Gaming gjør det lettere å øve på å oppdage hjerneslag
Studentene som brukte et mobilspill trente ti ganger mer på å oppdage hjerneslag enn de som øvde på den tradisjonelle måten, viser en ny studie.
Tekst og foto: Thomas T. Kleiven
Publisert: 05.10.2023
En eldre kvinne lyser opp fra mobilskjermen. Hun heter Roberta, sitter på en stol og svarer på spørsmål.
– Hvor gammel er du?
– Hvilken måned er vi i nå?
Roberta snakker litt utydelig, men vet svarene. Hun må bare tenke seg litt om.
– Kan du lukke øynene?
– Kan du holde venstre arm ut i luften?
Slagkraftig spill
Den animerte kvinnen er del av et dataspill skapt for å trene helsepersonell i håndtering av hjerneslag. Spillet heter GameStroke, og er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I spillet får de som spiller øvd på avanserte ferdigheter knyttet til vurdering av hjerneslag. I en reell situasjon er dette med på å avgjøre hvor raskt en pasient fraktes til sykehus. Og det er viktig, for når et hjerneslag rammer teller hvert minutt.
Dataspillet er et av prosjektene i stiftelsens hjerneprogram, hvor det overordnede målet er å tilgjengeliggjøre nevrologisk kompetanse på en måte som bringer sykehuset nærmere pasienten.
Paramedisin-student Vetle Langen simulerer sjekk av øyne hos pasient ved mistanke om hjerneslag. Pasienten spilles av stipendiat ved OsloMet Astrid Karina Harring.
Ta riktige beslutninger
Årlig er det rundt 12 000 nordmenn som får hjerneslag. Paramedic-student Vetle Langen er en av dem som vil komme tett på når sykdommen rammer. Da må han holde hodet kaldt, og ta riktige beslutninger.
– Hjerneslag er veldig interessant, men vi kan for lite om det prehospitalt, mener Langen.
For å undersøke om GameStroke bidrar til mer øving har stiftelsen og OsloMet gjennomført en studie der 50 paramedic-studenter er med.
I en periode to måneder fikk halvparten av dem tilgang til GameStroke. Den andre halvdelen øvde gjennom tradisjonelle scenarioer – altså ved at medstudenter spilte rollen som pasient. Begge gruppene visste at de på slutten av perioden ville bli testet i metodikken. De valgte selv hvor mye eller lite de ville øve.
Lettere å huske
Vetle Langen havnet i gruppa som fikk tilgang til GameStroke. Underveis merket han hvor lett det var å dra frem telefonen og «ta noen runder».
– Å spille faller oss naturlig. Vi er den generasjonen, sier Langen.
I spillet møter han Roberta. Noen ganger har hun hjerneslag. Andre ganger ikke. Som spiller skal han undersøke henne og avgjøre hva pasienten trenger. Spilleren stiller spørsmål og Roberta svarer. Han undersøker, og hun agerer.
– Spesielt det å kunne måle poengsummen min opp mot foregående runder var spennende, og motiverte til mer spilling. Jeg likte å få umiddelbar respons, sier Langen.
I spillet brukes elementer fra tradisjonelle dataspill for å motivere spilleren til å prøve igjen. Spillutvikler Fredrik Kaupang, som tidligere har laget blant annet dataspillet Galaxy Invaders, har bevisst lagt inn belønningsmekanismer som poeng, oppgraderinger og progresjon.
– Det var så enkelt å øve. Hadde jeg noen minutter på toget kunne jeg spille. Hvordan gjorde jeg det i forhold til sist? Ble jeg flinkere?
Langen tror hyppige repetisjoner er nyttig.
– Når jeg senere kom ut i ambulansen ble det lettere å huske gangen i undersøkelsen.
Trente mye mer
I den andre gruppen, hvor de ikke hadde tilgang til GameStroke, trente studentene på tradisjonelt vis, ved å møtes fysisk for å spille ut scenarioer hvor en student spilte pasient. Nå har doktorgradsstipendiat Astrid Karina Harring hos OsloMet gått gjennom tallene fra perioden for å se på forskjellen mellom gruppene.
– Grunnmuren må bygges gjennom lesing og forelesninger, men i innlæringen av prosedyrer viser gaming seg å fungere som hjelpemiddel, sier Harring.
Konklusjonen i hennes studie er at studentene som spilte GameStroke trente mye mer enn de som øvde ved hjelp av tradisjonell læring. I snitt gjennomførte GameStroke-gruppen nesten ti ganger så mange pasient-simuleringer. De som gamet gjennomførte 333 digitale pasient-simuleringer. Den andre gruppen endte på 36 simuleringer. Gamerne brukte 16 timer i scenarioer – mot 2,5 time i den andre gruppen.
– Man får trent mye mer når man bruker en digital versjon. Ser du noe 15 ganger istedenfor 3 ganger sitter det bedre, sier Harring.
Digital fremtid
Maren Ranhoff Hov er lege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ved Oslo universitetssykehus, og har vært med på arbeidet med å utvikle GameStroke. Hun tror digitale hjelpemidler vil spille en stor rolle i fremtidens kunnskapsdeling. Ranhoff Hov drømmer om en akutt nevrosimulator, som kaster enda flere utfordringer på spilleren. Men hun understreker at dataspilling i seg selv ikke er nok for å bli kompetent i faget.
– Du blir ikke en klinisk god paramedic av dataspill alene. Du må kunne lukte, kjenne og være taktilt til stede. Men når det gjelder å lære seg gjenkjenning av slagsymptomer, så er det et spørsmål om repetisjoner.
– GameStroke kan aldri erstatte pasientkontakten, men spillet kan forberede deg på å håndtere en klinisk situasjon, sier Ranhoff Hov.
Når hun besøker nevrologer verden rundt opplever hun stor interesse for det som nå skapes i Norge.
– Spillet er overførbart, og andre land kan erstatte talen og teksten med sitt språk. Når spillet først er laget er det enkelt å dele.
