Skip to main content

Lik behandling for alle 

– Det skal ikke være forskjell på om du blir akutt syk i Nord-Norge eller på Østlandet, mener Jonny Moen. Stiftelsen jobber for å gjøre behandlingen utenfor sykehus mest mulig lik for hele landet. 

Tekst: Martine Laeng / Foto: Marius Svaleng Andresen 

Publisert: 24.02.2022

For å sikre lik behandling av akutt syke eller skadde, uansett hvor pasienten befinner seg, er det avgjørende at den første undersøkelsen blir gjennomført på samme måte for alle. Disse prehospitale undersøkelsene utføres av helsepersonell som enten jobber i ambulansetjenesten, i et akuttmottak eller i luftambulansen, og gjennomføres før pasienten kommer til sykehus eller legevakt. 

For over 20 år siden valgte Stiftelsen Norsk Luftambulanse å adoptere den amerikanske modellen med felles standard og kurskonsept for undersøkelser av pasienter utenfor sykehus. De senere årene har det vært gjennomført rundt 100 slike kurs, kalt AMLS og PHTLS, hvert år. Årlig arrangerer stiftelsen en fagsamling for de som er ansvarlige for gjennomføringen av dette kurset. Målet er å forbedre og standardisere, slik at helsehjelpen er lik uansett hvor i Norge man bor.

Til det beste for pasienten

Stiftelsen tilbyr to typer kurs til helsepersonell som jobber innen akuttmedisin og som sørger for medisinsk behandling utenfor sykehus. Disse kursene kalles på fagspråket Advanced Medical Life Support (AMLS) og Prehospital Trauma Life Support (PHTLS).

Her får deltakerne på samlingen se hvordan VR-briller kan brukes i opplæring og trening av helsepersonell. 

Leger, sykepleiere, ambulansearbeidere og andre som jobber innen akuttmedisin og prehospitalt arbeid får opplæring i en standardisert og systematisk undersøkelse av pasienten. Målet er å kunne gjøre gode medisinske vurderinger, og gi behandling med stor grad av nøyaktighet.  

Jonny Moen er i tillegg til sin daglige jobb, prosjektleder og ansvarlig for kurskonseptet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.  

– Standardisering skal sikre gode faglige vurderinger, og skal sørge for at det underveis i pasientundersøkelsen ikke tas unødige «snarveier», fordi man der og da tror at det er mest effektivt. Å standardisere pasientundersøkelsen er definitivt til det beste for pasienten, fordi det sikrer at alle får lik og god behandling, sier Jonny Moen.  

– Et hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt, men måten det utvikler seg på kan være veldig individuelt. Derfor er det viktig med felles metodikk og kunnskap, slik at vi raskere finner ut om tilstanden er kritisk eller ei. 

Både teoretisk og praktisk

Teoridelen av kurset foregår via nettbasert læring. Innholdet er oversatt fra amerikansk til norsk, og tilpasset norske forhold og prosedyrer.  

Hvert fjerde år kommer det en ny amerikansk versjon av læreboka, og da må også innholdet i den norske versjonen oppdateres. Det er det en redaksjonsgruppe bestående av fagpersoner fra Sykehuset Innlandet, Stavanger Universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge og Vestre Viken Helseforetak som har ansvaret for. Felles standard og felles fagterminologi, på tvers av profesjon og grunnutdanning, gjør at helsepersonellet som er involvert i pasientundersøkelser utenfor sykehuset snakker det samme stammespråket og dermed kan forstå hverandre godt.   

Det trenes på hvordan man som fasilitator kan tilrettelegge for et trygt læringsmiljø, og bli god til både å gi og ta imot tilbakemeldinger. 

Etter at deltakerne har bestått teoridelen, møtes de fysisk til praktisk opplæring og trening. En fasilitator, tidligere kalt instruktør, har ansvar for den praktiske delen av kurset.  

Fasilitatorene er fagfolk som til daglig jobber innen akuttmedisin, som oftest ved akuttmottaket på et sykehus, i ambulansetjenesten eller som luftambulanselege. Disse har ansvar for den praktiske opplæringen og treningen lokalt. Alle helseforetakene har fått på plass egne fasilitatorer. 

Kurs siden 2000

Jonny Moen har på vegne av stiftelsen ansvaret for opplæringen og oppfølgingen av alle fasilitatorene. Han ser til at de gjør det de skal, og at de lever opp til føringene og ideologien bak konseptet. Årlig arrangerer stiftelsen en fagsamling for nettopp fasilitatorene.  

– Vi har hatt slike fagsamlinger helt siden oppstarten, og det første kurset vi arrangerte var våren 2000, sier Inger Lundgård, som er kurskoordinator i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ansvarlig for all planlegging, tilrettelegging og logistikk. 

I november var i underkant av 130 fasilitatorer fysisk samlet til faglig påfyll, og praktisk trening. 

– Det er viktig å trene, slik at vi sikrer at undervisningen blir lik over hele landet, sier Jonny Moen.

Ansvarlige. Jonny Moen er prosjektleder og ansvarlig for kurskonseptet, Inger Lundgård er kurskoordinator og ansvarlig for planlegging og tilrettelegging.

Med innsamlede midler finansierer stiftelsen denne viktige jobben, og ikke minst arbeidet med oppdatering og utvikling av det faglige innholdet. Det å få møte hverandre på tvers av helseforetak, utveksle erfaringer og snakke fag sammen settes det stor pris på. 

Alle helseforetakene i Norge, Forsvaret og stadig flere akuttmottak har valgt å gi sine ansatte som jobber innen akuttmedisin disse kursene.

I tillegg har blant annet Universitetet i Stavanger og OsloMet tatt i bruk dette kursopplegget i undervisningen på paramedic-studiet, og Oslo Universitetssykehus er ett av flere helseforetak som gir opplæringen til lærlinger i ambulansefag. I tillegg arrangerer stiftelsen kurs for eksterne frittstående søkere fire ganger i året.

– Å standardisere pasientundersøkelsen er definitivt til det beste for pasienten, fordi det sikrer at alle får lik og god behandling.

Jonny Moen

Relaterte artikler: