Skip to main content

Håkon Halseth, Tuva Melbø (lyst hår) og Sigrid Størvold (rødlig hår) er paramedisin-studenter som deltar på PHTLS-kurs hos NTNU Gjøvik. 
Her spiller de et scenario hvor Størvold er en pasient som har krasjet bilen og fått påfølgende alvorlig skade.  Scenarioet spilles i garasjen hos NtNU Gjøvik.

Struktur i livredningen

I over 20 år har Stiftelsen Norsk Luftambulanse kurset prehospitalt helsepersonell. Målsetningen er å sikre rask og god håndtering av akutte pasienter. Det gir bedre hjelp – og redusert dødelighet – til pasienter over hele landet.

Tekst og foto: Thomas Kleiven

Publisert: 12.07.2023 – Sist oppdatert: 06.05.2024

Mats! Nå må du være her!

Jon Henrik Vold (28) lener seg inn den åpne bildøren. Paramedisin-studenten er bekymret – og roper høyt.

Mats!

I bilsetet ligger en urørlig pasient. Før bevisstheten forsvinner helt får han stavret frem noen ord.

– Jeg har litt vondt overalt. Jeg er helt skjelven.

Ulykkesdag

Pasienten, Mats Alexander Schibbye (25), er ikke den eneste som har skadet seg hos NTNU Gjøvik i dag. En kvinne har falt fra toppen av stigen, en mann har frontkollidert, og jammen er det ikke noen som har skjært seg til beinet med motorsag også. Løse tenner, dårlig pust, blod som fosser: skader som krever akutt hjelp.

Men hva er den beste måten å hjelpe på? Og hvordan sikre riktig pasienthåndtering midt i en stressende situasjon, hvor det står om liv og død?

Portrett av Mona Guterud foran en ambulanse. Foto: Fredrik Naumann
Mona Guterud er fagansvarlig for PHTLS-kursene i Norge. Hun er PhD-stipendiat hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Viktig skuespill

Heldigvis skjer ikke dagens hendelser hos NTNU på ekte. De er simulerte scenarioer, og del av et landsomspennende kurstilbud i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Kurset heter Prehospital Trauma Life Support (PHTLS) og er del av en kursserie som på engelsk kalles Life Support. Kursene omfatter tung fagteori, praktisk trening og en felles metodikk for standardisert pasientundersøkelse.

– I akutte situasjoner er det helt avgjørende med enkle, men effektive metoder for å sikre at trusler mot vitale livsfunksjoner avdekkes og håndteres, sier Mona Guterud (51).

Hun er PhD-stipendiat hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse og fagansvarlig for disse kursene i Norge.

Risikooverganger

Tidligere var slike kurs forbeholdt helseforetakene, og spesielt ambulansetjenesten. Men de siste årene har det blitt vanlig for flere typer aktører å involvere seg – deriblant paramedisin-studentene hos NTNU Gjøvik. Det mener Katarina Aas er viktig og riktig.

– Kursene gir en enhetlig tilnærming og lærer bort en konsekvent undersøkelsesmetodikk. Slik skapes en nasjonal standard for hvordan pasienter skal undersøkes, sier Aas som jobber både for Stiftelsen Norsk Luftambulanse og hos NTNU Gjøvik.

– Hvorfor er det så viktig?

– Fordi pasienter skal få riktig hjelp og bli levert på riktig sted innen riktig tid, Bjarne Kjartan Thaule.

Han er kollega av Aas, har lang erfaring innen ambulansetjenesten og er instruktør for kursene hos NTNU Gjøvik. Han forteller at overganger mellom ledd innad i akuttkjeden er noe av det farligste ambulansetjenesten gjør.

– Overganger er høyrisiko for pasienten fordi det er der informasjon kan forsvinne, sier Thaule.

Å levere fra seg en pasient uten å føle seg helt på bølgelengde med de som har tatt imot vedkommende er ikke en god følelse.

– Hvis ambulansen bruker et språk som mottaket ikke skjønner, eller motsatt, kan det bli konflikter. Felles språk og forståelse er god pasientsikkerhet, sier Thaule.

Studentene

På NTNU Gjøvik tar ulykkesfuglene en pause fra scenarioene. Studenter og lærere strømmer til kantinen. Snart skal disse unge voksne ut i arbeidslivet. Da føles det trygt å være drillet i det de faktisk vil møte i den prehospitale virkeligheten.

– Inni oss er det kaotisk i møte med slike skadesituasjoner. Da er det deilig å ha en håndfast undersøkelsesmetodikk å forholde seg, sier Jon Henrik Vold.

28-åringen sluttet i sin tidligere bankjobb for å begynne på paramedisin-studiene. Nå ser han frem til å møte ekte pasienter. Scenarioene gir et innblikk i virkelighetens alvor.


Mats Alexander Schibbye (blondt hår), Jon Henrik Vold (mørkt hår) og Ida Anine Johnsen er paramedisin-studenter som her gjennomfører et simulerignscase hvor pasienten har kræsjet med sin bil.
Bildet er tatt på PHTLS-kurs hos NTNU Gjøvik.

– Å kunne feste tankene på en konkret metode bidrar til mindre kaos i en hektisk og stressende situasjon. Det skaper struktur i en situasjon som ofte er dominert av kaos, sier Vold.

Studiekamerat Mats Alexander Schibbye poengterer at metodikken de har lært kan brukes på alle pasienter.

– Systematikken er den samme, uansett hva vi møter. Kurset lærer oss å følge rekkefølgen A-B-C-D-E, sier Schibbye.

Rikshospitalet

Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier rettighetene til kursene og arrangerer dem i tett samarbeid med flere aktører, deriblant helseforetakene. Rikshospitalets akuttmottak var blant de første inhospitale aktørene som engasjerte seg. Nå har kursene vært del av deres hverdag i seks år.

– Kort oppsummert handler det om strukturering, sier sykepleier Vera Alsvik (36) når hun skal forklare hvorfor kursene er så viktig for dem.

Når pasientenes lepper blir blå og sykepleiernes puls går opp er det viktig å vite nøyaktig hva som skal gjøres – og hvordan det skal gjøres. Akuttsykepleier Marius Grøstad (37) beskriver viktigheten av å ha metoden innarbeidet i fingrene.

Håkon Halseth, Tuva Melbø (lyst hår) og Sigrid Størvold (rødlig hår) er paramedisin-studenter som deltar på PHTLS-kurs hos NTNU Gjøvik. 
Her spiller de et scenario hvor Størvold er en pasient som har krasjet bilen og fått påfølgende alvorlig skade.  Scenarioet spilles i garasjen hos NtNU Gjøvik.
Håkon Halseth, Tuva Melbø og Sigrid Størvold er paramedisin-studenter som deltar på PHTLS-kurs hos NTNU Gjøvik. Her spiller de et scenario hvor Størvold er en pasient som har krasjet bilen og fått påfølgende alvorlig skade. Scenarioet spilles i garasjen hos NTNU Gjøvik.

– I uoversiktlige situasjoner er det godt å falle tilbake på en metodikk du bruker hver eneste gang. Med en slik struktur vet du at du ikke kommer til å gå glipp av noe sier Grøstad.

Deres akuttmottak skiller seg ut fordi det er del av et spesialistsykehus. Pasientene har ofte behov for spesialisert behandling. For eksempel nevrokirurgi, kardiologi, torax-kirurgi, gastrokirurgi og transplantasjoner.

– Her dukker det opp en del sære ting som folk ikke har hørt om, sier Grøstad med litt trøtte øyne.

Nattevakta får skylden for søvnmangelen. I disse gangene er hjerneslag, hjerneblødning hjerteinfarkt og hjertestans overrepresentert nattestid. Drukningsulykker for barn sendes også ofte hit.

– I møte med pasienter vi ennå ikke har full oversikt over gir kursene oss et strukturert verktøy.

Metodikken fører oss raskt til kjernen av problemet, sier Grøstad og trekker frem kursenes funksjon som brobygger mellom de ulike delene av den akutte kjeden.

– En av våre aller viktigste samarbeidsparter i møte med akutte pasienter er det prehospitale, sier Grøstad.

– At vi har felles struktur på pasientundersøkelsene bidrar til å styrke det samarbeidet. Vi skjønner mer av hva som er gjort og de skjønner hva vi skal gjøre. Det gir trygghet til både oss og pasientene, sier Grøstad, som mener man må være riv ruskende gal om man ikke ser nytten av å gjennomføre disse kursene.

– Kursene styrker alle og enhver, de er ufattelig morsomme å holde på med og gir enorm nytteverdi.

Rednignsmennene Peder Gartland, Johannes Barne og Oddbjørn Tranvåg simulerer at en skadet motorsyklist skal ta hjelmen av. På bildet ser du rednignsmenn på LS-kurs i Storgata hos SNLA.
Rednignsmennene Peder Gartland, Johannes Barne og Oddbjørn Tranvåg simulerer at en skadet motorsyklist skal ta hjelmen av. På bildet ser du rednignsmenn på LS-kurs i Storgata hos SNLA.

Fremover

Årlig holdes over 50 PHTLS-kurs i Norge. Like mange tar kurset Advanced Medical Life Support (AMLS), som handler om medisinske kriser. Målsetningen er at alle pasienter skal få riktig behandling og diagnostisering – uansett hvor og når en akutt situasjon oppstår.

– Vi ønsker å være en samarbeidsaktør som tilrettelegger og bistår det offentlige tilbudet. Fremover blir det viktigste fokuset å fortsette det nære samarbeidet med helseforetakene, utdanningsinstitusjonene og andre samarbeidspartnere for å sikre at vi kan tilby kurs av høy kvalitet, sier fagansvarlig hos for Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Mona Guterud.

– Nærmest uansett hvor i Norge pasienten skader seg eller blir syk, så blir den nå møtt av prehospitalt personell som har fått økt sin vurderingskompetanse og benytter en standardisert og enhetlig metode for pasientundersøkelse. Da kan pasienten være trygg på at det første møtet med helsevesenet innehar høy faglig kvalitet. Det er godt nytt for pasientene.

Relaterte saker: