Skip to main content

Årsrapport 2021: Forskning

Med 31 doktorgradsstipendiater og 19 andre forskere er Stiftelsen Norsk Luftambulanse et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin utenfor sykehus. Vi forsker på hvordan flere liv og mer livskvalitet kan reddes for pasienter som rammes av ulykker eller blir akutt syke utenfor sykehus. Derfor kaster vi oss over eksisterende og nyskapende behandlingsmetoder, rutiner og samarbeidsmodeller og forsker frem grunnlag for videre utvikling av luftambulansetjenesten

Toppfoto: Thomas T. Kleiven

Våre forskere jobber for å finne de beste løsningene for framtiden innen pasientbehandling, prosedyrer, systemer og medikamenter. For å kunne møte reelle behov, er vårt tette samarbeid med helseforetak og universiteter over hele landet avgjørende for vårt arbeid: Helsepersonell og spesialister – både de som jobber på og utenfor sykehuset – har uvurderlig innsikt i hva som er viktig for å kunne skape en best mulig helsetjeneste for pasientene. Derfor lytter vi til og jobber tett sammen med klinikere og ledere i helseforetakene.

I 2021 hadde vi 31 doktorgradsstipendiater fordelt på fem forskningsklynger rundt om i landet: Stavanger (pasientsikkerhet), Bergen (fjellmedisin og redningsteknikk), Tromsø (hypotermi), Trondheim (datafangst) og Oslo (pasientnær diagnostikk og avanserte behandlingsmetoder). Sammen med de 19 andre forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse utgjør de vårt største forskerlag noensinne. Laget publiserte dette året 60 forskningsartikler.

Forskningklynger og kliniske studier

Å samle forskere som brenner for samme tematikk og styrke deres tilknytning til universiteter, helseforetak, organisasjoner og operative miljøer gir grobunn for solid og innovativ forskning. Det vet vi fra de seks forskningsklyngene vi tidligere har startet i Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Oslo. Fokuset i disse klyngene er på fjellmedisin, pasientsikkerhet, datafangst og hypotermi, pasientnær diagnostikk og behandling, og avanserte behandlingsmetoder. I 2021 valgte vi å slå sammen de to sistnevnte for å utnytte synergiene mellom disse forskningsfeltene: Vår nye Oslo-baserte forskningsklynge har fokus på pasientnær diagnostikk og avanserte behandlingsmetoder. 

Vårt arbeid med å etablere gode forskningsklynger har dreid forskningen vår fra enkeltstående stipendiatløp og studier til store kliniske studier med flere stipendiater og forskere som jobber med samme eller tilgrensende behandlinger, metoder eller fagfelt. Klyngene gjør at vi kan gå løs på problemstillinger og satsinger som krever flere forskere.

En av 31 doktorgradstipendiater. Lege og stipendiat Sole Lindvåg Lie forsker på hva som skjer i traumepasienter som har store indre eller ytre blødninger. (Foto: Jon Tonning)

Resultatet av deres samarbeid er kvalitetsmessig og effektiv forskning. Klyngene og deres samarbeidsavtaler med helseforetak og universiteter skaper også større synlighet og anerkjennelse for prosjektene i andre fagmiljøer: Satsingen har resultert i at mange av våre forskere nå er med i viktige internasjonale arbeidsgrupper hvor de deltar aktivt i utvikling av faget gjennom bidrag til retningslinjer som forbedrer og standardiserer eksisterende klinisk praksis. Det styrker videre våre muligheter til å gjennomføre og bidra i kliniske studier på tvers av nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner, noe som gir tilgang på enda mer solide datagrunnlag. 

En milepæl i slagforskningen

2021 var også året for en ny stor milepæl innen slagforskningen vår. Med CT-skanner og trombolysebehandling om bord, rullet slagambulansen for syv år siden ut på veiene i Østfold som et forskningsprosjekt i samarbeid med Sykehuset Østfold og Oslo universitetssykehus. I 2021 kunne en av våre tilknyttede doktorgrader bevise vitenskapelig at denne tilnærmingen til hjerneslag sparte livsviktig tid for pasienter med hjerneslag og har fått norsk dokumentasjon på det: Hele 15,2 prosent av pasientene fikk behandling innen én time etter at symptomene startet. Sammenliknet med slagpasienter som ble hentet av vanlig ambulanse, fikk da fire ganger flere behandling i løpet av den første, avgjørende timen.

