Ny forskning og mobilapp fanger opp flere slagpasienter

Et utdanningsprogram og en mobilapp gjør det mulig for ambulansepersonell å undersøke slagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker. I denne studien ble flere pasienter med milde slagsymptomer fanget opp, og det ble spart tid inne på sykehus.

Tekst: Vibeke Buan / Foto: Jon Tonning

Publisert: 21.08.2023

Det er blant de viktigste funnene i ParaNASPP-studien som nå er publisert i det verdensledende tidsskriftet The Lancet Neurology.

Hvert år rammes 12 000 nordmenn av hjerneslag, ifølge Helsedirektoratet. Da er det avgjørende å få riktig diagnose og behandling så raskt som mulig. Hvis blodsirkulasjonen i hjernen hindres av en hjerneblødning eller blodpropp dør opptil to millioner hjerneceller hvert minutt.

Hvor raskt du kommer til sykehus betyr mye for hvordan livet blir etterpå. Samtidig viser en fersk rapport fra Norsk hjerneslagregister at det er store geografiske forskjeller i tidsbruk fra symptomene oppstår til pasienter legges inn på sykehus i Norge.

– Dette viser at det er behov for en standardisert prosedyre for vurdering av slagpasienter, og at dette må innføres i ambulansetjenesten over hele landet, sier Maren Ranhoff Hov og Else Charlotte Sandset, som har ledet ParaNASPP-studien. De er begge leger og seniorforskere ved Oslo universitetssykehus og i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Symptomene ved hjerneslag kan være diffuse, det kan være utfordrende å skille hjerneslag fra andre sykdommer. Mange slagpasienter fanges derfor ikke opp. Verdifull tid går tapt, og flere som burde blitt lagt inn på sykehus og behandlet blir ikke det, sier Sandset.

Her er appen eSTROKE avbildet.

Opplæringsprogram og app

Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille en slagdiagnose og starte behandling så tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig.

Artikkelen fortsetter etter faktaboksen

Fakta: Hjerneslag

I de aller fleste tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp. I rundt 15 prosent av tilfellene skyldes hjerneslag en blødning i hjernen, det vil si at en blodåre i hjernen lekker. Disse hendelsene fører til at deler av hjernen får for lite tilførsel av næring, noe som gjør at hjerneceller kan dø.
Blodpropp og blødning i hjernen skal ha ulik behandling. Derfor er det viktig å ta røntgenbilde av hjernen med en CT-maskin for å se om pasienten har hjerneslag, og hva slags type slag det er snakk om.
Hvis det er slag, kan pasienten vurderes for å få trombolyse, som er medisiner som løser opp blodproppen, eller trombektomi, som er en behandling hvor blodproppen fiskes ut.
Tidlig behandling kan gi bedre prognose for pasientene. Ved hjerneslag som skyldes blodpropp kan den blodfortynnende medisinen gis bare de første 4,5 timene etter symptomutbrudd.
45 prosent av pasienter med hjerneslagsymptomer blir lagt inn innen fire timer etter symptomdebut, viser Norsk hjerneslagregisters årsrapport for 2022.

Derfor har 267 ambulansepersonell ved Oslo universitetssykehus’ ambulansestasjoner fått opplæring i ParaNASPP-studien. Etter fullført opplæring har de ved hjelp av appen eSTROKE, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, tatt i bruk den samme undersøkelsen som slaglegene inne på sykehuset bruker, den som på fagspråket kalles NIHSS.

– De har da testet langt flere symptomer i ambulansen enn det som gjøres i FAST-undersøkelsen (fjes, arm, språk, tale), som er standardundersøkelsen som brukes i ambulansetjenesten i Norge i dag, sier ambulansearbeider Mona Guterud og lege Helge Fagerheim Bugge. De er begge stipendiater i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og er førsteforfattere på artikkelen.

Rapport rett til slaglegen på sykehuset

– En tallscore fra NIHSS-slagskalaen og en symptombeskrivelse ble sendt direkte fra appen til slaglegens vakttelefon. Slik blir eSTROKE et verktøy som gir en standardisert undersøkelse og en rapport som både de i ambulansen og de som skal ta imot pasienten inne på sykehuset har tilgang til umiddelbart, forklarer prosjektleder Maren Ranhoff Hov.

Formålet er at ambulansepersonellet vil kunne gjenkjenne hjerneslagsymptomer og alvorlighetsgrad allerede ute i ambulansen, og kommunisere med slaglegen «på samme språk». Dermed kan pasientene kjøres til riktig sykehus for behandling.

Og nå er altså resultatene fra ParaNASPP-studien klare:

– Det viktigste funnet i studien var at vi i identifiserte flere hjerneslagpasienter med milde symptomer. Disse pasientene ble fanget opp og tatt med direkte til slagvurdering på sykehuset. Og så sparer vi verdifull tid inne på sykehuset, sier Helge Fagerheim Bugge.

– For ambulansetjenesten var kompetanseløftet svært etterlengtet, da vi som yrkesgruppe lenge har erkjent at den prehospitale slagvurderingen har vært utilstrekkelig, sier Mona Guterud, som selv har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005.

Mona Guterud og Helge Fagerheim Bugge. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Rune Trøftmoen er en av ambulansepersonellet som har deltatt i studien.

– Opplæringsprogrammet var veldig bra. Og da vi tok i bruk appen kunne vi rapportere inn til slaglegene på sykehuset med samme undersøkelse og slagskala som de bruker. Det gjorde at vi raskt fikk samme situasjonsforståelse, som vi tidligere manglet da vi kun brukte FAST-undersøkelsen i ambulansen, sier Trøftmoen.

Kort tid fra forskning til bruk i helsetjenesten

Nå skal eSTROKE-modellen fra ParaNASPP-studien implementeres i helsetjenesten i Norge. I 2022 og 2023 har flere helseforetak gradvis tatt i bruk eSTROKE.

– Gjennom ParaNASPP har vi forsket fram og utviklet datateknologi og digitale løsninger for datainnsamling og kommunikasjon mellom ambulansetjenesten og sykehuset som ikke har eksistert tidligere. Implementeringen av eSTROKE-modellen er allerede godt i gang i Norge, og hele prosjektet er et utmerket eksempel på offentlig-ideelt samarbeid. Vi har fått flere henvendelser fra mulige internasjonale samarbeidspartnere allerede, sier Maren Ranhoff Hov.

Fakta: ParaNASPP-studien

Den største prehospitale studien som er gjennomført i Norge, og en av de største slagstudiene. Studien er et samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS) og Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA).

I dette forskningsprosjektet har ambulansepersonell i Oslo tatt i bruk kompetansekonseptet eSTROKE, med e-læring, digital undervisning, simuleringstrening og en app som SNLA har utviklet i samarbeid med OUS. Målet er å se om vi kan oppdage hjerneslag hos flere pasienter enn før.

Mobilappen gjør at ambulansearbeidere – etter å ha gått gjennom et opplæringsprogram – får tilgang til å bruke en undersøkelsesmetode som på fagspråket kalles NIHSS, som tidligere har vært forbeholdt slaglegene på sykehusene. Forskerne ser også effekten av endret kommunikasjon med et felles språk for ambulansepersonell og de som jobber inne på sykehuset.

Studien ble gjennomført som en randomisert-kontrollert studie, og er den første i sitt slag i Norge. 801 pasienter ble inkludert i studien. 354 av disse fikk standardundersøkelse, som er FAST-undersøkelsen (fjes, arm, språk, tale), mens 447 ble undersøkt med ParaNASPP-modellen, med NIHSS. Datainnsamling ble gjort fra juni 2019 til juli 2021.

Funn fra ParaNASPP-studien

Når det gjelder andel pasienter med mistenkt hjerneslag som også endte opp med hjerneslag som utskrivelsesdiagnose, fant forskerne ingen forskjell mellom ambulansepersonell som brukte standard metode og ambulansepersonell som brukte studiemodellen.

Imidlertid var det med studiemodellen en betydelig økning i andel pasienter til akuttvurdering ved sykehus som hadde hjerneslag med andre symptomer enn de som gjenkjennes ved standard undersøkelsesmetode (FAST-undersøkelsen). Dette er et viktig funn siden denne pasientgruppen typisk ikke gjenkjennes som hjerneslag med standard metode, og dermed kommer for sent til akuttbehandling.

Tidsbruk ble også vurdert i studien. I løpet av studieperioden fant forskerne at gruppen som benyttet studiemodellen brukte noe lenger tid utenfor sykehuset, men at man sparte tid inne på sykehuset. Mulige forklaringer på dette er at det generelt var en økning i tidsbruk i ambulansetjenesten under pandemien på grunn av smittevernprosedyrer, og at det det i studien ble fanget opp flere små hjerneslag.