Skip to main content

Årsrapport 2021: Innovasjon og beredskap

Et tett samarbeid med luftambulansemannskapene er en forutsetning for vårt arbeid med å utvikle luftambulansetjenesten. Legene, redningsmennene og pilotene vet hvor skoen trykker, hva som kan bli bedre for pasientene og hva som i verste fall hindrer at hjelpen kommer frem i tide. Uten dem hadde vi ikke kjent til utfordringene, forbedringspotensialet og løsningene. Derfor eier vi operatørselskapet Norsk Luftambulanse Helikopter som – på oppdrag fra staten – leverer legehelikoptertjenesten ved alle de 13 basene i Norge. I samråd med mannskapet igangsetter vi små og store prosjekter som bidrar til at pasienter får bedre og raskere hjelp. Og når teknologi er en del av løsningen, henter vi inn eksperter fra Norsk Luftambulanse Teknologi.

Flytekniske systemer

Hvert tiende legehelikopteroppdrag stoppes av dårlig vær. Derfor utvikler vi banebrytende systemer for å øke flysikkerheten i møte med krevende værforhold. Målet med vårt værkamerasystem og våre forhåndsdefinerte flyruter er å nå enda raskere og sikrere  frem til flere pasienter. For å spare ytterligere livsviktig tid, utvikler vi også en oppdragsassistent med kunstig intelligens som gir beslutningsstøtte til piloter på oppdrag. Sist, men ikke minst, videreutvikler vi et system som skal gi mannskapet enda bedre oversikt over søvn og søvnighet slik at ingen drar ut på oppdrag uten at det kan gjøres på en sikker måte. 

Punktbasert flygning

Med sine forhåndsdefinerte flyruter til og fra lokalsamfunn og sykehus, gjør det toppmoderne navigasjonssystemet vårt Point­-In-Space (PINS) det mulig å fly sikkert gjennom krevende værforhold og nå frem til flere pasienter. Med PINS kan pilotene fly i dårlig sikt eller til og med i blinde – eksempel­vis gjennom tåke og lavt skydekke – og så lavt som 60 meter over bakken, hvor risikoen for farlig ising på rotorbladene er lavere. PINS baserer seg på to sett med satellitter; GPS og EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay System). Det gir økt presisjon og sikkerhet. I

Foto: Fredrik Naumann

2021 lanserte vi ni nye innflygningsruter til blant annet Karasjok, Kautokeino, Sørkjosen, Storsteinnes i Balsfjord og Rosendal i Hardanger. Sykehuset i Lillehammer og Tromsø Universitetssykehus fikk også nye innflygningsruter fra andre retninger enn tidligere, og innflygningene til Gjøvik og Namsos ble oppgradert. Totalt var 103 inn- og utflygningsruter på plass ved årsslutt.

Værkamerasystemet

Siden lanseringen i 2013 har vårt værkamerasystem HemsWX gitt piloter tilgang på sanntidsinformasjon om lokal sikt, temperatur, skydekke, omgivelser og midlertidige hindringer som er relevante når de skal planlegge et oppdrag. Systemet henter informasjon fra et stort nettverk av værkamerastasjoner, flyplasser og ordinære værmeldinger og tilbyr et samlet bilde av dette fra en lang rekke potensielle flyruter og destinasjoner. 

Tilbake der det hele startet. Oppfinner og pilot Jens Fjelnset ved den første værkamerastasjonen Stiftelsen Norsk Luftambulanse satte opp; på Stavn i Viken. Ved utgangen av 2021 hadde vi satt opp 140 slike rundt om i Norge.

Ved utgangen av 2021 hadde vi satt opp 140 værkamerastasjoner og 46 helipad-kameraer i Norge, 12 av dem dette året. Systemet mottok værinformasjon fra hele landet 120 000 ganger i døgnet og tok over 13 millioner bilder. Over 450 brukere fra blant annet legehelikoptertjenesten, hovedredningssentralene, politiet, forsvaret, Avinor og Meteorologisk Institutt ­benytter seg av systemet hver dag. 

Oppdragsassistent med kunstig intelligens

Sammen med våre datterselskap utvikler vi en oppdrags­assistent med elementer av kunstig intelligens som kan bistå legehelikopterpilotene. Målet er å tilrettelegge for at beslutninger kan tas enda raskere og sikrere og å spare ytterligere livsviktig tid på vei til pasienten og tilbake til sykehuset. Oppdragsassistenten sammenfatter ikke bare informasjonen fra våre flyoperative systemer, den vurderer også tidligere valgte ruter og en rekke andre parametere når den presenterer sitt forslag for optimal rute.

