Skip to main content
Pilot Jørgen Røraas tar en blund i en bil. Han undersøker søvn i helikoptertjenesten.

Når er du for trøtt til å kjøre?

Én av 10 norske bilister innrømmer å ha sovnet bak rattet, og trøtte sjåfører kjører like dårlig som de med promille. Hvordan unngår du å bli en fare for deg selv og andre? Vi har spurt to av luftambulansetjenestens søvneksperter om råd.

Tekst: Marianne Wennesland / Foto: Marius Svaleng Andresen

Publisert: 25.06.2025

Luftambulansepilot Jørgen Røraas (46) har selv våknet i grøfta. Han var på vei hjem fra et selskap klokka tre på natta, alene på veien og i bilen. Ved neste avkjørsel skulle han stoppe og ta seg en blund.

Det rakk han ikke før øynene gled igjen.

– Jeg våknet idet bilen kjørte ut i grøfta, og fikk heldigvis manøvrert den tilbake på veien. Det var en utrolig skremmende opplevelse! sier Røraas, som er veldig glad for at det bare var bilen som ble skadet, og litt flau over egen dømmekraft den natta i 2006.

I dag leder han prosjektet som hjelper luftambulansemannskap i Norge og Danmark å vurdere egen søvn og søvnighet før de setter seg bak spakene i helikopteret eller rattet på legebilen. Kollega Tine Almenning Flaa (34) har forsket på dette siden 2018. Med andre ord vet duoen mer enn de fleste om når man er for trøtt til å kjøre.

Portrett av Tine Almenning Flaa, som forsker på søvn i helikoptertjenesten
Tine Allmening Flaa forsker på hvordan søvn og søvnighet påvirker redningsmenn og piloter i luftambulansetjenesten. Foto: Marianne Wennesland

Like farlig som alkoholpromille

Mens én av 10 norske bilister innrømmer å ha sovnet bak rattet, har hele 58 prosent være redde for å sovne mens de kjørte. Det viser en Ipsos-undersøkelse fra 2020.

– Det er lett å undervurdere hvor trøtt man er. Forskning viser at mange tar større risiko når de er trøtte. Vi vet at 10-20 prosent av trafikkulykker skyldes trøtthet. I tillegg kommer ulykkene hvor trøtthet er én av flere årsaker, sier Flaa.

I vegtrafikkloven likestilles det å kjøre for trøtt med å kjøre beruset. Forskning viser at folk etter 17 timers våkenhet presterer like dårlig som de med 0,5 i promille. 24 timer uten søvn tilsvarer 1 i promille.

Flaa kaller dette akutt søvnighet, men understreker at du kan være for trøtt selv om du har vært våken kortere.

– Vi trenger 7-9 timers søvn hver natt, og minimum 6 timer. Hvis du har sovet mindre enn det flere netter på rad eller har måttet opp midt på natta, kan du ha opparbeidet søvnunderskudd, sier Flaa.

Du påvirkes også av når på døgnet du er våken, fortsetter hun.

– Vi er trøttest mellom klokka to på natta og seks om morgenen – et tidsrom hvor mange skiftarbeidere, pendlere og småbarnsforeldre må opp.

Fakta: Søvn og hvile i luftambulansetjenesten

  • I likhet med under bilkjøring, utgjør søvnighet på legehelikopter- eller legebiloppdrag en risiko for pasientens og mannskapets sikkerhet. Legehelikoptermannskap er pålagt strenge regler for arbeids- og hviletid på vakt – de fleste av dem 24 timer i døgnet i 7 dager i strekk. Reglene tar dog ikke høyde for hvor lenge av gangen eller når på døgnet de er våkne.
  • Siden 2018 har du som støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse vært med på å finansiere forskning på søvn og søvnighet i luftambulansetjenesten og innovasjon som reduserer risikoen for at mannskapet er for trøtte når de rykker ut.
  • Blant innovasjonstiltakene er et system og en app hvor mannskapene registrerer søvn og søvnighet. Dette fungerer som beslutningsstøtte på når det er trygt å rykke ut vs. når de bør sove.
  • Forskningen og innovasjonen gir økt bevissthet og noe endret praksis, men har ikke gått utover beredskapen.

