Skip to main content
Lars Berrum hopper ut i vannet til en person som er i ferd med å drukne. Bilde tatt i forbindelse med filming av opplysningsfilm om drukning. Foto: Marius Svaleng Andresen

Drukningstipsene du må kunne

Skal du hjelpe noen som drukner, utsetter du deg selv for en risiko. Følg redningsmannens tips for å gjøre det tryggest mulig!

Tekst og foto: Marius Svaleng Andresen

Publisert: 13.06.2024

Temaet drukning blir alltid aktuelt når badesesongen nærmer seg. Det er ikke uten grunn: Statistikken viser at nesten halvparten av årets drukningsulykker skjer i sommermånedene.

I løpet av fjoråret druknet totalt 79 personer i Norge, og ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk var 94 prosent av disse menn.

Portrett av redningsmann Eirik Iversen ved vannkanten. Bildet er tatt i forbindelse med filmingen av en opplysningsvideo om drukning.
Redningsmann Eirik Iversen forklarer «de fem ut-ene», en huskeliste dersom noen er i ferd med å drukne.

Forholdsregler for å unngå drukning

For å unngå drukning i utgangspunktet, er det flere forholdsregler man kan ta. Den viktigste er å ikke bade alene.

– Hvis du trenger hjelp, er det ingen der til å hjelpe, sier Eirik Iversen.
 
Han er redningsmann i Norsk Luftambulanse og har god oversikt over hvordan badeulykker skjer og hvordan de kan avverges.

– Først og fremst bør du skaffe deg informasjon om stedet du skal bade. Er vannet dypt eller grunt? Er det strøm i vannet? Finnes det livbøye i nærheten? Og aller viktigst: Kan du svømme?
 
Danner du et overblikk over mulige farer ved vannet og mulige hjelpemidler som kan være til nytte, er du forberedt dersom noe skulle skje. Dette overblikket kan bidra til å redde liv.
 
Men hvordan skal du reagere dersom du ser noen i vannet som du tror trenger hjelp?

Hvordan reagere ved mistanke om drukning

– Det aller første du gjør, er å ringe 113, eller få noen andre til å gjøre det.
 
Deretter presenterer redningsmannen «de fem ut-ene», en fempunkts liste over hvordan du skal handle når du tror noen er i ferd med å drukne.
 
– De fem ut-ene er en gode huskeregler som forteller deg hva du bør gjøre.
 
Huskeregelen er utviklet av våre venner i Redningsselskapet, og den sier også noe om hvilken rekkefølge du bør prioritere å gjøre dem i. For det er ikke bare å svømme ut som er den beste hjelpen hvis noen er i ferd med å drukne. Tvert imot.

De «fem ut-ene»

Slik ser punktene ut, demonstrert ved Lars Berrum:

Lars Berrum roper ut til en person som er i ferd med å drukne. Bilde tatt i forbindelse med filming av opplysningsfilm om drukning.

1. Rop ut

– Får du kontakt med vedkommende der ute? Klarer vedkommende å komme seg inn selv? Husk: Det er ikke alle som roper og hoier når de holder på å drukne, forteller Iversen.

Lars Berrum rekker en kost ut i vannet til en person som er i ferd med å drukne. Bilde tatt i forbindelse med filming av opplysningsfilm om drukning.

2. Rekk ut

– Finnes det en fiskestang, en åre eller lignende du kan bruke til å dra personen inn med?

Lars Berrum kaster en redningsbøye i vannet til en person som er i ferd med å drukne. Bilde tatt i forbindelse med filming av opplysningsfilm om drukning.

3. Kast ut

– Er avstanden for stor til at du kan rekke ut noe, kan du kaste ut noe. Det kan være en livbøye eller noe annet flytende som kan holde personen over vann, sier redningsmannen.

Lars Berrum ror i vannet ut til en person som er i ferd med å drukne. Bilde tatt i forbindelse med filming av opplysningsfilm om drukning.

4. Ro ut

– Er det en båt i nærheten, bruk den hvis du har mulighet. Da kan du ro ut for å hente personen opp av vannet.

Bruk gjerne åren som hjelpemiddel for å få personen opp i båten.

Lars Berrum hopper ut i vannet til en person som er i ferd med å drukne. Bilde tatt i forbindelse med filming av opplysningsfilm om drukning. Foto: Marius Svaleng Andresen

5. Svøm ut

Som nevnt tidligere, er dette siste utvei for å redde noen som er i ferd med å drukne. Årsaken er at du utsetter deg selv for en stor risiko ved å hoppe rett ut i vannet.
 
– Det er fordi vi ikke ønsker at to samtidig trenger hjelp i vannet. Personer som holder på å drukne vil gripe fatt i det første og beste for å holde seg flytende, og da gjerne en annen person, forteller Iversen.
 
Iversen anmoder oppfordrer til å også her ta med seg noe den nødstilte kan holde seg fast i, gjerne en livbøye aller annet som unngår at personen holder seg fast i deg.

Se videoen

I denne videoen demonstrerer Lars Berrum redningsmannens tips i detalj.

Lars Berrum gir tommel opp i vannet. Bilde tatt i forbindelse med filming av opplysningsfilm om drukning.

Det er tydelig at de «fem ut-ene» fungerer. Her har Lars Berrum blitt reddet med en gummibåt.

Hjerte- og lungeredning ved drukning

Jobben er ikke over når du har fått den nødstilte på land. Har du ikke ringt 113 enda, er det på tide å gjøre det nå. De bistår og instruerer deg i hva neste steg skal være. I korte trekk:

Er personen bevisstløs, men puster greit, kan hen legges i stabilt sideleie og kles inn i håndklær eller lignende for å holde varmen. Dersom personen har unormal eller ingen pust, må du derimot starte med hjerte- og lungeredning. Vanligvis starter man hjerte- og lungeredning med 30 kompresjoner, deretter 2 innblåsninger, og repeterer helt til hjelp kommer eller pasienten våkner.

Ved drukning, derimot, skal du starte med 5 innblåsninger.

Artikkelen fortsetter under skjemaet

Akutt-ABC

Lær førstehjelp gratis med Akutt-ABC!

  • Gratis nettkurs i førstehjelp
  • Kurset består av flere kapitler som dekker ulike temaer
  • Du kan gjennomføre kurset når det passer deg

Årsaken er at kroppen ved drukning har behov for oksygen, forteller sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hilde Wara.

– Ved drukning og væske i lungene får ikke lungene tilgang på nok oksygen. Altså er tilførsel av oksygen gjennom innblåsninger ansett som spesielt viktig ved drukning. I de fleste andre hjertestanssituasjoner vil det dog oftest være hjerteproblemer som er årsaken for hjertestans, forteller hun.

Vært under vann? Da skal du til legen

Selv om personen har vært bevisstløs, fått hjerte- og lungeredning eller vært bevisst gjennom det hele, skal personen til legen.

– Det er en ting vi må huske på. Alle som har vært under, selv om alt virker ok, de skal til legen, forteller redningsmann Iversen.

Relevante saker: