Hjerneslag: Kvinner kan ha andre symptomer enn menn
Tre av ti hjerneslagrammede får ikke de klassiske symptomene. Det gjelder som oftest kvinner. Nå er forskere i gang med et nytt forskningsprosjekt om kvinner og hjerneslag.
Tekst: Lasse Lønnebotn / Foto: Jon Tonning
Publisert: 12.09.2023
– Det er en utfordring for helsevesenet, sier Maren Ranhoff Hov, overlege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Hun har forsket på prehospital hjerneslagdiagnostikk, og mener at det haster å bygge opp enda bedre hjerneslagkompetanse i helsevesenet. Ikke bare kan kvinner få andre typer symptomer, men forskning har vist at helsepersonell ikke alltid gjenkjenner disse symptomene som tegn på hjerneslag.
– Helsepersonell kjenner godt til symptomene som syv av ti personer får, men er kanskje ikke like oppmerksomme på disse andre symptomene – som kan ramme kvinner, sier Hov.
Andre symptomer
Hjernen er kontrollorganet til hele kroppen og styrer mange komplekse funksjoner, og derfor er det ikke uvanlig at noen får andre symptomer enn de klassiske, forteller seniorforskeren:
– Disse symptomene kan være synsforstyrrelser, koordinasjonsproblemer og vanskeligheter med finmotorikken. Noen kan oppleve svimmelhet eller balanseproblemer. Andre kan bli sløve og søvnige, og i verste fall miste bevisstheten. Og i noen tilfeller kan den emosjonelle styringen forsvinne, og da kan personen bli forvirret og oppføre seg unormalt.
Hun presiserer:
– At man blir svimmel eller søvnig betyr selvsagt ikke alltid at personen er rammet av hjerneslag, men ved tegn til helt akutte forandringer skal varsellampene ringe.
Nytt forskningsprosjekt
Hvorfor kvinner rammes oftere av uvanlige symptomer, er uklart, forteller Else Charlotte Sandset. Hun er overlege og seksjonsleder ved Seksjon for hjerneslag og generell nevrologi, Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Sandset er også med i Hjerneprogrammet, der OUS og Stiftelsen Norsk Luftambulanse forsker på hjerneslag og andre akutte hjernesykdommer.
– Historisk sett har vi ikke forsket på kjønn, fordi man har tenkt at biologien er lik for kvinner og menn.
Noe vet vi: I Australia fulgte forskere 200 000 pasienter som hadde blitt skrevet ut etter hjerneslag. Da viste det seg at kvinner under 70 år ofte fikk en annen diagnose enn hjerneslag i ambulansen på vei til sykehuset – selv om det senere viste seg at de hadde slag.
– Høyst sannsynlig har mange kvinner fått diagnoser som angst eller migrene, når de egentlig hadde hjerneslag. Det tyder på at kvinner i mange tilfeller ikke har fått riktig akuttbehandling, sier Sandset.
Nytt forskningsprosjekt
Nå er Sandset, Hov og flere kolleger i gang med et nytt forskningsprosjekt om kvinner og hjerneslag.
– Jeg vil se på hele forløpet, fra pasientene får symptomer til de er i ambulansen og inne i akuttmottaket, og undersøke om det er forskjeller mellom kvinner og menn – både hvilke symptomer de har og hvordan de blir behandlet, sier Vilde Teigene Måløy.
Hun er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og jobber med forskningsprosjektet i sitt doktorgradsarbeid. I dette arbeidet vil forskerne blant annet se på pasientenes møte med 113-sentralen og lydlogger fra AMK. De vil også bruke data fra slagstudien ParaNASPP til å undersøke mulige kjønnsforskjeller ved håndtering av pasienter av ambulansepersonell. Og de planlegger å intervjue ambulansearbeidere og slagleger for å kartlegge hvilke faktorer som påvirker dem når de skal ta hånd om kvinner som kan ha hjerneslag.
– Det er behov for mer forskning og økt oppmerksomhet på kjønnsforskjeller i slagsymptomer, både i befolkningen generelt og hos helsepersonell. Med bedre kliniske verktøy og økt kunnskap kan vi fange opp flere hjerneslag, og oppdage dem tidligere, sier Måløy.
