Kjøler ned frivillige i kuldekammer
Hvorfor legges 15 forsøkspersoner i en kjølekonteiner med pustemaske og sensorer på kroppen?
Tekst: / Foto: Rolf Magnus W. Sæther
Publisert: 09.01.2024
Dersom du blir syk eller skadet, kan kulde være din verste fiende. Nedkjølte pasienter har høyere dødelighet og risiko for komplikasjoner enn de som har normal kroppstemperatur.
I en konteiner utenfor Haukeland universitetssykehus ligger to forsøkspersoner med pustemaske og en rekke sensorer på kroppen. De har på våte klær og en vifte blåser kald luft over dem.
– Vi prøver å få det til å ligne de faktiske forholdene når pasienter ligger utendørs og taper varme. For eksempel dersom man har skadet seg på fjellet eller sitter fastklemt i et bilvrak, sier Ane Marthe Helland. Hun er lege i spesialisering i anestesi ved Bærum sykehus og forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Hypotermiforskning for fremtidens pasienter
I dette forsøket tester forskerne ut en ny metode for å senke kroppstemperaturen på friske forsøkspersoner til 35 grader, som kan kalles mild hypotermi. Fremgangsmåten skal senere brukes i flere planlagte forsøk der man skal prøve å finne bedre måter å varme opp nedkjølte pasienter på.
Metoden sammenligner nedkjøling med og uten medikamenter som stopper skjelving hos forsøkspersonene. Disse gis intravenøst.
– Når det blir kaldt, begynner kroppen å skjelve for å opprettholde normal temperatur. Denne mekanismen er veldig effektiv. For å klare å kjøle ned frivillige tror vi det er nødvendig å ta bort skjelvingen, sier Helland.
Et annet aspekt med skjelvehemmingen er at det gjør forholdene like for alle forsøksdeltagerne. Da er det lettere å sammenligne for eksempel effekt av oppvarmingstiltak. Dette er noe som vil være viktig når metoden skal brukes i neste studie.
– Det overordnede målet med hypotermiforskningen vår er å kunne gi bedre behandling og øke overlevelsen for nedkjølte pasienter utenfor sykehus, sier Ane Marthe Helland. Hun er lege i spesialisering i anestesi ved Bærum sykehus og forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Mange frivillige
I tillegg til å kjøles ned, må de 15 forsøkspersonene gjennom andre ubehageligheter. Blant annet får de en probe ført gjennom nesen og ned i spiserøret for å overvåke kroppstemperaturen fra minutt til minutt.
Likevel har det ikke vært noe problem å rekruttere frivillige i studentmiljøet og akuttmedisinske foreninger. Over 50 personer søkte på å delta i forsøket som gikk over to uker.
– Jeg angrer ikke på at jeg meldte meg. Det er viktig å være med på forskning fordi det kan bidra til bedre behandlingsmetoder i fremtiden. Det eneste som var ubehagelig var å få slange opp i nesen, sier Jostein Bjørvik, som til daglig går sivilingeniørstudiet ved Universitetet i Bergen.
Det er lagt stor vekt på at metoden skal være trygg. Den er basert på systematisk gjennomgang av forskningslitteratur om hva som har blitt gjort før. Nedkjølingsprotokollen testes først i et kuldekammer med nøye overvåking av deltagerne, for å forsikre om at den er trygg før man tar den i bruk ute i felt, for eksempel på fjellet.
– Det har gått veldig bra. Alle deltagerne gjennomførte, uten for stort ubehag. Nå skal vi analysere dataene og se om nedkjølingsmetoden fungerer like bra som vi har fått inntrykk av.
Vi håper at funnene vil bidra til enda bedre håndtering av syke og skadde pasienter
i kalde omgivelser i fremtiden, sier Ane Marthe Helland.
Forskningen på fjellmedisin og redningsteknikk er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus.
