Skip to main content
Kone, svigerdatter, nevø, barnebarn, sønn og svigerdatters mor. Alle spilte en viktig rolle da Peder Vaag (81) overlevde hjertestans.

Livredderfamilien

Kone, svigerdatter, nevø, barnebarn, sønn og svigerdatters mor. Alle spilte en viktig rolle da Peder (81) overlevde hjertestans.

Tekst og foto: Karoline Lervik Sandvold

Publisert: 07.03.2024

Det er yr i lufta denne julidagen. Peder Vaag (81) og kona Guri har pakket bobilen og er klare til å reise nordover dagen etter. Peder skal bare rydde litt i hagen først. 
 
Flere av naboene til Peder og Guri er familiemedlemmer. Sønnen deres Einar og svigerdatter Else Alette bor rett ved siden av – med sine tre barn. Foreldrene til Else Alette bor også rett ved, samt nevøen Henning Torset. 
 
Denne julidagen i 2020 skal det redde Peder. 

Peder Vaag sitter i sofaen. Han overlevde hjertestans.
Peder Vaag overlevde hjertestans takket være familiens raske reaksjon

Plutselig stille

Svigerdatteren til Peder, Else Alette Vaag, er hjemme denne dagen. Hun vet at Peder holder på med saging ute i hagen. Hun kan høre duringen på lang avstand, men plutselig blir det stille. Minuttene går, og sagen startes ikke opp igjen. Hun titter ut for å se etter Peder, vil bare sjekke at alt er bra.

– Alt jeg så var støvlene hans som stakk opp fra hekken, forteller hun.

Else Alette løper ut mens hun roper til datteren Elise at hun må ringe 113. Når hun kommer bort til Peder forsøker hun å få kontakt med ham, uten hell. Moren til Else Alette, Turid Bull Fremstad, kommer også løpende for å hjelpe. Hun er tidligere ambulansearbeider, og sammen starter de to med hjerte- og lungeredning.

Brått står akutthjelperen Henning Torset ved siden av dem. Henning er nevøen til Peder og bor også i området.

– Vi ville egentlig ikke la ham slippe til, sier Else Alette og smiler.

– Vi var så godt i gang! Men det er ganske tungt å gjøre kompresjoner, derfor tok Henning over. Og han holdt på helt til ambulansen kom, forteller Turid.

– Ja, det var tungt, og det føles nok ofte som om man holder på lenger enn det som faktisk er tilfelle, legger Else Alette til.

Akutthjelpere: Ofte først ute

Ved Aure brannstasjon er det tolv personer som er akutthjelpere. Alle er deltidsansatte og har andre jobber til daglig. Akutthjelpere får opplæring og trening innen grunnleggende, livreddende førstehjelp. De får også oppfriskningskurs hvert år. De som får denne opplæringen jobber som oftest i det kommunale brannvesenet, og de er et viktig supplement til ambulanse og luftambulanse, siden de ofte er først på et skadested.
 
Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har utviklet og drifter akutthjelperkurset. Det betyr at kurset eksisterer i dag takket være stiftelsens støttemedlemmer og givere. 

Fakta om akutthjelpere: Helsevesenets forlengede arm

Akutthjelpere er kommunale brannvesen som kan kalles ut for å være hos pasienter frem til ambulanse eller lege er på plass.  
 
De er et supplement til den eksisterende akuttberedskapen i kommunen, ikke en erstatning. 
Alle akutthjelpere får opplæring i å håndtere det de kan møte hos pasientene. Fokuset ligger på tiltak som frie luftveier, stans av blødninger, forebygging av nedkjøling, bruk av hjertestarter, samt hjerte- og lungeredning med god kvalitet. 

  • Ordningen består av et kurs ved oppstart, og oppfriskningskurs én gang i året. 
  • Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært med på å etablere nettverket av akutthjelpere. 
  • Arbeidet med å kurse kommunale brannvesen er et bidrag til Helsedirektoratets dugnad «Sammen redder vi liv». 
  • Stifelsen Norsk Luftambulanse gjennomfører, finansierer og utvider stadig ordningen. Prosjektet er i sin helhet finansiert av penger fra støttemedlemmer og andre givere. 
  • Nå omfatter ordningen over 8200 akutthjelpere over hele landet. Hele 330 brannstasjoner har akutthjelpere.  

«Nå kommer pappa!»

Henning var hjemme da 113-sentralen varslet ham og de andre akutthjelperne ved Aure brannstasjon på nødradioen. Han så adressen og kom seg raskt til nabohuset.  
 
– Jeg fokuserte ikke på at det sannsynligvis var noen jeg kjente. Målet var å komme meg dit raskt, få et overblikk over situasjonen og gjøre hjerte- og lungeredning, sier han. 
 
Men Henning er ikke det eneste familiemedlemmet som blir kalt ut av 113-sentralen for å bistå Peder denne sommerdagen. Mens de andre er opptatt med hjerte- og lungeredning, snakker Elise – som altså er barnebarnet til Peder – med 113-sentralen på telefon. Plutselig roper hun: 

«Nå kommer ambulansen, nå kommer pappa!».

Lær førstehjelp gratis!

  • Gratis nettkurs i førstehjelp
  • Kurset består av flere kapitler som dekker ulike temaer
  • Du kan gjennomføre kurset når det passer deg

«Hjemme hos meg selv»

Sønnen til Peder, Einar Vaag, er paramedic og kjører ambulanse i Aure. Han får inn en nødmelding om at det er en hjertestans i Brekkvegen 81. 
 
– Det første som slår meg er at det er hjemme hos meg selv. Jeg visste jo ikke hvem det gjaldt selvfølgelig, men jeg var absolutt bekymret, forteller han. 
 
Når Einar og kollegaene kommer frem, holder Henning fortsatt på med hjerte- og lungeredning. Einar finner frem hjertestarteren og er den som gir farens hjerte et støt. Det gir ingen effekt.
 
Men etter støt nummer to, starter hjertet å slå igjen. På sidelinjen står mamma og kone Guri og ser på.

«Dette her går bra, mamma», sier Einar. 
 
Like etter hører de lyden av rotorbladene til et helikopter. Henning har allerede gått nedenfor huset for å sikre en tryggest mulig landing for luftambulansen. 

– Det var den perfekte kjeden som reddet liv.

Legehelikopteret hadde vært på vei til et annet oppdrag da det ble omprioritert og sendt til Brekkvegen 81 i stedet. 
 
– Luftambulansen tok meg med til St. Olavs hospital, der jeg var gjennom en hjerteoperasjon. Senere satte de inn en hjertestarter, forteller Peder. 
 
Han har fått gjenfortalt hele hendelsen, da han verken husker noe fra selve hendelsen eller de påfølgende dagene. 

Laginnsats

Når familien nå er samlet en ruskete vinterdag og snakker om det som skjedde for snart fire år siden, er de særlig opptatt av hvor flaks det var at noen oppdaget Peder så raskt. Sen behandling er ofte årsaken til at det ikke går bra i slike situasjoner.
 
– Det var den perfekte kjeden som reddet liv. Det ble varslet tidlig, hjerte- og lungeredning ble startet raskt, bruken av hjertestarter fungerte og luftambulansen kom. Det viser at det fungerer, påpeker Einar. 

Peder Vaag og familien sitter rundt spisebordet og snakker om det som skjedde for fire år siden
Peder Vaag og familien sitter rundt spisebordet og snakker om det som skjedde for fire år siden

Han fremhever også stiftelsens innsats med å sørge for at det er akutthjelpere over hele landet.

– Dette systemet må bare skrytes av! Her ute hvor vi bor, og på andre lignende småsteder, er akutthjelpere en svært viktig ressurs. 
 
Alle ser bort på Peder. Han og kona har vært støttemedlemmer i Stiftelsen Norsk Luftambulanse i snart 30 år, og synes det er ekstra godt å støtte stiftelsens arbeid etter denne hendelsen. 

Peder vet at han er heldig som hadde familien sin så nær da hjertet hans stoppet. De er alle enige om at han har ni liv, for dette er ikke første gangen han har måttet ha hjelp. Turid smiler og slår fast:
 
– Det var ikke din tur denne gangen heller, Peder.

Akutthjelpere får opplæring

Støtt vår opplæring i førstehjelp

Relevante saker: