HEMS Camp: Lik kompetanse i hele landet
I Lier har en fallskjermhopper krasjet i fjellveggen og flere personer ramlet utfor stup. Andre er savnet under vann i Oslofjorden. I Randselva holder flere på å stryke med. Heldigvis for de fiktive pasientene – og de ekte som kommer etter – er legehelikoptermannskap fra hele Norge på vei for å trene sammen.
Tekst og foto: Marianne Wennesland
Publisert: 03.07.2023
Fra Kirkenes i nord til Arendal i sør finnes det 13 legehelikopterbaser med leger, piloter og redningsmenn. De rykker ut hvis du og jeg blir så skada eller syke at sykehuset må komme dit vi er. De er dyktige og de trener på vakt; hvert mannskap på sitt sted. Til alarmen går. Hvis de får legge bort callingen i noen dager – møtes på tvers av avstander og alt de kan og vil – blir de enda bedre. Derfor samles de igjen til HEMS Camp.
HEMS Camp er Stiftelsen Norsk Luftambulanses samling for legehelikoptermannskap, som kommer i tillegg til treningen de har gjennom kontrakten mellom Norsk Luftambulanse Helikopter og staten.
Denne våren og sensommeren rulleres mannskap fra hele landet ut fra jobben og inn på samlingen. Der får de påfyll av kompetanse, utveksle erfaringer og trene sammen. Det er mulig fordi så mange enkeltpersoner og bedrifter gir penger til at luftambulansetjenesten i Norge skal nå nye høyder.
– Det tar litt tid dette her; vi er ute med masse tau og markører i bratt lende. Det er vanskelig å få til på vakt når alarmen kan gå når som helst. Det vi lærer og jobber med i dag er overførbart til flere typer oppdrag. Vi får bruk for det når det er vanskelig å komme til pasienten, enten det er ute i terrenget eller i en silo på et gårdsbruk, sier Anders Dahle, pilot i Stavanger.
En investering i erfaringsbanken
Det er ikke mangel på høyder – eller dybder – på årets HEMS Camp: I Lier når legehelikoptermannskapene frem til fallskjermdukken som dingler i fjellveggen, og henter opp markører fra bunnen av stup. I Randselva på Hønefoss når de i samarbeid over de strie strykene. Og dukkene som er savnet under vann i Oslofjorden får igjen se dagens lys.
Men det er ikke bare redningsteknikken som må fungere hvis liv og helse skal reddes: Flysikkerhet og akuttmedisin er like avgjørende. På camp’en blir derfor mannskapene oppdaterte på systemene som får dem trygt frem til pasienten i utfordrende vær.
De videreutvikles jo kontinuerlig. Og mens redningsmennene får frisket opp kompetansen på traumebehandling, får også pilotene medisinsk opplæring. Med bare tre personer å spille på ved oppdrag, er det bra at alle kan bidra fremme hos pasientene.
Artikkelen fortsetter etter bildeserien
En bonus og en forutsetning
I vrimmelen av redningsteknisk utstyr og rødkledde kollegaer, er deltaker Øivind Kleppe fornøyd med å trene i større skala:
– Når vi er på vakt og alarmen kan gå når som helst, har vi ikke med så mye utstyr som her. Eller markører, sier redningsmannen fra Bergen.
Bakke-, elve- og sjøredning er ikke det han eller de andre rykker oftest ut til. Nettopp derfor må de trene mye på det: Når det gjelder, må de være erfarne.
– Ute hos pasienten kan vi ikke prøve ut ulike tilnærminger til situasjonen; vi må løse oppdraget raskt og trygt. Her på campen tester vi ulike løsninger. De blir en erfaringsbank som vi henter prosedyrer fra når det gjelder, sier Kleppe.
Hjemme på basene gjennomfører legehelikoptermannskapene den grunnleggende treningen. Den står i kontrakten med staten og er betalt av skattebetalerne. HEMS Camp kommer altså på toppen, som en bonus. Likevel mener redningsmann Kjetil Leknes at samlingen er essensiell:
– Mye av det vi trener på her er det det samme som det vi trener på på vakt, men kvaliteten er høyere og vi går mer i dybden. På 12 av 13 baser er det én pilot, én redningsmann og én lege på vakt. Da er hver og én ekspert og vi har ingen å diskutere med innen eget fagfelt, sier Leknes.
Under årets HEMS Camp er det han som har ansvaret for den redningstekniske treningen. Det å møtes på tvers og ruste opp hver faggruppe mener han er essensielt for gode treninger på basene.
– Nå er vi mange redningsmenn (og piloter) sammen. Det er noe vi ikke opplever når vi er ett mannskap på vakt. Her har vi muligheten til å utveksle erfaringer og lære av hverandre, sier redningsmann Eirik Iversen, som har vært med på å legge opp årets redningstekniske trening.
Artikkelen fortsetter etter video
Kjell Otto Fremstad, prosjektleder for HEMS Camp og sjef for utdanning i stiftelsen, synes det er inspirerende å bidra til dette. Vanligvis deltar også luftambulanseleger på samlingen, men i år har han valgt å samle de 65 pilotene og 65 redningsmennene:
– De to rollene har ansvaret for legehelikopteroppdraget frem til pasienten, så det er noen ting de må trene mer på enn legene. Men legene skal med igjen i fortsettelsen, og vårt mål er å få med enda flere enn på tidligere, sier Fremstad.
Derfor har han brukt dette året på gode møter med de norske helseforetakene, hvor legene er ansatt. Sammen har de sett på hvordan HEMS Camp bør legges opp videre slik at enda flere luftambulanseleger kan delta i fortsettelsen.
– Å samle kompetansen og spille hverandre gode – på tvers av baser, yrkesgrupper og instanser – handler om å bygge trygghet. Enten legehelikoptermannskapet er på vakt på sin faste base, eller stepper inn med kollegaer de ikke kjenner godt, så skal det være like trygt og like kvalitetsmessig: Fra Finnmark til Agder skal pasienten bli møtt på samme måte. Det gir lokal trygghet. Og det er det vi jobber for sammen.