Ny forskning kan bidra til at flere kan overleve snøskred

Hvert minutt teller

Men først litt om bakteppet for den kliniske studien:

De siste ti årene har nærmere 60 personer mistet livet i snøskred i Norge, ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI). Og når man skal redde livet til skredtatte som ligger helt begravet i snømassene er hvert minutt viktig.

I fjellmedisinsk forskningsklynge i Bergen jobber forskerne med temaer som nedkjøling, medisinsk behandling i høyfjellsmiljøer og fysiologiske reaksjoner hos personer som er begravet i snøskred. Gruppen er et samarbeid med Haukeland universitetssjukehus, Universitetet i Bergen og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Og de samarbeider også med de fremste snøskredforskerne i verden.

Luft fra en flaske

I 2019 gjennomførte fjellmedisinsk forskningsklynge en studie i Hemsedal der forsøkspersoner ble begravet med hodet under snøen.

Studien, som var en av de mest avanserte innen snøskredforskning til da, hadde som mål å se på effekten av å tilføre luft fra en flaske.

– Det viste seg at de som fikk tilført så lite som to liter frisk luft per minutt kunne ligge nedgravd signifikant lengre enn de uten. Disse funnene ble delt med forskerkolleger rundt i verden, og vi ble enig om å lage et enda større samarbeidsprosjekt i Dolomittene, en fjellkjede i Nord-Italia, i mars 2023, sier Øyvind Thomassen.

Han er anestesilege, førsteamanuensis, leder for forskningsklyngen i Bergen og har lang fartstid som luftambulanselege.

– Målet med studien var å teste ut dette konseptet, der vi med en sekk trekker luft fra baksiden av pasienten, bak ryggen og gjennom sekken, og blåser den rundt hodet, forklarer Thomassen.

Kvelning er nemlig den vanligste dødsårsaken i snøskred. Når den skredtatte puster under snøen vil det raskt oppstå en situasjon der man puster inn den samme luften som man puster ut. Det betyr at oksygenet blir brukt opp og at karbondioksid bygger seg opp. Mangel på oksygen og for mye karbondioksid er begge dødelige.

Puste under snøen

Nå er resultatene fra studien i Dolomittene klare:

Kontrollgruppen, altså de som ikke hadde luftpumpen, kunne i gjennomsnitt ligge 6,4 minutter under snøen før oksygenmetningen – hvor mye oksygen man har i blodet – sank under 80 prosent, og studien måtte avbrytes på grunn av sikkerheten til forsøkspersonene. Utstyrt gruppe kunne ligge begravd i opptil 35 minutter uten å falle under denne grensen.

– Da avbrøt vi som planlagt studien og pumpen ble slått av, men forsøkspersonen ble liggende til grenseverdiene ble oppnådd, sier Øyvind Thomassen.

– Vi målte hvor lenge disse forsøkspersonene klarte å puste under snøen. Og det var en stor forskjell mellom de som hadde luftpumpen og de som ikke hadde den, sier Thomassen, og fortsetter:

– Disse minuttene kan være helt essensielle. Det kan være snakk om tiden det tar for turkamerater å finne og grave opp den skredtatte eller for redningstjenesten å komme til skredet.