Basen i Ålesund: Flyr for livet
Mellom Norskehavet, ville fjell og et gigantisk cruiseskip ligger den vakre byen. Med sine 59 000 innbyggere er ikke Ålesund Norges største metropol. Likevel er legehelikopteret her blant de som flyr mest i Norge.
Tekst: Marianne Wennesland / Foto: Jon Tonning
Publisert: 29.09.2025
Luftambulanselege Camilla Uhlin Husebekk (44) har bare sovet fire timer. To pasienter trengte legehelikopter i løpet av natten. Det sto om hjertet og hjernen.
– Vi har mange slike pasienter. Og så får vi en god del oppdrag med kuvøse, i fjellet eller ulykker, sier Husebekk.
Luftambulanselegen er i gang med å gi stafettpinnen videre til kollega Per Kåre Dyrhaug (56).
På medisinlageret går de igjennom hva som må fylles på for at de skal være klare til dyst. Det må de være med 900-1000 oppdrag i året, 2-3 hver dag.
Med unntak av kuvøsa, er det meste medisinske utstyret med helikopteret på alle oppdrag.
Størrelsen teller
– Vi har god plass til å ta med oss mye og til å jobbe med pasienten. Det gjør det enkelt å samarbeide, for eksempel når vi har med oss nyfødt- eller barneleger, sier Dyrhaug.
– Og så slipper vi å stange hodet i taket.
Mens de fleste andre legehelikoptrene i Norge er fra Airbus, har Ålesund Leonardo AW139. I Nordsjøen frakter slike helikoptre inntil 16 personer, og de kan løfte 6,8 tonn. Med andre ord er de større og sterkere.
– Hvis du lander et av Airbus-helikoptrene våre i hagen når noen griller, så velter du grillen. Men om du lander med det vi har her, finner de ikke grillen igjen, sier pilot Tor Ulvestad (54) med et smil.
– Begge helikoptertypene har sine fordeler. De andre har meier som er bra ved landing på mykt underlag. De kan også lande litt nærmere pasienten i tettbygde strøk. Helikopteret vi har er sterkere og har lengre rekkevidde. Det passer veldig godt her med de distansene og værutsatte havstrekningen vi står overfor.
Med hjertet til rette staden
– Vi må ofte fly langs kysten til Bergen eller Trondheim, og flyr dit omtrent hver dag. Det er blant annet fordi sykehusene her ikke har PCI-behandling, det vil si utblokkingen som pasienter med hjerteinfarkt trenger, sier Ulvestad.
Hjertepasientene er ikke bare lokalbefolkning. Regionen er et populært reisemål for fjellfolk, vanlige turister og inntil 700 000 cruiseturister i året.
– Skipene kommer hit med en landsby på 10 000 mennesker. Mange er eldre og noen blir dårlige. Noen har kanskje spart lenge for å oppleve denne reisen, og for enkelte blir det dessverre den siste, sier Dyrhaug. Ett av oppdragene natten før var et hjerteinfarkt. Det er også ett av de fire som kommer inn i løpet av dagen.
Ålesund: Heftig natur og samarbeid
Mannskapet må også ut på en trafikkulykke, en hjerneblødning og et hjerneslag. Fra slagpasientens hjem til CT-skanneren i Volda tar det bare åtte minutter. I dette landskapet – med fjell, fjorder og øyer – ville bilambulansen brukt 40. Den sparte tiden er viktig for en pasient som mister 2 millioner hjerneceller i minuttet.
– Dette er vanlige oppdrag for oss. Og så har vi en del tilknyttet industri, kysten og fjellet. Vi som bor her, er veldig glade i fjellene våre! De er vakre, høye, bratte og spisse, og det kreves en viss kompetanse å ferdes der. Mange av de vi hjelper har både det og mye avansert utstyr, sier ledende redningsmann Øivind Kleppe, som er innom basen med bagasjen sin før vaktskiftet neste dag:
– Vi tar ofte med oss klatrere fra Norske alpine redningsgrupper, og samarbeider også med redningshelikopteret i Florø. På andre oppdrag har vi med politi med hund til søk, eller et helt lag med redningsdykkere. Samarbeidet er tett og godt her oppe. Vi er ofte de første på stedet. Andre ganger er brannfolk, bil- eller båtambulanse først, og så møter vi dem. Og noen ganger leverer vi pasienter til ambulanseflyene.
En konstruktiv pause
Etter 14 timer med lite hvile og brødskiver i hånda sier luftfartsreglene stopp: Mannskapet må hvile i åtte timer av sikkerhetsmessige årsaker. Dette er strålende nyheter for Floris Bunskoek, Norsk Luftambulanses sjefsingeniør for Ålesunds helikoptertype. Han kom med morgenflyet for å undersøke drivstoffsystemet etter en feilmelding.
– Nå slipper jeg stresset i bakhodet om at de kanskje må rykke ut! Da hadde jeg bare kunnet teste litt og tatt ut en ventil. Nå har jeg tid til å erstatte den hvis det trengs, sier han fornøyd, og understreker at
pasientene i området er godt ivaretatt:
– Her er det god backup når mannskapet hviler: Legehelikopteret i Førde og på Dombås er kun 35 minutter unna. I tillegg har vi ambulansetjenesten og redningshelikopteret.
Idet den pålagte hviletiden for mannskapet setter inn, hopper sjefsingeniør Floris Bunskoek inn i helikopteret for å gjøre sine undersøkelser.
Den beste basen?
Endelig kan mannskapet hente seg inn på basen. Den er ikke bare optimalisert for oppgavene de skal løse, men også for å være på vakt 24 timer i døgnet i opp til en uke av gangen. For å sikre det var både Ulvestad og baseleder Harald Jøsendal med på utbyggingen og renoveringen som sto ferdig i 2021.
– Soverommene er nå så støyisolerte at redningshelikopteret kan lande utenfor uten at noen våkner. I tillegg kan hver og en velge den temperaturen og lysmengden de sover best i, sier Jøsendal, noe Ulvestad er takknemlig for.
– Jeg merker stor forskjell på søvnkvaliteten før og nå, og tenker det er viktig for flysikkerheten. Mannskapet har også eget treningsrom, kjøkken for felles kokkelering og måltider, og en stue med fantastisk utsikt.
– På andre baser er stolene snudd mot TV-en, men her setter vi oss med kaffen og ser på fjellene og fjorden. En gang så jeg faktisk hval, forteller Kleppe. Ingen av dem er sikre på at det stemmer, det som sto i Akuttmagasinets forrige basesak hvor kollegaene i Førde hevdet å ha den beste basen. De mener Ålesund er en god konkurrent:
– Vi som jobber her er veldig glade i basen vår, og i naturen og menneskene her. En ting er i alle fall sikkert: Vi har den beste utsikten! avslutter Ulvestad.