De fysiske tegnene

På vakt har Røraas og kollegaene mulighet til å registrere søvnen sin i en app. Den hjelper dem å vurdere når de er for trøtte til at det er forsvarlig å rykke ut.

Gjentakende gjesping og nedsatt konsentrasjon er blant de fysiske tegnene på trøtthet. I tillegg kan mye eller lang blunking og tørrhet på øynene være avslørende.

– Det skjer gjerne før det vi kaller mikrosøvn – at du dupper av en kort stund – hvilket er langt over grensa for når du bør være sjåfør eller pilot, sier Flaa, og forteller at studier viser at enkelte lukker øynene i 18 sekunder når de har vært våkne i 17 timer.

– Enten du kjører i 50 eller 80 kilometer i timen, er det mye som kan gå galt på den tiden – for deg, de du har med i bilen og andre på veien!

Det er kanskje lett å tenke at trøtthet er farligere i lufta enn på veien, men Røraas, som har hatt sertifikatet og pilotlappen i henholdsvis 29 og 24 år, er ikke så sikker på det.

Portrett av pilot Jørgen Røraas foran gult helikopter

Pilot Jørgen Røraas vet viktigheten av god søvn. Han leder prosjektet som hjelper luftambulansemannskap å vurdere egen søvn og søvnighet.

– På veien kan du ha myke trafikanter og motgående trafikk på noen få meters avstand. Du kan også ha passive medpassasjerer, eller være alene i bilen. På jobb er vi svært bevisste på å være våkne nok. I legehelikopteret er vi tre kollegaer og på legebilen to, og alle har en rolle i det å komme trygt frem. Det gjør oss skjerpet, sier pilot Jørgen Røraas.

– Jeg tror teknikerne våre er mest utsatte for å måtte kjøre bil alene på natta, legger han til.

Bytt ut Red Bull med disse spørsmålene

Hvis de fysiske tegnene på trøtthet inntreffer mens du kjører – eller du rett og slett kjenner deg søvnig – så anbefaler ikke Flaa å kun styrte en Red Bull, sette på musikk og rulle ned vinduet.

– Koffein tar en stund før den virker. Det tryggeste er å bytte sjåfør til en som ikke er trøtt, eller stanse bilen og ta seg en blund. Det beste er likevel å ta en grundig vurdering av om du bør kjøre før du gjør det, sier hun.

Flaa og Røraas mener det er fire spørsmål du bør stille deg før du setter deg bak rattet:

Tine Almenningen Flaa i førersetet til en bil
Dersom Tine Almenningen Flaa ikke har fått nok søvn, tar hun buss eller sykkel til fordel for å selv sette seg bak rattet.

Velger buss framfor bil ved mangel på søvn

Røraas setter seg ikke bak spakene i helikopteret hvis han er for trøtt, og Flaa velger å ta buss, sykkel eller la andre kjøre når småbarnslivet gir henne for lite søvn.

– Hvis jeg hadde kjørt da, så hadde jeg hatt barna mine med i bilen også, ikke sant? Med det jeg vet føles ikke det ok, sier hun, og får støtte av Røraas:

– Som foreldre er vi gjerne nøye med å velge en sikker bil, og vi tør knapt kjøpe et brukt barnesete i frykt for at det allerede har vært i en kollisjon. Likevel tror jeg mange glemmer å ta en ordentlig vurdering på om personen som sitter bak rattet er våken nok. Det er like viktig – for deg, dine og for andre på veien!

Nå har mannskapet i legehelikopteret fått et nytt verktøy for å sjekke hvor trøtte de er. 
På vakt har Røraas og kollegaene mulighet til å registrere søvnen sin i en app. Den hjelper dem å vurdere når de er for trøtte til at det er forsvarlig å rykke ut. Foto: Marianne Wennesland
Utviklingshelikopteret flyr i overskyet vær

Relevante saker: