Skip to main content
Ambulansearbeiderne på Ørnes bruker eSTROKE-appen ved mistenkt hjerneslag. Wenche Winje
(f.v), Michelle Skjellstad Engen, Silje Strøm og Siv-Kristin
Ambulansearbeiderne på Ørnes bruker eSTROKE-appen ved mistenkt hjerneslag. Wenche Winje (f.v), Siv-Kristin Bjørnvik, Silje Strøm og Michelle Skjellstad Engen føler at de har fått et nytt våpen i lomma.

eSTROKE: Slagkraftig app

Stiftelsens nye hjerneslag-app eSTROKE flytter sykehuset enda nærmere pasienten. Appen er laget for at profesjonelt helsepersonell skal identifisere hjerneslag tidligere.

Tekst og foto: Thomas T. Kleiven

Publisert: 19.09.2023

– Vi berger flere enn før, sier Silje Strøm. Ambulansearbeideren på Ørnes i Nordland snakker om en helt spesiell pasientgruppe. De har usynlige skader, spesielle symptomer, høy dødelighet – og veldig dårlig tid. De har hjerneslag.

– For de fleste sykdommer kan vi bremse prosessene med medisiner, men dersom du har hjerneslag må du til sykehus så fort som mulig. Hjernecellene dør dersom proppen ikke åpnes.

For sen behandling

Et hjerneslag oppstår når blodårer i hjernen sprekker (blødning) eller blir tette (propp). Dette ødelegger blodstrømmen og fører til alvorlige skader på hjernen. For hvert minutt som går, dør opptil to millioner hjerneceller per minutt.

Likevel kommer tusenvis av hjerneslagpasienter for sent til sykehus hvert år. Årsaken er ofte at slaget ikke blir oppdaget i tide. Man skjønner rett og slett ikke at det er snakk om et hjerneslag.

Dette ønsker Stiftelsen Norsk Luftambulanse å gjøre noe med. Etter flere års forskning iverksettes derfor et nytt system som skal bidra til at flere pasienter får hjelp i tide. Systemet bygger på en helt ny app, som årlig kan hjelpe tusenvis av nordmenn.

Fanger opp flere slag

Ambulansearbeiderne på Ørnes i Nordland var blant de første til å ta i bruk den nye app-teknologien. Appen heter eSTROKE, og er laget for helsepersonell. Den er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Den mest positive effekten er at vi fanger opp flere pasienter med mulig hjerneslag. Vi hjelper flere som kan ha et godt liv etter slaget, sier ambulansearbeider Siv-Kristin Bjørnvik.

Ved hjelp av illustrasjoner og strukturerte spørsmål gjør eSTROKE-appen
det lettere å gjennomføre en avansert hjerneslag-undersøkelse.
Ved hjelp av illustrasjoner og strukturerte spørsmål gjør eSTROKE-appen det lettere å gjennomføre en avansert hjerneslag-undersøkelse.

I praksis fungerer appen som et visuelt hjelpemiddel og rapporteringsverktøy. Teknologien og tilhørende opplæring gir ambulansearbeiderne mulighet for å gjennomføre en mer avansert undersøkelse allerede før pasienten ankommer sykehus. På den måten kan helsetjenesten på et tidlig tidspunkt avgjøre hva pasienten trenger.

– Før hendte det at vi satt med en uggen følelse etter å ha levert pasienter til legevakten. Vi lurte på om pasienten egentlig hadde fått hjelpen den trengte, eller om det var noe mer der, sier Silje Strøm.

Etter innføringen av eSTROKE tar ambulansearbeiderne på Ørnes oftere valget om å kjøre pasienten rett til sykehus, heller enn til den lokale legevakten. På den måten spares verdifull tid. Inne på sykehuset kan hjerneslagbehandlingen se ut som magi. Som en tryllestav kan blodproppløsende medisin åpne opp et blodkar, og dermed gi førlighet og språk tilbake til pasienten. Slik spares liv – og livskvalitet økes.

– Det føles som om vi har fått et nytt våpen i lomma.

Ambulansearbeider Silje Strøm

Totaltiden som teller

Portrett av Ida Bakke, spesialist i nevrologi, rådgiver ved Nordlandssykehuset i Bodø og med i gruppen som jobber med eSTROKE
Portrett av Ida Bakke, spesialist i nevrologi, rådgiver ved Nordlandssykehuset i Bodø og med i gruppen som jobber med eSTROKE

På sykehuset i Bodø, 120 kilometer nord for Ørnes, er de godt kjent med utfordringene knyttet til diagnostisering av hjerneslag. Lenge så de at færre enn halvparten av slagpasientene ankom sykehus innen fire timer etter symptomene startet. For mange pasienter er det for sent. Visse behandlingsformer må gjennomføres senest fire timer etter at symptomene oppsto.

– Inne på sykehuset gjorde vi mye for å spare to-tre minutter, men for pasienten er det den totale tiden som betyr noe. Derfor var det så interessant å se hva vi kan gjøre med tiden det tar før pasienten kom til sykehus, sier Ida Bakke.

Hun er spesialist i nevrologi, rådgiver ved Nordlandssykehuset i Bodø og med i gruppen som jobber med eSTROKE. Tilbakemeldingene er at eSTROKE utgjør en forskjell og gir mer systematisk håndtering av pasienten før han eller hun ankommer sykehuset. Nå jobber nevrologene på sykehuset i større grad sammen med ambulansearbeiderne. Det fører til raskere og mer helhetlig behandling.

– Tidligere satt vi i andre enden av telefonen, inne på sykehuset, og ønsket mye mer informasjon. Nå kjenner vi pasienten godt allerede før den kommer inn dørene på sykehuset, sier Maja Helén Olavsen. Hun er lege i spesialisering i nevrologi, og en av vaktlegene som møter pasienten først inne på sykehuset.

eSTROKE-prosjektet inkluderer mange, blant andre anestesilegene Stig Arild Stenersen og Trond Elden (grønne klær) fra 330-skvadronen. Fra Nordlandssykehuset i Bodø er blant annet John Helge Flage, Maja Helén Olavsen og Ida Bakke og involvert.

eSTROKE-prosjektet inkluderer mange, blant andre anestesilegene Stig Arild Stenersen og Trond Elden (grønne klær) fra 330-skvadronen. Fra Nordlandssykehuset i Bodø er blant annet John Helge Flage, Maja Helén Olavsen og Ida Bakke og involvert.

– Vinner tid

Også legene på redningshelikopteret hos 330-skvadronen i Bodø er involvert i prosjektet.

– eSTROKE øker kompetansen nær pasienten, sier Stig Arild Stenersen.

Sammen med kollega Trond Elden sitter han et steinkast fra rullebanen på Bodø Lufthavn. I hangaren står redningshelikopteret SAR Queen. Anestesilegene understreker betydningen av at alle ledd i kjeden nå kommuniserer bedre sammen:

– Vi vinner tid i alle ledd, og kan gjøre gunstigere valg for pasientene allerede før de er inne på sykehuset.

At eSTROKE er del av en standardisering som alle følger, mener Stenersen har uvurderlig verdi:

– Som mennesker må vi innse at vi har relativt liten hjernekapasitet. Men jo mer vi standardiserer det vi gjør, desto mer kapasitet frigjøres til å ta valg som er til pasientens beste. Med et fast innarbeidet arbeidsmønster gir vi oss selv muligheten til å avvike fra mønsteret når situasjonen krever det, uten å miste fokus på pasienten.

Kollega Elden følger opp:

– Med denne systematikken forvalter vi pasientens tid på en bedre måte. Høyere faglig kvalitet gir pasienten bedre og riktigere behandling.

– Snakker samme språk

På Ørnes øker pulsen hos ambulansepersonellet når de får utkalling til pasienter med symptomer som kan være hjerneslag. Da vet de at det haster.

– Det nye systemet gir oss en følelse av at pasientene får hjelpen de skal ha, sier Siv-Kristin Bjørnvik.

Siv Kristin Bjørnevik jobber i ambulansetjenesten på Ørnes. Her kjører hun ambulanse i Meløy.
Siv Kristin Bjørnevik jobber i ambulansetjenesten på Ørnes. Her kjører hun ambulanse i Meløy.

Økt kompetanse har også senket terskelen for å ta kontakt med sykehuset når de er i tvil eller trenger hjelp.

– Nevrologene virker ikke lenger så skumle. Nå snakker vi samme språk og forstår situasjonen likere, sier Bjørnevik, og går inn i garasjen. Her står bilene klare for å frakte pasienter til sykehus så fort det lar seg gjøre.

– Det føles som om vi har fått et nytt våpen i lomma, sier Silje Strøm om eSTROKE-appen.

– Et våpen som gjør oss bedre rustet i møte med hjerneskader.

nevrolog Karianne Larsen

Støtt vår forskning på hjerneslag

Relaterte saker: