Trener for å mestre vill, norsk natur
Redningsmenn i luftambulansetjenesten må kunne mestre tøffe forhold i vill, norsk natur. På Folgefonna trener de på å ta ansvar for mannskap og pasienter på isen.
Publisert: 26.10.2021 – Sist oppdatert: 27.10.2021
Tekst, foto og video: Rolf Magnus W. Sæther
Det er som å gå inni en melkekartong. Tåka gjør det umulig å se stort annet enn ryggen på førstemann i taulaget. Redningsmannen stikker isøksen gjentatte ganger ned i sørpelaget for å kjenne om det er trygt å sette ned foten. Plutselig gir snøen etter og avslører en bresprekk som kan være 20-30 meter dyp.
Folgefonna, som er Norges tredje største isbre. En gruppe redningsmenn fra Norsk Luftambulanse trosser tåke, regn og frisk bris for å øve på trygg ferdsel og å redde pasienter på breen.
– En som ikke kan svømme, vil ha trøbbel med å redde en som holder på å drukne. Den samme tankegangen gjelder på isbreen. Dersom man er god i dette miljøet, frigjør man kapasitet til å ta seg av pasienten, sier Stein Møller, redningsteknisk rådgiver i Norsk Luftambulanse.
Dersom man er god i dette miljøet, frigjør man kapasitet til å ta seg av pasienten
Stein Møller, redningsteknisk rådgiver
Redningsmannen har ansvaret
Dersom legehelikopteret får et oppdrag på en isbre, er det redningsmannens ansvar å sørge for sikkerheten til mannskap og pasienter.
– Redning på isbre er noe mannskapene i luftambulansetjenesten sjelden kommer ut for. Men nettopp derfor er gjentatt trening viktig for å holde ferdighetene ved like, forteller Kjetil Leknes, som leder den operative treningen i Norsk Luftambulanse.
Plutselig letter tåka og avdekker en lang nedoverbakke av is, som ender i loddrette stup på brekanten. For gruppen gjelder det å velge en rute over isen som unngår de mest risikable partiene.
– I dag får kursdeltakerne øve på å bruke stegjern, isøks og sikringsmidler. Nede på blåisen får de prøve å heise opp en pasient som ligger nede i en bresprekk, forteller Leknes.
Ulikt ferdighetsnivå
Gjennom den årlige treningsleiren «Camp Torpomoen» har Stiftelsen Norsk Luftambulanse siden 2011 gitt mannskapene i luftambulansetjenesten grunntrening i ferdsel og redning under tøffe forhold.
Men redningsmennene i luftambulansen har forskjellig bakgrunn. Noen er eksperter på å klatre, men ikke så flinke til å dykke. For andre er det motsatt.
– I en travel arbeidshverdag er det vanskelig å finne tid til å øve nok på alle de ferdighetene man skal ha som redningsmann, sier Lasse Fossedal, som er redningsteknisk fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I fjor bestemte stiftelsen at noe måtte gjøres. Prosjektet «Tette kompetansegapet» ble til. I løpet av 2021 skal alle redningsmenn i Norsk Luftambulanse kurses i elveredning, fridykking på grunt vann, urban redning, skredredning og ferdsel på isbre.
Responsen har vært formidabel, og i løpet av året vil over 50 redningsmenn ha tatt kursene.
– Takket være bidragene fra våre støttemedlemmer har vi i år løftet alle redningsmenn i luftambulansen opp på et godt nivå av grunnleggende ferdigheter, sier Fossedal.
Turisme gir flere oppdrag
Kursene blir godt mottatt blant redningsmennene. I tåkehavet på Folgefonna surkler det i våte sko, men stemningen er positiv.
– I løpet av én dag har jeg fått tilført betydelig kompetanse på alt som har med ferdsel og redning på bre. Jeg føler meg tryggere på at jeg kan ta gode avgjørelser når jeg har med meg pilot og lege ut på breen, sier redningsmann Sindre Aslaksen, som til daglig jobber ved basen i Arendal.
Og breferdighetene kan han og kollegaene få enda mer bruk for i tiden som kommer.
– Nordmenns friluftsliv har forandret seg under pandemien. Mange ferdes nå på isbreer, elver, i juv og bratte fjell. Med økt ferdsel har vi også fått flere mennesker som trenger hjelp på vanskelig tilgjengelige steder. Derfor er denne treningen viktigere enn noen gang, sier Lasse Fossedal.
Med økt ferdsel har vi også fått flere mennesker som trenger hjelp på vanskelig tilgjengelige steder. Derfor er denne treningen viktigere enn noen gang
Lasse Fossedal, redningsteknisk fagsjef
