Den store jobben for å få CT-maskinen inn i legehelikopteret
Hvert minutt teller hvis en person får hjerneslag. Derfor jobber Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å få diagnostikk og behandling ut til der pasienten er. Målet er å få en CT-maskin inn i legehelikopteret.
Tekst: Vibeke Buan / Foto: Jon Tonning
Publisert: 15.09.2023
– Vi må få slagbehandling ut til innbyggerne, uavhengig av hvor de bor. I Norge er det mange steder så langt til sykehus at avstanden i seg selv ekskluderer mange fra å få behandling, fordi behandling for slag som skyldes propp må gis innen 4,5 timer fra symptomene startet, sier seniorforsker Karianne Larsen.
Sammen med industridesigner og prosjektleder Even Wøllo står hun i Stiftelsen Norsk Luftambulanses verksted i Lommedalen utenfor Oslo. Her er det modeller – på fagspråket kalt mock up – av helikoptre i naturtro størrelser, og alt utstyr som hører med til et legehelikopter.
Arbeidet som gjøres her har ett stort overordnet mål: Å flytte diagnostikk og behandling av hjerneslag fra sykehuset og ut til der pasienten er. Og for å gi riktig behandling for hjerneslag må det først tas CT-bilder for å finne ut om det er hjerneblødning, som skyldes en blødning i hjernevevet, eller hjerneinfarkt som skyldes en blodpropp i en av hjernens blodårer. De to sykdommene krever nemlig helt ulik behandling.
– Derfor jobber vi for å få CT-maskinen inn i helikopteret. Det er det eneste diagnostiske verktøyet vi har i dag og i overskuelig framtid for å skille mellom blødning og propp, sier prosjektleder Even Wøllo.
CT-maskin på hjul
Men veien til arbeidet i Lommedalen startet på veiene i Østfold. Her rullet slagambulansen fra 2014, utstyrt med CT-skanner og bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege – lignende bemanningen i et legehelikopter. Larsen tok doktorgraden da hun forsket på slagambulansen.
– Vi har vist at vi kan flytte avansert diagnostikk av hjerneslag med en CT-maskin ut i en ambulanse: Det er effektivt og trygt, det sparer tid for pasientene, og vi får behandlet flere, og spesielt i den første timen etter at symptomene startet, når behandlingen har størst effekt. Vi bygger stein på stein, og har vist at det funker på hjul med lik bemanning som i en luftambulanse. Nå starter arbeidet for å få denne modellen med en CT-maskin opp i lufta. Da må vi ha ny teknologi. Med den teknologien som brukes i dag er ikke dette mulig, sier seniorforskeren.
Den nye teknologien
For CT-maskinene som du og jeg har sett inne på sykehus i dag er store og tunge, er plassert i store rom og veier opptil flere tonn. De er ikke laget for bruk og håndtering i et helikopter. Maskinen som ble brukt i slagambulansen er halvannen meter høy, 1 meter bred og veier rundt 450 kilo.
– Denne klarte vi å «slanke» ned til rundt 200 kg, men det var fortsatt for mye. Men igjennom intensive søk og møter med internasjonale aktører, fant vi en ny teknologi som er under utvikling. Dette er et paradigmeskifte, sier Wøllo.
Han snakker om nanoteknologi. Nano betyr en milliarddel, slik at en nanometer er en milliarddel av en meter. Teknologien brukes blant annet i en ny generasjon mobile røntgenapparater.
Andre siden av jorda
På den andre siden av jorda, i Australia, har de større avstander enn i Norge. Karianne Larsen har selv vært i Melbourne og sett på slagambulansen som ruller på veiene i millionbyen. Og nå jobber en stor gruppe med den australske slagalliansen i spissen med å utvikle en mobil CT-skanner som kan brukes i lufta.
– Stiftelsen har inngått en samarbeidsavtale med et australsk teknologiselskap som også jobber tett med den australske slagalliansen. Dette innebærer at vi vil kunne få tilgang til en fremtidens CT-maskin før den er tilgjengelig kommersielt for uttesting. Det er en helt ny type CT-skanner basert på nanoteknologi. Den vil veie cirka 50 kilo, har ingen roterende deler, minimalt energibehov, lite volum og vil være designet for en installasjon i vårt utviklingshelikopter. Teknologien gjør det mulig å ta bilder raskere og enklere enn med dagens konvensjonelle CT-skanner, forklarer Wøllo.
I verkstedet i Lommedalen står en modell av den nye CT-maskinen inne en fullskalamodell av et 145 Airbus-helikopter. Stiftelsens fagfolk jobber med å se på plasseringen av CT-modellen: Hvordan er plassbehovet opp mot alt det andre utstyret som skal være i et legehelikopter, og hva slags innfesting er best?
Plassering i et helikopter
For noen uker siden kom en modell av den nye CT-maskinen til verkstedet i Lommedalen. Nå står den inne i en mock up av et 145 Airbus-helikopter. Stiftelsens fagfolk jobber med å se på selve plasseringen av CT-modellen: Hvordan er plassbehovet opp mot alt det andre utstyret som skal være i et legehelikopter, og hva slags innfesting er best? Dette er avgjørende, fordi CT-maskinen må tåle store G-krefter, og alt utstyr som monteres i et helikopter må sertifiseres.
– Vårt bidrag er å overføre vår erfaring og kunnskap om hvordan installasjonen av en CT-skanner i et 145 Airbus helikopter bør være, og sørge for at vi får levert en prototype som vil bli godkjent. Godkjenning for luftfart er en lang og utfordrende prosess. For å få til dette samarbeider vi tett med internasjonale samarbeidspartnere, sier Even Wøllo.
– Gjennom samarbeidet med teknologiselskapet, i Australia, har vi en unik mulighet til å påvirke hvordan CT-skanneren utformes med tanke på å få den installert i helikopteret og tilpasse maskinen den prehospitale bruken vi ser for oss, sier Wøllo.
– Og bakgrunnen for at vi jobber for å først installere CT-maskinen inn i et helikopter, er at får vi den til å fungere der, som er det verste stedet å putte en slik maskin, så vil den også fungere i ambulanse og i ambulansefly. Det er tanken bak prosjektet prehospital CT.
Forskning tar tid
Så vet alle som arbeider med forskning og utvikling at det tar tid. Samtidig som det jobbes med den tekniske biten skal stiftelsens forskere nå starte på forskningsarbeidet, og stille de samme spørsmålene som da de jobbet med slagambulansen: Lar det seg gjøre å ta CT-bilder i helikopteret, er det trygt og sparer det tid for pasientene?
– Bemanningsbiten har vi allerede testet ut i slagambulansen, sier Larsen. Hun får støtte av Hans Morten Lossius, professor og generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Effekten av hjerneslagbehandlingen faller ganske raskt. I dag kan vi ikke behandle pasienten utenfor sykehus. Lokalsykehus kan ta CT og starte behandling med trombolyse. Universitetssykehusene utfører svært viktig behandling med trombektomi, altså blodproppfisking, for de med store propper og nevrokirurgi for de med store blødninger. Vi vil ta diagnostikk og kompetanse som er inne på sykehuset ut i helikopteret og fly inn i det riktige tidsrommet.
Slik kan man diagnostisere og starte behandlingen utenfor sykehus og frakte pasientene som trenger det direkte til spesialisert behandling på universitetssykehus, forklarer han.
– Det er et ambisiøst mål, det vet vi. Men vi skal være lengst framme. Vi er blant de første i verden som er med på å bringe dette opp i lufta. Og hele veien kobler vi utviklingen av CT med forskning. Vi skal forske, publisere og vise at det har effekt.
