodos by. Her skal de spise middag på restaurant om ettermiddagen.
Stephen står inne i leiligheten og prater med kona si, mens de to eldste sønnene på seks og ti år sitter i stuen og spiller på iPaden. Når kona går inn på badet, tusler Stephen ut på terrassen.
– Jeg ser noe som ligner på en flytende dukke i sidesynet.
Det tar bare et millisekund før han forstår at det er sønnen (2) som ligger der med hodet ned.
Han har holdt døde barn i armene før. Det føles akkurat slik. Han er helt slapp. Stephen innser at han er død.
Blackout
De neste minuttene er de vanskeligste i Stephens liv. Alt blir svart, og han aner ikke hva han skal gjøre med den livløse gutten sin.
Med flere års bakgrunn som anestesilege har han trent på dette utallige ganger. Nå har han totalt blackout. Han dytter vekk andre som vil hjelpe til. Selv kona, som også er barnelege, blir skjøvet vekk. Dette skal Stephen fikse selv.
Han puster luft inn i guttens nese og munn.
Så merker Stephen tegn til liv.
Hendelsen har endret Stephen på mange måter. Selv om sønnen overlevde, har han følt på noe av det verste et menneske kan oppleve – å holde sitt eget livløse barn i armene. Han har en helt annen forståelse i møte med pårørende nå.
Foreldre som står i sekunder, minutter som føles som timer, og frykter for livet til sitt eget barn har gitt ham en enorm respekt.
– Sekundene blir så lange. Vi møter familier og pårørende i situasjoner hvor de har prøvd gjenopplivning i lang tid, sier han.
– Drukningsulykken har gitt meg en bedre forståelse for hva folk opplever når jeg møter dem. Ved siden av å være en fryktelig vanskelig opplevelse har det vært veldig lærerikt også.
Stephen oppfordrer alle til å ringe 113. Uansett. Det er det første du bør gjøre dersom du står i en situasjon i Norge. I utlandet kan man ringe 911.
– Man kan ikke forvente å gjøre det riktige når man står i noe slikt. Da kan 113-sentralen hjelpe deg gjennom den utenkelige situasjonen, steg for steg.
– Det å få barnet ut av bassenget gjør man instinktivt, men hva nå? Skal du trykke, blåse eller stikke fingeren i halsen? Sideleie? Det er umulig hvis du aldri har tenkt på det, sier han.
Panikk
Stephen opplevde ytterpunktene i et menneskes følelsesliv på få minutter. Fra den dypeste sorg til den største lykkefølelse – når han skjønte at gutten var i live.
– Det griper tak i meg den dag i dag, sier han og svelger tungt. De minuttene hvor jeg trodde jeg hadde mistet gutten min kan ikke beskrives.
Han skjønner viktigheten av å kunne hjerte- og lungeredning (HLR), men følte selv på hvordan han, som topptrent og høyt utdannet lege, ikke klarte å handle rasjonelt i en svært stressende og personlig situasjon.
113-sentralen
Da Stephen dro sønnen sin opp fra bassenget kjente han på en følelse av desperasjon og fortvilelse. De trygge rammene og omgivelsene var vekk.
– Jeg hadde ikke det apparatet jeg er vant med tilgjengelig. Det er ingen ambulansetjeneste jeg kjenner til, ingen luftambulanse. Jeg var på et ukjent område og følte meg fremmed, sier han.
NB: Befinner du deg i utlandet og er ute for en ulykke, kan du ringe 112 eller 911. Operatørene setter deg over til den avdelingen du måtte ha behov for.
I Norge har vi 16 nødsentraler.
Randi og hennes kolleger ved 113-sentralen på Ullevål sykehus i Oslo, besvarer daglig rundt 600 nødsamtaler.
De mottar samtaler fra et område som dekker nesten en tredjedel av Norges befolkning.
La medisinsk personell avgjøre om det er behov for å sende hjelp, råder hun.
– Mange kvier seg for å ringe nødnummeret. Vi får en del samtaler satt over fra legevakt, hvor det er alvorlig syke eller skadede mennesker med behov for akutt medisinsk nødhjelp, forteller Randi.
– Last ned appen!
Også statsminister Erna Solberg oppfordrer nordmenn til å ringe. Under et besøk på basen til Norsk Luftambulanse i Ål i februar i år, fortalte hun hvor stor nytte 113-appen har, og viktigheten rundt å ringe nødnummeret når man havner i en alvorlig situasjon.
Les mer her: Derfor bør du ha 113-appen
– Det er lurere å ringe en gang for mye, enn å vente for lenge – for eksempel ved hjerneslag og hjerteinfarkt, der det er viktig at man kommer raskt til, sier Solberg til Nettavisen.
– Terskelen må bli lavere, og det å laste ned appen til luftambulansen, som også viser hvor du er, er lurt å gjøre, sier Solberg videre.
113-appen har per nå mer enn 1,2 millioner nedlastinger. Det geniale med denne, er at nødetatene kan finne deg uansett hvor du er, da koordinater blir sendt direkte til 113-sentralen når du tilkaller hjelp via appen.
Enten du befinner deg på påskefjellet, på kjøpesenteret eller hjemme hos deg selv, er det en effektiv måte for helsepersonell å finne deg nøyaktig der du er.
