Tar ultralyd av hjernen i helikopteret
Kan luftambulanseleger bruke ultralyd for å se inn på hjernens blodårer og slik oppdage blodpropper mens de er i lufta? Det skal forskere se på i en ny studie.
Tekst: Vibeke Buan / Foto: Marianne Wennesland
Publisert: 29.10.2024
Vi er i Stiftelsen Norsk Luftambulanses utviklingshelikopter. Luftambulanselege Marius Rehn setter et lite ultralydapparat mot tinningen til personen som ligger på båren. I tinningen er skallebeinet så tynt at det på de fleste mennesker er mulig å se gjennom med ultralyd.
På iPaden får Rehn opp bilder fra ultralydapparatet, mens prosjektleder Karianne Larsen noterer tider og andre data. For litt siden ble samme undersøkelse gjort inne i hallen like ved.
– Vi vil finne ut om vi kan trene opp anestesileger, som alle leger i luftambulansen er, i å gjøre ultralyd av hjernens blodårer prehospitalt – både på bakken og i lufta, forklarer Larsen, som er nevrolog og seniorforsker i stiftelsen.
3 millimeter
Først litt om bakteppet:
Et hjerneslag skyldes enten en blødning i hjernen eller blodpropp i en av hjernens blodårer. For å gi riktig behandling må det først tas CT-bilder av hjernen for å se hvilken type slag pasienten har, fordi de to sykdommene skal ha helt ulik behandling. Blodpropper kan behandles med trombolyse, som er proppløsende medisin. For de største proppene er det aktuelt med trombektomi, hvor blodproppen fiskes ut.
Støtt vår forskning
I tillegg til CT kan ultralyd være et hjelpemiddel når legene skal undersøke slagpasienter, fordi ultralydbilder viser blodårer og blodstrømmen i hjernen.
I UltraHEMS-studien skal legene ta ultralydbilder av den midtre hjernepulsåren. Det går en slik blodåre til høyre hjernehalvdel og en til venstre hjernehalvdel. Denne blodåren er bare rundt 3 millimeter i diameter, men står for blodforsyningen til halve storehjernen. Ved alvorlige hjerneslag er det ofte greiner av denne åren som er tette, og det kan sees ved hjelp av ultralyd.
– Blodårene i hjernen er veldig små. Hvis man skal klare å ta ultralydbilder av disse må man ha opplæringen og kunnskapen som trengs, og i tillegg være nøyaktig og stødig på hånden, sier Larsen.
Maskiner som trilles rundt
Vanligvis er det nevrosonologer – leger som er spesialutdannet i å ta ultralydbilder av hjernens blodårer – inne på sykehuset som gjør denne undersøkelsen. De bruker tunge ultralydmaskiner som må trilles rundt. I studien i utviklingshelikopteret tester legene et håndholdt og trådløst ultralydapparat. Lignende bærbare ultralydapparater brukes i dag prehospitalt i Norge – men ikke til å ta bilder av hjernen.
– Ultralydmaskinene inne på sykehuset er mye mer avanserte og gir andre typer bilder. Men hvis vi skal ta ultralydbilder i et helikopter må vi ha utstyr som er lite og lett, sier Marianne Altmann.
Hun er slaglege og nevrosonolog, og bruker ultralyd mye inne på sykehuset for å undersøke blodforsyningen i hjernen og finne årsaken til hjerneslag hos pasienter.
– I hjernen skjer skaden veldig fort. Uten oksygen dør 2 millioner hjerneceller hvert minutt. For pasienter med alvorlige slagsymptomer kan det være avgjørende å spare en time eller en halvtime, fordi effekten av behandling er så stor. Det er store kontraster mellom å få en livsvarig funksjonsnedsettelse eller å komme tilbake i jobb, forklarer Altmann.
Nytt i verktøykassen
I dag bruker luftambulanselegene ultralyd til å eksempelvis undersøke lunger, hjertet eller buken. Å bruke ultralyd til å se på blodsirkulasjonen i hjernen er de ikke vant til å gjøre. Og det er noe helt annet å ta ultralydbilder av hjernen i lufta.
– Alt er lettere hvis du er i ro, det ikke er vibrasjoner, og det er stille rundt deg, sier Marius Rehn.
Han er professor i prehospital akuttmedisin, og har jobbet i mange år som luftambulanselege i Norge og i London.
– Dette er et godt eksempel på noe som kan bli et nytt verktøy i verktøykassen vår når vi skal undersøke pasientene, særlig hvis vi kan redusere tiden vi bruker ute på skadestedet. Men da må vi vite at kvaliteten på undersøkelsen er god nok, sier Rehn.
Tid og kvalitet
Nå skal forskerne analysere dataene, før funnene blir publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
– På sikt kan ultralyd bli et støtteverktøy prehospitalt i møte med akutte slagpasienter, for å si noe om hva slags type hjerneslag det er snakk om, og til å bestemme hvor pasienten skal sendes for behandling – for eksempel om man skal omgå lokalsykehuset og fly rett til et sykehus som har trombektomi. Og ultralyd kan også brukes til å overvåke pasienter under transporten, sier Karianne Larsen.
– I tillegg til å se på om det er mulig for luftambulanseleger å gjøre ultralyd av hjernens blodårer ute i felt, skal vi også se på tidsbruk og bildekvalitet, og om det er forskjell på bildene som blir tatt av nevrosonologen og luftambulanselegene. Hvis luftambulanselegene klarer å ta ultralydbilder i helikopter er det klart at dette også er et verktøy som kan brukes ellers i den prehospitale tjenesten, forklarer Larsen.
