En hjelpende hånd i helikopterhverdagen
Spesiallaget system hjelper legehelikopteret enda raskere og tryggere frem til pasientene: – Så vidt vi vet er vi de første i verden som har fått det til.
Tekst: Ingvild K. Vederhus / Foto og illustrasjon: Spoon Agency
Publisert: 14.01.2022
For de ansatte i luftambulansen er de norske værforholdene en konstant utfordring. Jens Fjelnset er pilot i Norsk Luftambulanse Helikopter. For å kunne gjøre jobben sin best mulig er han avhengig av å forstå været. Været påvirker om det er forsvarlig å fly og hvilken rute som fører ham raskest – og tryggest – til pasienten.
Kort sagt: Hvor lang tid det går før en kritisk syk eller skadet pasient får hjelp.
– Mesteparten av jobben vår skjer ikke i cockpit. De vurderingene vi gjør før vi flyr ut til pasienten, er utrolig viktige for utførelsen av oppdraget, forteller Fjelnset.
Når alarmen går, samles crewet på basen kjapt på observasjonsrommet. Obs-rommet, som det kalles, er et relativt enkelt og lite rom med flere PC-er, skjermer og monitorer koblet til ulike datasystemer.
– Jo større utfordring været utgjør, desto mer tid bruker vi på planlegging og tolking av data.
Inne på obs-rommet jobber de tre i crewet på spreng. Flygeren jakter info om vær- og landingsforhold. Legen samler opplysninger om hendelsen og pasienten i helseforetakenes datasystemer. Redningsmannen undersøker terreng og fremkommelighet til skadestedet.
De første i verden?
For piloten er vær og rutevalg det viktigste. Nå har Stiftelsen Norsk Luftambulanse utviklet et system som skal få hjelpen enda raskere ut til pasienten: Oppdragsassistenten.
Oppdragsassistenten er et digitalt system som skal hjelpe crewet til raskt å få bedre oversikt over «vær og føreforhold», slik at de kan bruke mindre tid i planleggingsfasen. Oppdragsassistenten samler og henter data fra værstasjoner, værkamerastasjoner, Meteorologisk institutt, Statens kartverk og Statens vegvesen.
Systemet finner automatisk den beste ruten. Det gir også relevant info om værforhold, terreng og fremkommelighet. All informasjon kommer automatisk opp på et dashboard i obs-rommet.
– Så vidt vi vet er vi de første i verden som har fått til dette, i hvert fall på de helikoptrene vi flyr. Det bidrar til økt sikkerhet, forteller Åge Kirkestuen, redningsmann og prosjektleder for Oppdragsassistenten.
– På sikt kan systemet fortelle 113-sentralen hvor lenge det er til de er fremme hos pasienten og hvor lang tid det er til de er fremme ved sykehuset.
Bjørn Fossen, systemsjef
Når alarmen går på basen, popper informasjon om pasientens posisjon opp på kartet. Det sendes også direkte til helikopterets navigasjonssystem.
– Crewet får info om landingssted, flytid og beregnet bruk av drivstoff. På sikt kan systemet automatisk fortelle 113 sentralen hvor lenge det er til de er fremme hos pasienten og hvor lang tid det er til de er fremme ved sykehuset, sier Bjørn Fossen, systemsjef i Norsk Luftambulanse Teknologi.
Det finnes også mye tilgjengelig data som kan være nyttig for crewet. Dataene har tidligere ikke vært satt i system, men har vært opp til hver enkelt ansatt å finne frem til.
– Nå blir informasjonsinnhentingen automatisk, men det vil fortsatt være opp til crewet å tolke dataene, gjøre en vurdering og ta en beslutning, sier Åge Kirkestuen.
Etter hvert skal også kunstig intelligens brukes i systemet. Målet er å forbedre informasjonsflyten på obs-rommene og hjelpe crewet i vurderingene som gjøres før og under hvert oppdrag.
Gir økt sikkerhet
Oppdragsassistenten bygger på værkamerasystemet. Siden 2013 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansiert over 135 værkamerastasjoner, som sender cirka 35 000 værbilder i døgnet. Ideen til systemet kom fra Jens Fjelnset.
– Før jobbet vi mer eller mindre i blinde med tanke på været. På de store flyplassene får man gode værrapporter døgnet rundt, men vi skal nesten aldri dit.
– Vi flyr alle de andre stedene, der vi ikke har rapporter om været. Dermed var det opp til den enkelte flygers kreativitet å finne mest mulig detaljer om værforholdene, sier Fjelnset.
– Med denne løsningen har vi fått en hjelpende hånd. Det blir som en automatisert co-pilot som ikke påvirkes av søvn eller dagsform.
Jens Fjelnset, pilot
Tilfeldig og mangelfull informasjon gjorde at crewet ofte måtte fly ut for å sjekke de faktiske forholdene. Det ble noen bomturer. Noen ganger ble oppdraget overført til andre baser. Andre ganger måtte ambulansen kjøre for å møte et annet helikopter, eller den måtte kjøre til sykehuset uten å få bistand fra et legehelikopter i det hele tatt.
For pasienten kan derfor den nye oppdragsassistenten utgjøre en stor forskjell. Systemet er finansiert av midler fra støttemedlemmene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Dette prosjektet ville ikke vært mulig uten støtten fra stiftelsen og det tverrfaglig arbeidet mellom ansatte i selskapene, sier Åge.
Pilot Jens Fjelnset er også fornøyd:
– Med denne løsningen har vi fått en hjelpende hånd. Det blir som en automatisert co-pilot som ikke påvirkes av søvn eller dagsform, og som kanskje kommer med forslag til veivalg du selv ikke ville tenkt på.