Beslutningsstøtte før og under oppdrag. Pilotene har ikke bare tilgang til oppdragsassistenten på skjermer i legehelikopterbasen, men også på mobil og iPad når de er ute på oppdrag.

I tilknytning til dette prosjektet utviklet vi i 2021 en av verdens mest komplette hinderdatabaser. Blant de mange andre funksjonene vi integrerte i oppdragsassistenten dette året var snøskredvarsler, skred- og bratthetskart, bølgehøyde og muligheten for at også mannskapet om bord kan få se video fra skadestedet når pasient eller pårørende ringer med videoløsningen i Hjelp-113 appen. De nye funksjonene tas i bruk fortløpende.

Fatigue Risk Management

At legehelikoptermannskapet er uthvilt på oppdrag er avgjørende for deres og pasientenes sikkerhet. De er pålagt strenge arbeids- og hviletidsordninger, men hvor mye og hvor godt de bør sove for å rykke ut er ikke regelbundet. Det er likevel relevant for hvor opplagte og utslitte de er, og vi har derfor tidligere forsket på søvn og søvnighet i luftambulansetjenesten.

Siden 2019 har vi finansiert et prosjekt hvor Norsk Luftambulanse Helikopter og Teknologi utvikler et system som måler og risikostyrer fatigue, herunder søvn, de syv døgnene legehelikoptermannskapet er på vakt. Dette gjør vi for å sikre at ingen flyr eller kjører ut på oppdrag med mindre de er opplagte nok til å gjøre det på en sikker måte. Systemet bygger på Karolinska Institutets søvnmodell og samler informasjon om hvor lenge mannskapet sover, når på døgnet de sover og hvor lenge de har vært våkne. Informasjonen kan loggføres manuelt, men det krever sitt i en utrykningsjobb.

I 2021 testet vi derfor sovematter som ligger oppå madrassen, registrerer dataene og sender dem til systemet som gir beslutningsstøtte for fatigue risk management. Løsningen ble testet på fire legehelikopterbaser i åtte uker og justert basert på erfaringene derfra. I kjølvannet av dette besluttet Norsk Luftambulanse Helikopter å tilby mattene og systemet til at alle norske legehelikopterbaser og startet utrullingen i februar 2022.

Redningstekniske prosjekter

Den tekniske gjennomføringen av redningsoppdrag påvirker ikke bare hvor raskt og hvor ofte de kan utføres, men også pasienten og mannskapets sikkerhet. I tett samarbeid med mannskapene i vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter og eksterne utstyrsleverandører, jobber vi derfor med å identifisere forbedringspotensial for utstyr og metoder, finne nye løsninger og ta dem i bruk. Målet er at den norske luftambulansetjenesten skal levere verdens beste redningstekniske beredskap. I 2021 jobbet vi med følgende prosjekter:  

Industridesigner. Gábor Magyari jobber med tegninger og 3D-modeller av en ny type redningshjelm.

Arbeidsklær som jobber for legehelikoptermannskapet

Leger, redningsmenn og piloter utfører jobben sin i og utenfor helikopteret i all slags vær og terreng. Da er det viktig at klærne de har på seg er funksjonelle og ikke til hinder. I dag bruker de en flydress som ble utviklet for mange år siden og da i hovedsak for menn.

I vårt prosjekt Flight Suit jobber vi med å utvikle en ny, modulær drakt som er tilpasset dagens legehelikoptermannskap, -utstyr og -operasjoner. Vi ser på hva piloten, redningsmannen og legen trenger av funksjonalitet, sikkerhet og ergonomi i ulike situasjoner. Et eksempel på dette er hvordan de på en sikker måte kan bære med seg kommunikasjonsutstyr og medisinsk utstyr på kroppen slik at det er lett tilgjengelig.

Prosjektet tar også høyde for at leger, redningsmenn og piloter i dag er både menn og kvinner med ulike høyder og kroppsfasonger: En undersøkelse vi utførte i 2021 viste at mangelen på tilpasning av passform og funksjonalitet er en utfordring i arbeidshverdagen til flere kvinnelige operative. Vi kartla da hvilke egenskaper som manglet, og tar dette med videre i arbeidet mot bedre og mer likestilte arbeidsklær for mannskapet. 

Redningshjelm

Luftambulansetjenestens redningsmenn har én redningshjelm. Den de bruker i dag kommer fra forsvaret og er utviklet for bakkeoperasjoner, det vil si ikke for det brede spekteret av situasjoner redningsmenn møter på jobb. De trenger en hjelm som fungerer like godt når de henger i et tau under helikopteret og blir senket ned til pasienten mellom trærne, når de må inn i et bilvrak, ned i en bresprekk eller ut i elva. Med andre ord trenger de en hjelm som er lett, solid, sikker, har minst mulig volum og fungerer i tørre og våte elementer.

En slik hjelm har vi ikke funnet på markedet, og derfor tok vi i 2021 på oss jobben med å utvikle den. Dette gjør vi sammen med en erfaren, norsk hjelmprodusent. At vi kan bruke deres hjelmplattform i utviklingen gjør at prototypene møter to av tre sertifiseringskrav, noe som sparer tid og penger. Samarbeidet er også verdifullt med hensyn til testing av prototyper og prosessen med å få den nye redningshjelmen godkjent internasjonalt slik at også redningsaktører i andre land kan ta den i bruk.  

Redningsbøyen Stormy Life Saver

For å lettere kunne hjelpe pasienter som befinner seg i vannflaten slik at de ikke går under før redningsmannen rekker frem, har vi i 2021 gjennomført testingen av redningsbøyen Stormy Life Saver: Den er pakket i et skall formet som en amerikansk fotball og er dermed enkel å slippe eller kaste fra legehelikopteret. Den blåser seg opp når den treffer vannflaten og er utstyrt med både lys og drivanker. Testperioden for produktet pågår frem til sommeren 2022. 

Uthenting av pasienter i vanskelig tilgjengelig terreng

Å hente ut pasienter som befinner seg i tett skog eller bratt terreng kan være utfordrende, særlig når området har overhengende formasjoner eller er dekket av høye trær. I samarbeid med Luftambulansetjenesten HF og Norsk Luftambulanse Helikopter tester vi derfor ut en ny metode for å nå disse pasientene ved legehelikopterbasen i Stavanger. Metoden er et supplement til standard underhengende operasjoner og kan bidra til økt sikkerhet og lettere adkomst.

I løpet av 2021 ble denne basen og 32 mannskap klarert for bruk av metoden. Den ble også brukt på to reelle legehelikopteroppdrag. Metoden var også tema på nasjonal øvelse for Norske alpine redningsgrupper i samarbeid med Luftambulansetjenesten HF.

I 2021 satte vi også opp et system som samler data ved bruk av metoden og gjennomførte i samarbeid med universitetet i Stavanger en pilot for datainnsamling til vitenskapelige artikler om underhengende operasjoner. I 2022 ønsker vi å vurdere om opplæring i metoden kan gjennomføres som e-læring og egentrening. Testperioden løper frem til sommeren 2024. 

Medisinske prosjekter

Luftambulansetjenesten tar seg av de aller sykeste og hardest skadde pasientene. Den medisinske behandlingen som settes i gang utenfor sykehuset må derfor være så god som mulig. Behandlingen kan alltid bli bedre, derfor setter vi oss nye og ambisiøse mål. Våre medisinske utviklingsprosjekter tar for seg teknologiske løsninger, systemer og arbeidsrutiner som kan sikre effektiv behandling av høy kvalitet og kontinuerlig utvikling av denne. Prosjektene foregår i hovedsak i samarbeid med andre aktører i Helse-Norge, særlig luftambulansebaser og helseforetak. Med fremtidens løsninger for øyet, har vi også tett dialog med internasjonale eksperter, produsenter og operatører. 

CT i legehelikopter og andre behandlingssteder utenfor sykehus

Hjerneslag dreper to millioner hjerneceller i minuttet, er nummer to på lista over verdens vanligste dødsårsaker og i tillegg en ledende årsak til uførhet globalt. Behandlingen for dette er mest effektiv den første timen etter slaget, og proppløsende behandling har effekt de første 4,5 timene. I Norge bor mange langt fra nærmeste sykehus og har liten eller ingen mulighet for å få rask nok slagbehandling. Derfor jobber vi for å tilby hjerneslagsbehandling i tide og jevne ut forskjellene i behandlingstilbudet for pasienter i Norge. 

Vår hjerneslagsforskning har allerede vist at personell på en slagambulanse som møter denne pasientgruppen med en CT-skanner kan skille mellom blodpropp og blødning i hjernen. Da kan blodproppløsende behandling startes på vei til sykehuset, og pasienter med hjerneblødning fraktes til rett sted raskere. Forskningen vår har også vist at pasienter som ble møtt av slagambulansen vår fikk hjelp 17 minutter raskere enn pasienter som ble møtt med en vanlig ambulanse. Fire ganger så mange fikk behandling innen den første timen etter symptomutbrudd.   

CT via luftambulanse vil kunne ta diagnostisering og behandling av hjerneslag til nye høyder. Derfor har vi i flere år jobbet for å finne alternativer som kan fungere i luftambulansetjenesten, på legebil, ambulansebåt eller andre behandlingssteder hvor plass er en faktor. (Foto: Nadia Frantsen)

I 2021 la vi bort arbeidet med å tilpasse og redusere vekten og størrelsen på en konvensjonell CT-skanner, både fordi CT-produsentene ikke ønsket ikke å endre sine produkter basert på våre ideer og fordi den internasjonale utviklingen av CT- og røntgen-teknologi presenterte bedre alternativer: CT-skannere basert på nanoteknologi vil være mindre og lettere, og de mest offensive produsentene mener å kunne ha slike klare for godkjenning allerede i 2023. I året som gikk har vi derfor fordypet oss i forskningsartikler, patenter og konsepter fra flere produsenter og sett på hvilke alternativ som passer best inn i legehelikoptertjenesten. 

Mens en vanlig CT-skanner har en røntgenkilde som snurrer rundt pasienten i høy hastighet og tar 600-1 000 bilder per runde, har skannere basert på nanoteknologi flere stillestående kilder og en mottaker. Å sette inn 600-1 000 kilder for å generere like mange bilder er det ikke plass til. Oppsettet av kildene og algoritmene som omdanner signalene til bilder er da avgjørende. I 2021 har vi jobbet med to ulike konsepter for oppsett av røntgenkilder: rundt hele pasienten (Multi Beam) og i en halvsirkel over (Cone Beam).

Sistnevnte er basert på et konsept fra australske Micro-X og vil kunne skanne et område tilsvarende hjernen på under ett minutt. På algoritmefronten har vi fått god hjelp av Emil Sidsky fra University of Chicago, som er medforfatter på flere av forskningsartiklene vi bruker i vårt arbeid. Vi har også jobbet med hvordan disse to konseptene kan plasseres og fungere i legehelikopteret sammen med annet utstyr, mannskapet og arbeidsflyt. Dette har vi gjort i samarbeid med både slagambulansen og legehelikoptertjenesten. 

Legens arbeidsplass i helikopteret

Legens arbeidsforhold utenfor sykehuset påvirker pasientsikkerheten. Derfor jobber vi med å optimalisere legens arbeidsplass utenfor og inni helikopteret: Vi jobber både med å forbedre oppsettet av dagens utstyr og med hvordan legekabinen bør se ut i fremtiden. Med en fullskalamodell av et Airbus 145-helikopter, utviklingshelikopteret vårt og tett samarbeid med legehelikoptermannskap, simulerer vi realistiske scenarioer, diskuterer løsningsforslag og tar disse videre.

Stort ansvar, mye utstyr og lite plass. Vi jobber med å forbedre legens arbeidsplass i og utenfor helikopteret og hvordan den bør se ut i fremtiden. Barnelege Tone Solvik-Olsen som forsker på transport av premature og nyfødte barn. Utviklingshelikopteret og en testdukke brukes for å finne ut mer om blant annet vibrasjon og støy. (Foto: Jon Tonning)

I 2021 har vi jobbet med å forbedre plasseringen og opphenget av medisinsk utstyr og overvåkningsutstyr i legekabinen, samt å gi legen bedre tilgang til pasienten der inne. Den første kontakten med pasienten foregår ofte utenfor helikopteret, og vi har derfor jobbet med hvilket utstyr som bør være pakket klart, og hvordan, for at pilot og redningsmann skal kunne bistå legen på best mulig måte. Vi har også sett på om mer av behandlingen kan gjøres etter at pasienten er fraktet inn i helikopteret hvis været eller omgivelsene er krevende. Sist, men ikke minst, har vi sett på hvordan det å flytte pasienten inn i helikopteret kan gjøres på en bedre måte: Hvordan det medisinske utstyret kan festes på båra og pasienten på måter som reduserer antallet frakoplinger og dermed risikoen. 

Hodeplagg til bruk ved nedkjøling

Å bli nedkjølt kan gjøre pasientenes tilstand mye verre. Tidligere har vi utarbeidet ulike prototyper for et hodeplagg som hindrer og reverserer nedkjøling. I 2021 konkluderte vi på den utformingen, teknologien og det materialet som fungerte best, og tok fatt på jobben med å realisere hodeplagget. Vi inngikk et samarbeid med en produsent av varmeplagg til bruk i helsesektoren, Mini Tech AS. Sammen med dem utvikler vi prototypen til et ferdig produkt som kan tas i bruk av Norges prehospitale tjenester.

Vi tok også fatt på jobben med å få hodeplagget medisinsk godkjent, noe det må være for at det skal kunne brukes på en pasient. Medisinsk godkjenning er en omfattende prosess som krever spesialkompetanse. Vi valgte å få med oss eksperthjelp fra Malsen Medical AS i prosessen for å få fortgang og for å lære med tanke på liknende, fremtidige prosjekter. Målet er å lansere hodeplagget i 2023.  

Digital samling av pasientdata er ikke bare viktig for å sikre at informasjon ikke går tapt mellom behandlere. Et samlet datagrunnlag av høy kvalitet kan også brukes til forskning, utvikling og læring slik at pasienter i fortsettelsen ivaretas på en enda bedre måte. På bildet: Luftambulanselege og forsker Andreas Krüger. (Foto: Fredrik Naumann)

Samler pasientdata til læring, forskning og utvikling

Vårt prosjekt Nor Air Capture jobber med å samle data fra første kontakt med pasienten til utskriving fra sykehus på ett sted. Dette er ikke bare viktig for å sikre at informasjon ikke går tapt mellom ulike instanser og behandlere; det er også essensielt for læring, forbedring, forskning og utvikling. Prosjektet foregår i samarbeid med St. Olavs hospital i Trondheim og flere av våre doktorgradsstipendiater og forskere inngår i det.

Nor Air Capture har både sett på hvilken informasjon som bør registreres for å kunne forbedre tjenesten og utviklet en nettbrettapplikasjon for registrering og læring underveis. I 2021 tok luftambulansetjenesten i Trondheim i bruk applikasjonen i sitt daglige arbeid og måler nå kvaliteten på sin tjeneste ut fra den. Dette ønsker vi å få til over hele landet. Datavarehuset hvor all informasjonen samles ble dette året et formelt godkjent forskningsverktøy til glede for tilknyttede forskere. Datavarehuset er det bærende systemet for kvalitet i luftambulansen i Trondheim og benyttes også av øvrige luftambulansebaser i Helse Midt.

I 2021 forankret vi prosjektet hos viktige eksterne samarbeidspartnere som Helse-Midt IKT og Norsk Helsenett for å sammen se på muligheten for et nytt og bedre klinisk fagsystem for luftambulansetjenesten. Sammen med Norsk Luftambulanse Teknologi så vi også på mulighetene for å samkjøre flere tilgrensende informasjonssystemer for luftambulansetjenesten. 

Legebiler

Det medisinske utstyret i et legehelikopter og en legebil er det samme. Hvis pasienten befinner seg nært basen eller det av andre årsaker er mer hensiktsmessig å kjøre enn å fly ut, rykker luftambulanselegen og redningsmannen ut i legebilen. Denne typen utrykning utgjorde 18 prosent av de totale utrykningene fra legehelikopterbasene i 2021.

Legebilene ble frem til 2018 finansiert av våre støttemedlemmer, men har siden da vært en del av den statsfinansierte luftambulansetjenesten. De seks legebilene som er tilknyttet forsvarets redningshelikopterbaser i Banak, Bodø, Florø, Rygge, Sola og Ørland finansieres for øvrig fremdeles av våre støttemedlemmer. 

Internasjonalt samarbeid om fremtidens legehelikoptre

For å kunne påvirke utviklingen av fremtidens legehelikoptre har vi etablert tett kontakt med våre største internasjonale partnere og leverandører. Vår dialog med dem går på alt fra flyoperative forbedringer som kan hjelpe i dårlig vær, til medisinsk innredning og praktiske løsninger som tilrettelegger for pasienten og arbeidet mannskapet gjør. Dette internasjonale samarbeidet er blant annet tett knyttet til vårt arbeid med CT i helikopter og forbedring av legens arbeidsrom i helikopteret.

I 2021 jobbet vi tett med Airbus, som produserer de legehelikoptrene Norge har flest av, og Aerolite, som produserer den medisinske innredningen. I 2022 vil vi også involvere produsenter av medisinsk utstyr og overvåking. 

Apper og læringsteknologi

De siste årene har vi utviklet en rekke applikasjoner til smarttelefon og nettbrett for folk flest, ansatte i luftambulanse­tjenesten, samarbeidspartnere og relevante fagmiljøer. I 2021 har vi satset videre på nød-appen Hjelp 113 og på å rulle ut videokontakt mellom pasienter og pårørende på den ene siden, og de som skal hjelpe dem. Med vår app e-Stroke og den nye læringsteknologien Game Stroke, fortsatte vi også satsingen på å ytterligere øke ambulansepersonells kompetanse på å gjenkjenne hjerneslag. 

Nødappen Hjelp-113

Dette er appen som kan redde deg eller de du er glad i. Den gir deg ikke bare oversikt over nærmeste hjertestarter, men også mulighet til å ringe brann, politi og helse (AMK og legevakt) og bli funnet der du er: Når du bruker appen til å ringe nødsentralen fra fjellet, havet eller en grøft som er litt vanskelig å beskrive hvor er, sender den inn GPS-koordinatene dine. I 2020 inkluderte vi mulighet for videosamtale, slik at nødsentralene kan se det du ser for å bedre kunne vurdere situasjonen og bistå deg mens nødetatene er på vei.

I 2021 videreutviklet vi systemet slik at også involverte leger, og etter hvert luftambulansemannskap, har muligheten til å se det du viser frem. (Foto: Thomas Kleiven)

Ved utgangen av 2021 hadde ni nødsentraler og 52 legevaktsentraler i Norge tatt i bruk vår videoløsning, og det ble gjennomført 29 000 videosamtaler dette året. Hjelp 113-appen ble lastet ned over 261 000 ganger i 2021 og det totale nedlastningstallet for samtlige år var ved årsslutt over to millioner.  

e-Stroke – identifisering av hjerneslag med app

Hjerneslag-appen e-Stroke hjelper ambulansearbeidere med å gjennomføre den samme hjerneslagsundersøkelsen som nevrologene på sykehuset bruker: Appen visualiserer hvert trinn i undersøkelsen på mobilen. Målet er å skape felles tilnærming og referanserammer på tvers av ambulansetjenesten og sykehusene, optimalisere kommunikasjonen om hjerneslagpasienter og effektivt overføre livsviktig informasjon mellom systemer.

Per i dag er appen installert på nettbrettene og mobiltelefonene til ambulansetjenesten i Oslo og alle Oslo universitetssykehus’ hjerneslagleger på Ullevål. I 2021 har vi forbedret brukeropplevelsen og effektiviteten i appen. Vi har også utviklet et web-grensesnitt for å kunne integrere applikasjonen med Nordlandssykehusets elektroniske pasientjournalsystem, da sykehuset ønsker å ta i bruk e-Stroke i 2022. 

Forsker på appen. Helge Fagerheim Bugge og Mona Guterud forsker på effekten av at ambulansearbeidere bruker den samme hjerneslagsundersøkelsen som nevrologene på sykehuset, da ved hjelp av appen e-Stroke. (Foto: Fredrik Naumann)

E-Stroke er en del av vår hjerneslagssatsing, og forskningsprosjektet PARA-NASPP (Paramedic Norwegian Acute Stroke Prehospital Project) og appen har så langt blitt brukt på 800 pasienter. Relaterte forskningsresultater kommer sommeren 2022. Appen er utviklet i nært samarbeid med ambulansetjenesten og Oslo Universitetssykehus’ personvernombud og tjeneste for håndtering av sensitive data.

Game Stroke – hjerneslagopplæring via dataspill

I fortsettelsen av e-Stroke, har vi i 2021 utviklet og testet ut et spillbasert læringsprogram for ambulansepersonell: Game Stroke. Her møter deltakerne 3D-animerte personer og blir testet i hvor godt de klarer å gjenkjenne og rangere hjerneslagsymptomer. Deltakerne får også øve på hjerneslagsundersøkelse. Spillet er utviklet i samarbeid med Norsk Luftambulanse Teknologi og OsloMet.

Målet er å finne ut om opplæring gjennom spill kan gi bedre læringsutbytte på hjerneslag enn tradisjonell opp­læring gjør. I 2021 ble Game Stroke testet ut ved opplæring av ambulansepersonell på OsloMet: 30 studenter fikk hjerneslagopplæring med spillet og 30 uten. Forskningsresultatene kommer i løpet av 2022. 

Relatert: