Historien om nødnummeret: Fra 000 til 113
«I gamle dager» ringte man en betjent telefonsentral og ble deretter koblet videre til riktig nødetat. I dag kan 113-sentralen bruke video fra mobilen din for å få oversikt over hendelsen og pasienten. Men veien dit har vært lang.
Tekst: Ingvild K. Vederhus
Publisert: 20.04.2022
Someone call 911!
Takket være en kultur der amerikanske filmer dominerer, blir de fleste av oss kjent med uttrykket «someone call 911» allerede som barn. Men nødnummeret 911 gjelder i USA. I EU og flere land i Europa har 112 vært felles nødnummer siden 1991. Det brukes for å varsle alle nødetatene.
I Norge bruker vi 110, 112 og 113 for å varsle brann, politi og ambulanse, og de tre etatene samarbeider tett. Det finnes 16 AMK-sentraler i landet, i tillegg til Longyearbyen sykehus på Svalbard. Disse driftes av de regionale helseforetakene.
Det er 113-sentralen som er ansvarlig for å koordinere nødhjelpen med politi og brannvesen, hvis det er behov.
Treg utvikling
Frem til 1980-tallet hadde vi betjente telefonsentraler i Norge. Man ringte fra fasttelefonen og spurte om å få snakke med lege, brannvesen eller politi. I 1970 anbefalte et nasjonalt nødhjelpsutvalg at det skulle opprettes 52 mottak for varsling av brannvesen, politi og ambulanse, og at 000 skulle være felles nødnummer.
Men utviklingen gikk tregt. Bergen ble en foregangsby og det første stedet i landet som tok i bruk kortnumrene 001, 002 og 003 for å varsle brann, politi og helse. Det var i 1971. To år senere, i 1973, ble forløperen til landets første AMK-sentral opprettet på Haukeland sykehus.
Dette inspirerte, og på begynnelsen av 80-tallet ble den såkalte Hordalands-modellen etablert, utviklet av overlege Paul F. Forstrøen. Bergen AMK ble startet opp i 1984, deretter gikk det slag i slag. Hordalandsmodellen ble lagt til grunn i kommuner og fylkeskommuner, og i 1987 innførte også resten av landet de tre nødnumrene 001, 002 og 003. Disse ble så endret til 110, 112 og 113 i 1994.
Siden da har man jobbet for å finne ut hvordan nødetatene kan bli best mulig, og etter nærpolitireformen i 2015 begynte man å diskutere hvordan de tre nødetatene kan samlokaliseres. På samme tid ble nødnettet tatt i bruk. Det er et felles digitalt radiosystem som gjør at etatene kan kommunisere og samarbeide enda bedre.
Gratis nød-app
Ny teknologi gir stadig nye muligheter. Med appen Hjelp 113 kan du ringe alle nødnumrene, og den oppgir automatisk hvor du befinner deg. I tillegg har nå 113-sentralen mulighet til å bruke video, slik at operatøren kan se pasienten og gjøre mer presise vurderinger.
Videofunksjonen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med 113-sentralene og Helsedirektoratet. Maks ti sekunder skal det ta, fra du ringer 113 til du får svar fra spesialtrent helsepersonell på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, AMK. Døgnet rundt sitter de klare til å veilede deg som er i en akutt situasjon.
Operatørene er ofte utdannet sykepleier eller ambulansepersonell. Det er viktig at de raskt forstår situasjonen og pasientens behov, fordi det er de som avgjør hva slags hjelp som skal sendes ut. Det er 113-sentralen som er ansvarlig for å koordinere nødhjelpen med politi og brannvesen, hvis det er behov.
Kilder: elsedirektoratet, regjeringen.no, Store Medisinske Leksikon, Wikipedia, Politiforum og VG.
