Skip to main content

Lars Jacobsen er luftambulanselege ved Sørlandet sykehus og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanselege. Han forsker på infarktambulansen.

Oppdaget hjerteinfarkt i ambulansen med blodprøver og ultralyd

Rask diagnose og behandling er viktig hvis du får hjerteinfarkt, men mange av infarktene vises ikke på hjerteprøven EKG. Med blodprøver og ultralyd ble flertallet av de disse infarktene – på fagspråket kalt NSTEMI – oppdaget i ambulansen, slik at pasientene kunne kjøres rett til sykehus som har riktig behandling.

Tekst: Vibeke Buan / Foto: Thomas T. Kleiven

Det er konklusjonen i en studie som er publisert i Emergency Medicine Journal. Lars Jacobsen, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og luftambulanselege ved Sørlandet sykehus, har forsket på infarktambulansen, som har vært stasjonert i Kristiansand. Forskningsprosjektet er et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sørlandet sykehus.

Minuttene teller

Hvert år får 11 000 nordmenn hjerteinfarkt, ifølge Norsk hjerteinfarktregister. Når et infarkt rammer må de tette blodårene åpnes så raskt som mulig for å hindre varig skade på hjertet. De alvorligste tilfellene bør behandles innen 120 minutter.

– Om infarktet oppdages og behandles tidlig nok kan hjertet bli nesten like bra som før. Og motsatt; hvis pasienten kommer sent til behandling kan hjertet få uopprettelig skade, sier Jacobsen.

To typer infarkt

Hjerteinfarkt deles inn i to typer, avhengig av om de vises på hjerteprøven EKG. For å finne infarktene som ikke vises på EKG – på fagspråket kalt NSTEMI – er det nødvendig med ultralyd, blodprøver eller røntgen. Vanligvis har ambulanser kun med seg EKG.

Rundt 7 av 10 infarkt er NSTEMI. Og det er disse forskerne har hatt som mål å se om de kunne finne i infarktambulansen.

– Disse pasientene må få rask undersøkelse og behandling på et sykehus som har PCI-behandling, altså utblokking av tette blodårer i hjertet. Pasienter med brystsmerter som ikke slår ut på EKG blir ofte sendt til nærmeste sykehus. De risikerer å vente flere timer på å få infarktdiagnosen, før de blir sendt videre til et sykehus som har PCI-senter. Dermed går viktig tid tapt, sier Jacobsen.

PCI-utblokking utføres ved universitetssykehusene, Nordlandssykehuset og Sørlandet sykehus Arendal.

Teksten fortsetter under bildet.

Inger Lene Grostøl (til venstre) og Elisabeth Halland er to av seks ambulansearbeidere som ble spesialtrent til forskningsprosjektet med infarktambulansen.
Ambulansearbeiderne Inger Lene Grostøl (til venstre) og Elisabeth Halland har brukt et avansert ultralydapparat og en telemedisinsk løsning som ble utviklet for prosjektet..

Et lite protein

Seks ambulansearbeidere ble trent til prosjektet med infarktambulansen. De har tatt blodprøver for å måle nivået av proteinet troponin, som frigjøres fra skadet hjertemuskulatur og kan avdekke infarkt. De har også tatt ultralydbilder som umiddelbart var tilgjengelig for hjertelegene på sykehuset for tolkning.

Til sammen 253 pasienter ble inkludert i studien. De fikk akutthjelp av ambulanse på grunn av brystsmerter. Nå er resultatene klare:

– Hos de fleste pasientene med brystsmerter var det både mulig for ambulansepersonell å måle troponin og få tolkbare ultralydbilder av hjertet. Basert på disse undersøkelsene var det mulig å identifisere flertallet av pasientene med NSTEMI-infarkt i ambulansen, slik at de kunne legges inn direkte ved sykehuset i Arendal, som har PCI, for utredning og behandling, sier Jacobsen.

I studien fant Lars Jacobsen og medforskerne at man kunne avdekke rundt åtti prosent av NSTEMI-infarktene uten å reise til sykehuset.

– Vi mener studien støtter opp om at ambulansetjenesten i større grad bør tilby måling av troponin. Det er særlig nyttig hvis nærsykehuset ikke har PCI-senter.

Flytter diagnostikken ut til pasienten

For hjertelegene på sykehuset ga ultralydbildene fra ambulansearbeiderne verdifull informasjon.

– Her flyttet vi diagnostikken vi vanligvis gjør på sykehuset ut i ambulansen. For pasientene er det viktigste at vi klarte å stille diagnose mye tidligere, som gjorde at de fikk riktig behandling raskere. Det kan bidra til bedre prognose. Ved infarkt er minuttene viktige, sier Jarle Jortveit. Han er overlege og forsker ved Sørlandet sykehus, og var seksjonsoverlege ved hjerteseksjonen da forskningsprosjektet ble gjennomført. Han er også medforfatter på studien.

– Ambulansearbeiderne tok i bruk avanserte teknikker og hjelpemidler som tidligere har vært reservert spesialistene inne på sykehus, og det var høy kvalitet på arbeidet de gjorde, sier Lars Jacobsen.

Dette overrasket forskeren

Et annet funn i studien overrasket forskeren:

– At vi med god nøyaktighet klarte å utelukke infarkt. Blant de 50 som hadde vondt i brystet og hvor alle prøver var negative og vurderingen var at pasienten ikke trengte innleggelse, var det ingen hvor det i ettertid viste seg at det var infarkt. Vanligvis hadde de nok blitt innlagt for sikkerhets skyld. Hvis vi kan få bedre metoder for å bruke sykehusressursene best mulig og unngå noen unødvendige innleggelser er det bra. Kanskje bedre diagnostikk utenfor sykehus kan bidra her, sier Lars Jacobsen

Relaterte saker: