På jakt etter is og kunnskap
Ising på rotorbladene er pilotenes store skrekk. Likevel velger et mannskap fra Norsk Luftambulanse å fly tvers gjennom skyene under isingsforhold. Målet er ny kunnskap, som i fremtiden kan sikre at pasientene får raskere hjelp.
Tekst og foto: Rolf Magnus W. Sæther
Publisert: : 08.12.2025
Mørke og illevarslende skyer tårner seg opp over Lyngsalpene i Troms. Inne i skyformasjonene svever millioner av små vanndråper, klare til å fryse til is når de treffer metall.
Et svart helikopter styrer rett mot dette kalde infernoet.
– Med et vanlig ambulansehelikopter, hadde vi hatt et problem. Men denne maskinen har utstyr for avising. Det genererer strøm som smelter vekk isen på rotorbladene, også på halerotoren, sier pilot Andrew Rognmo-Hodge i Norsk Luftambulanse.
Stiftelsens nye prosjekt har fått navnet Polarbird. Der oppsøker de ising for å lære mer om fenomenet.
Avvising eller avising?
I dag avvises eller avbrytes 1 av 10 legehelikopteroppdrag på grunn av værforholdene. På vinterstid er tallene enda verre, på grunn av fare for ising.
– Vi har i en årrekke brukt store ressurser på å utvikle satellittbaserte rute- og innflygningsstrukturer samt værkameraløsninger for å kunne fly i dårlig vær. Men fortsatt er kanselleringer grunnet værforhold en utfordring, særlig om vinteren. Det skyldes hovedsakelig varslet ising på tilgjengelige ruter og høyder, sier flyger Erik Normann, fagsjef for flyoperativ utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I første omgang ønsker de å angripe problemet gjennom å samle data. Noen uker denne og forrige vinter leier stiftelsen inn et helikopter med utstyr for avising. Maskinen har vært på tur fra Kristiansand i sør til Lyngsalpene i nord.
– Vi flyr strekninger som luftambulansen vanligvis trafikkerer, men under isningsforhold. Målet er først og fremst å skaffe kunnskap og erfaring, men også å se hvilken betydning helikopter med avisingskapasitet kan ha for pasientene i vårt værutsatte og langstrakte land, sier Normann.
– Hvorfor har ikke alle helikoptre slikt utstyr?
– Dagens avisingsutstyr veier opp mot 200 kilo, og det er for tungt for vanlige luftambulansehelikoptre som Airbus H145. Den større Leonardo AW139 har mulighet for avising, men med en betydelig økt vekt og driftskostnad. Vi gjør en kost-nytte-vurdering som del av dette prosjektet, sier Normann.
– Å kunne fly under isingsforhold vil kunne revolusjonere tidsbruken for å sende legehjelp til pasienter på vinterstid, sier Erik Normann i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Finner isen
Bak i kabinen sitter statsmeteorolog og forsker Eirik Mikal Samuelsen, med nesen ned i laptopen. Hans oppgave er å lokalisere isingsforhold, som de deretter skal fly gjennom. De storstilte atmosfæriske variablene puttes inn i værvarslingsmodellen: temperatur, luftfuktighet, vindforhold.
– For at isingsforhold skal oppstå, må man ha flytende vann og minusgrader i atmosfæren. Når vanndråpene treffer en flat gjenstand, for eksempel et helikopterskrog eller et rotorblad, fryser de spontant. Derfor er det farlig å fly i områder med flytende vann i dråpeform. Det gjelder å vite hvor mye vann som er inni en sky for å kunne varsle isingsforhold, sier Samuelsen.
En stor svart sky peker seg ut som en åpenbar kandidat, men flygeren i forsetet sier nei.
– Jeg har en dårlig følelse for den skyen, la oss velge en annen, sier Rognmo-Hodge.
Med mange års erfaring med å fly i Troms og Finnmark, vet han bedre enn å flytte grenser når det gjelder sikkerheten.
En mindre truende sky pekes ut, og varslingen viser seg å være svært presis. Isroser kryper over vinduene. På utsiden av skroget er det festet en liten ball på en stang, som langsomt blir innkapslet i is. Slik ville rotorbladene ha sett ut, dersom de ikke hadde hatt elektrisitet i seg. Da kunne piloten ha risikert å miste kontrollen over maskinen.
– Vi får veldig stort utbytte av disse flyturene. For eksempel har jeg fått bekrefta at når det er mye heving over fjell, så får du fjellbølger. Det betyr skyer med mye vann og mye ising. Vi ser også at straks det dannes nedbør i form av en front, trekkes mye av vannet ut av skyen, og faren for ising minker, forteller meteorolog Samuelsen.
Bedre isvarsling
Prosjekt Polarbird går inn for landing på en flyplass i Nord-Norge. Entusiastiske utrop høres når mannskapet åpner dørene og ser at helikopteret har fått på seg en jakke av is, unntatt på rotorene. Meteorologen sikrer seg en stor isklump.
– Det er nyttig å komme så tett på isinga. Dataene skal brukes til å skape bedre varslingsrutiner av ising hos meteorologene, lover Samuelsen.
Og kanskje kan ny kunnskap føre til endringer i regelverket, slik at dagens ambulansehelikoptre får lov til å fly under litt tøffere forhold enn man kan i dag.
– Helikoptertransport er spesielt viktig for hardt skadde og kritisk syke pasienter i grisgrendte strøk, for eksempel på kysten i Nord-Norge. Å kunne fly under isingsforhold vil kunne revolusjonere tidsbruken for å sende legehjelp til pasienter på vinterstid, sier Erik Normann i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