Det er viktig fordi behandling som gis den første timen fra symptomstart har bedre effekt og gir bedre utfall for pasienter med hjerneslag – en sykdom der to millioner hjerneceller går tapt hvert minutt. Pasienter som ble møtt av slagambulansen vår fikk også behandling 17 minutter raskere enn pasienter som ble møtt med en vanlig ambulanse, hvilket utgjør en forskjell på 34 millioner hjerneceller. 

Resultatene fra forskningen ble publisert i en vitenskapelig artikkel i det anerkjente tidsskriftet European Journal of Neurology. Her oppsummerte nevrolog og stipendiat Karianne Larsen og hennes forskerkolleger sine data fra transport og behandling av 440 pasienter i Østfold. Nå jobber forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse sammen med Folkehelseinstituttet om en helseøkonomisk analyse for å dokumentere samfunnsnytten av slagambulansen.

Hjertestans og smertebehandling i ambulanse

I 2021 har vi også satt i gang to store kliniske studier på henholdsvis hjertestans og smertebehandling utenfor sykehus. At organisasjonen er rustet til å drive og koordinere avanserte forskningsprosjekter som kan få stor betydning for medisinsk praksis, liv og helse ser vi på som en milepæl:

I samarbeid med Sykehuset Innlandet, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo har vi startet en studie på smertebehandling i ambulanse. Smertebehandling er like viktig utenfor som på sykehuset, men ute i felt kan det være vanskelig å sette denne intravenøst, blant annet på grunn av kulde og mørke. Finnes det andre egnede måter å gi smertestillende på utenfor sykehus? Det skal forskerne undersøke i dette prosjektet, som har fått navnet PreMeFen-­studien.

Lindrer smerte utenfor sykehus. Luftambulanselege og stipendiat Lars Olav Fjose (t.v.) forsker på smertebehandling i ambulanse hvor det kan være vanskelig å sette den intravenøst, blant annet på grunn av kulde. Her med seniorforsker og prosjektleder Fridtjof Heyerdahl og studie-paramedic Randi Simensen. (Foto: Jon Tonning)

I samarbeid med St. Olavs hospital og luftambulansetjenesten i Trondheim forsker vi på uventet hjertestans utenfor sykehus. Våre forskere ser blant annet på effekten av å sette inn en liten ballong i hovedpulsåra for å samle blod og oksygen i kretsen rundt vitale organer under hjerte- lungeredning. I 2021 åpnet vi for at prosjektet blir en multisenterstudie på tvers av landegrenser og med flere helseforetak inkludert. Det betyr at studien er internasjonalt anerkjent, og at den får et enda mer solid datagrunnlag. 

Hvordan er det best å gi informasjon til folk under en pandemi?

I 2021 inviterte Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttemedlemmer med flere til å delta i forskningsprosjektet Covid communication: Fighting a pandemic through translating science og svare på spørsmål rundt temaet videokommunikasjon i en pandemi.

Målet med studien er å funne ut hvordan myndigheter og fagfolk på best mulig måte kan formidle det vitenskapelige grunnlaget for beslutninger som tas i kriser. Med andre ord: Hvordan de bør snakke om det som skjer, hva de gjør og hvorfor, på en måte som folk skjønner. Prosjektet ledes av Universitetet i Stavanger og vil gjennomføres i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere, deriblant Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Svært mange av våre støttemedlemmer valgte å delta, noe som styrker datagrunnlaget forskerne nå analyserer. Resultatene er ventet å være klare i løpet av 2022.

Ny professor i Danmark

Luftambulansetjenesten i Danmark og Norge er rimelig likt bemannet, organisert og drevet. Samarbeid med danske kollegaer er derfor særskilt relevant og fruktbart i arbeidet med å heve kvaliteten på og verdien av relatert forskning. I 2019 tok Stiftelsen Norsk Luftambulanse initiativ til å etablere et femårig professorat knyttet til Den Landsdekkende Akutlægehelikopterordning i Danmark.

I juni 2021 ønsket vi vår nye professor i Danmark, Jacob Steinmetz, velkommen. Han jobber til daglig som anestesi- og luftambulanselege. I sitt professorat for Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal han bidra til å koordinere den prehospitale forskningen i Danmark, samarbeide med det norske miljøet og skape mer internasjonalt samarbeid, med spesielt fokus på luftambulansen. Målet er å styrke grunnlaget for samarbeid om klinisk rettet forskning og innovasjon innen avansert prehospital akuttmedisin. Samarbeidet forventes å kunne bidra til å utvikle kompetanse, kunnskap og løsninger for avansert prehospital klinisk praksis i et nordisk perspektiv.

Forskning på tvers av landegrensene

EUPHOREA-gruppen (European Prehospital Research Alliance) er et uformelt nettverk av europeiske forskere som jobber for å fremme forskning innen avansert prehospital akuttmedisin. I 2021 ble det arrangert to EUPHOREA-møter, begge digitale på grunn av pandemien. Representanter fra til sammen 14 land har vært med på samlingene.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er initiativtaker for EUPHOREA-nettverket, og har gjennom mange år sørget for å holde nettverket i live for å sikre et viktig forum for utveksling av erfaringer og vitenskap på tvers av Europa. 

Nye og avsluttede forskningsprosjekter

I 2021 startet fem nye doktorgradsstipendiater sine forskningsprosjekt hos oss. Prosjektene skal bidra til at akutt syke og alvorlig skadde får rask og riktig behandling.

Er barnelivet farligere på bygda enn i byen?

June Holter

Alvorlige skader er den hyppigste dødsårsaken for nordmenn under 40 år. Studier fra utlandet og Norge viser at flere dør av skader i distriktene enn i byen. I sin tidligere masteroppgave viste lege June Holter at barn i Finnmark dør dobbelt så ofte av skader som i resten av landet.

Som doktorgradsstipendiat for Stiftelsen Norsk Luftambulanse vil hun forske på om dette gjelder for hele landet: Er barnelivet farligere på bygda enn i byen, og i så fall hvorfor? Hvilke faktorer spiller inn? Holter ønsker å bruke data fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Nasjonalt traumeregister, m.m. for å finne svar på dette. Hvis hun får tillatelse til det, vil hun også inkludere politi- og skadestedsrapporter. Holter vil også se på om det finnes årsaker som peker seg ut og risikofaktorer som kan møtes med forebyggende tiltak. Prosjektet er tilknyttet vår forskningsklynge for Tromsø og gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Nasjonalt traumeregister.

Kvalitetsindikatorer for pasientsikkerhet utenfor sykehus

Linn Therese Hagen

Selv om helsetjenesten i Norge fungerer godt, kan kvaliteten på behandlingen variere, på godt og vondt. Pasientsikkerhet handler om hvor gode vi er på å gi pasientene riktig behandling til riktig tid og på riktig måte. Vi vet mye om hva som skal til for å legge til rette for god pasientsikkerhet inne på sykehusene, men arbeidssituasjonen utenfor sykehuset er helt annerledes.

Som ambulansearbeider, sykepleier og fagutvikler har Linn Therese Hagen 20 års erfaring fra ambulansetjenesten. I sin doktorgrad vil hun kartlegge hvilke utfordringer som påvirker pasientsikkerheten utenfor sykehuset og finne ut hvordan man kan måle om pasientsikkerheten blir ivaretatt der. For å definere indikatorene å måle etter, vil hun samle vurderingene fra en ekspertgruppe. Prosjektet inngår i vår forskningsklynge for pasientsikkerhet i Stavanger og gjennom­føres i samarbeid med Universitetet i Stavanger.

Hvordan påvirker blodtap kroppen?

Sole Lindvåg Lie

Hardt skadde pasienter blør ofte – enten på innsiden eller på utsiden. Når for lite blod pumpes rundt til livsviktige organer, kan de slutte å fungere. Lavt blodvolum må derfor behandles, men kan være vanskeligere å oppdage enn man kanskje skulle tro: Blodtrykket hos en pasient med lavt blodvolum er ofte tilnærmet normalt helt til livet er nær tapt.

Lege og stipendiat Sole Lindvåg Lie forsker på hva som skjer i traumepasienter som har store indre eller ytre blødninger. Han plasserer sine friske og frivillige forskningsobjekters føtter i en trykktank som holder deler av blodvolumet i beina og registrerer hvordan det simulerte blodtapet påvirker kroppen og da særlig hjernen. Målet er å finne ut hva som skjer og hva som bør måles for å få et riktig bilde av situasjonen, slik at lavt blodvolum kan oppdages før det er for sent. Lindvåg Lie forsker også på hvilken effekt oksygenbehandling egentlig har. Prosjektet inngår i vår forskningsklynge for pasientnær diagnostikk og avanserte behandlingsmetoder i Oslo og gjennomføres i samarbeid med Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Immunforsvarets respons etter store skader

Cassandra Frisvoll

Traumer er en av hovedårsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén. I minuttene og timene etter skaden setter immunforsvaret krisestab for å redde kroppen. Den kraftige immunreaksjonen er skadelig når den går for langt og bidrar til økt dødelighet: En pasient som har fått knust bein og bekken i en ulykke kan eksempelvis få hjerte- og lungesvikt selv om disse organene i utgangspunktet ikke var skadet.

Lege og stipendiat Cassandra Frisvoll forsker på hvorfor immunforsvaret non ganger overreagerer ved kritiske skader og hva som skjer på celle og molekylnivå i slike situasjoner. Målet er å finne en årsaksrettet behandling som kan øke overlevelse og redusere senskader og behovet for intensivbehandling. Prosjektet inngår i vår forskningsklynge for pasientnær diagnostikk og avanserte behandlingsmetoder i Oslo og gjennomføres i samarbeid med Oslo universitetssykehus Ullevål og Universitetet i Oslo.

Håndtering av nedkjølte pasienter

Ane Marthe Helland

En kald kropp har problemer med å regulere viktige prosesser i kroppen, som syrebase-balansen, blødninger og hjerterytme. Nedkjøling, eller hypotermi som det heter på fagspråket, forekommer ofte hos skadde pasienter utenfor sykehus, og vi vet at det er en risikofaktor for økt dødelighet. For å redusere dødeligheten må man hindre videre nedkjøling og varme opp pasientene raskt. Det som skjer fra pasienten blir funnet til han eller hun er fremme på sykehuset er derfor avgjørende.

Lege og stipendiat Ane Marthe Helland forsker på nedkjølingshastighet og metoder for effektiv oppvarming av pasienter. Som et ledd i forskningen skal hun utvikle og validere en metode for nedkjøling av friske frivillige, slik at man kan forske på nettopp denne problemstillingen på en trygg måte. Metoden skal testes i kuldekammer på SINTEF og skal brukes i feltforsøk på fjellet. Prosjektet inngår i vår forskningsklynge for fjellmedisin og redningsteknikk i Bergen og gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus.

Bruk av luftambulanse ved store ulykker

Portrett av Anne Siri Johnsen
Anne Siri Johnsen

De er uoversiktlige, krever hjelp fra nabodistriktene og fordrer en finjustert samspill mellom mange ulike nødetater: Store ulykker kommer i alle farger og fasonger og vil alltid være en utfordring. Hvordan organiseres redningsarbeidet og det akuttmedisinske tilbudet i slike situasjoner? Luftambulansen har ofte en sentral rolle, men det har tidligere ikke har vært forsket systematisk på bruk av lege- og redningshelikoptre ved store ulykker i Norge. Derfor har overlege og stipendiat Anne Siri Johnsen forsket på organiseringen av redningsarbeidet ved store ulykker og bruk av luftambulansetjenesten i dem.

Prosjektet inngår i vår forskningsklynge for pasientsikkerhet i Stavanger og i juni 2021 disputerte Johnsen ved Universitetet i Stavanger. Både spørreundersøkelse blant leger, redningsmenn og piloter i luftambulansetjenesten og i Forsvarets redningstjenestes 330-skvadron, samt journaler fra helikopterbaser i Norge, inngikk i Johnsens forskningsgrunnlag. Forskningen hennes viste blant annet at mange av de store ulykkene er trafikkulykker i grisgrendte strøk og at ulykkene oftest skjer om sommeren. Det er ofte vanskelige forhold på ulykkesstedet, og samarbeid og kommunikasjon med nødetater kan være krevende.

Avhandlingen hennes viste også at luftambulansetjenesten er med på håndteringen av de fleste store ulykker: Den bringer spesialisert personell, har mulighet for å frakte ekstra personell og utstyr ut til ulykkesstedet og behandler flere hardt skadde på skadestedet enn de frakter til sykehus. 

I samarbeid med europeiske leger utarbeidet Johnsen en felles mal for rapportering ved store ulykker på www.majorincidentreporting.net. Målet er at mange skal ta den i bruk, slik at man kan bygge opp en internasjonal kunnskapsdatabase. Johnsen håper forskningen kan bidra til at ressursene i luftambulansen blir brukt til de riktige pasientene. Erfaringene fra studiene kan tas med i planlegging av øvelser og utvikling av retningslinjer for respons i store ulykker.

Relatert: